Til hovedinnhold

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom og kartlegging

God kartlegging er nødvendig grunnlag for god tilrettelegging. Har du møtt en elev med TS, har du møtt bare én. Ingen er like. En grundig og presis kartlegging av de sterke sidene og ressursene, så vel som vansker og utfordringer, vil være en nødvendig forutsetning for å skreddersy gode pedagogiske tiltak.

Relasjonen kommer først

Når man skal kartlegge en elevs utfordringer og behov for tilrettelegging, er relasjonen mellom den voksne og eleven ekstra viktig.

Både barn i barnehagen og elever i skolen har rett til å bli hørt i situasjoner som omhandler dem, og det å hente ut barnets/elevens stemme er lovpålagt.

De fleste elever er avhengige av en trygg og god relasjon til den voksne for å kunne fortelle om hvordan de har det, spesielt når noe er vanskelig. En god voksenrelasjon påvirker også elevens stressnivå. Det er derfor nødvendig å bygge relasjon til eleven før man starter med kartleggingen. En måte å gjøre dette på er å møte eleven på en arena der eleven er trygg, og å ta utgangspunkt i elevens interesser og sterke sider.

Å møte eleven med en oppriktig interesse for det han/hun er opptatt av og god på, gir eleven trygghet, og fører til opplevelsen av å være sett, hørt og tatt på alvor. Ofte vil det også være nødvendig å benytte elevens interesser og sterke sider i det pedagogiske arbeidet.

Det er ofte nødvendig å møte eleven flere ganger og jobbe systematisk med å bygge relasjon før man kan foreta kartleggingen.

Hva bør kartleggingen omfatte?

Tics-kartlegging

Hvilke tics er forstyrrende for læring og det sosiale? Hva slags tics, hvor alvorlige eller plagsomme de er, hvor lenge tics har vedvart, historikk med skiftende mønster, gode og dårlige perioder, situasjoner som henholdsvis øker og minimerer tics, opplevelser av forutgående sensoriske fornemmelser eller trang. Hvordan tics har vært tolket i omgivelsene, for eksempel hvordan foreldrene og lærerne har tolket dem (som «uvaner», «for å få oppmerksomhet», somatiske plager, eller liknende). Denne kartleggingen går ut på å intervjue foresatte og lærere samt eleven selv. Den bør omfatte historikk og utviklingen fra den tidsperioden man begynte å merke at noe var spesielt. Kartleggingen suppleres av utfylling av et screeningskjema eller en sjekkliste for tics, som det finnes flere varianter av.

Dersom vanskene synes å være mer sammensatte, det vil si at foreldrenes eller lærernes bekymringer dreier seg om mer enn bare tics, blir det viktig å kartlegge også dette nærmere. Er det bekymringer knyttet til uoppmerksomhet (konsentrasjonsvansker), vansker med impulskontroll og/eller aktivitetsnivå, bør en hypotese om ADHD kartlegges nærmere. Er det symptomer på tvang, bør det kartlegges for OCD. Er det vansker med atferd, for eksempel trass, utagering og raserianfall, bør det gjennomføres en funksjonell atferdsvurdering. Hvilke settinger og situasjoner, eller reaksjoner fra omgivelsene, trigger og opprettholder problematferden? Kan det være psykiske (internaliserte) vansker, som angst og/eller depresjon, er dette aktuelt å se nærmere på. Er det mistanke om lærevansker, bør dette kartlegges, blant annet gjennom kognitive tester. Det er viktig for å fange opp bakenforliggende evneprofil – sterke så vel som svakere funksjoner. En bred kognitiv kartlegging omfatter verbale evner så vel som nonverbale evner og dessuten støttefunksjoner som hukommelse og bearbeidingstempo. Når eleven strever i norsk eller matematikk, blir det i tillegg aktuelt å gjennomføre spesifikke tester for lesing (avkoding, leseforståelse), skriving (skrivemotorikk, staving) og/eller matematikk (forståelse, ferdigheter og problemløsning). Dette kan også inkludere kartlegging/testing av motorikken, spesielt visuell-motorisk integrasjon (øye-hånd-koordinasjon), fordi dette vil ha stor betydning for blant annet skrivevansker, som er kjente vansker hos elever med TS.

Noe av denne kartleggingen bør kunne gjennomføres på skolenivå. Blant annet vil PPT vanligvis ha kompetanse og kartleggingsverktøy til å gjennomføre dette. Øvrig kartlegging er det naturlig at spesialisthelsetjenesten (i hovedsak BUP) gjennomfører.

Retningslinjer for utredning og behandling (metodebok)

Side 5 av 8