Tourettes i barnehagen

Barn i barnehagealder kan ha forbigående tics. Tics er ufrivillige, raske og plutselige bevegelser eller lyder. Ved å være oppmerksom på vanskene kan man hjelpe tidlig.

Illustrasjon: Barn med ulike uttrykk og bevegelser. Ill: Colourbox.
Barn med tics: Tics kan se ut som naturlige bevegelser eller uvaner og er ikke alltid lett å forstå. Illustrasjon: Colorbox

For barn er det relativt vanlig å ha tics i barnehagealder som er forbigående. Rundt 25 prosent av alle barn har tics i kortere perioder. Tics er ufrivillige, raske og plutselige bevegelser eller lyder og vanlige eksempler på enkle tics er øyeblunking, ansiktsgrimaser eller kremting/snufsing. Også mer sammensatte bevegelser og lyder som ulike armbevegelser, å hoppe, å rulle med magen, å si bestemte ord eller fullstendige setninger kan være tics. Hos noen barn er ikke tics bare forbigående, de fortsetter å ha både motoriske og vokale tics (våre nettsider) og får diagnosen Tourettes syndrom senere.

Oppdage vansker knyttet til Tourettes syndrom i barnehagen 

Det er uvanlig at barn får en Tourettes diagnose før skolestart. I Norge er gjennomsnittsalderen ni år når diagnosen Tourettes syndrom stilles. Bekymringer og spørsmål knyttet til tilstanden kan være til stede hos foreldre og personale allerede i barnehagen, for eksempel knyttet til uvanlige bevegelser som rykninger eller lyder. Eller det kan være spørsmål om uro, vansker med å regulere følelser, motoriske vansker eller sansevarhet. Barn som tidlig vekker bekymring knyttet til sin utvikling har gjerne flere vansker samtidig. Det er viktig med en helhetlig tilnærming til disse sårbare barna med fokus på både vansker og deres styrker og ressurser. For å sikre god utvikling er det viktig med tidlig innsats. Med tidlig innsats mener vi å kartlegge bekymringer og vansker slik at forebyggende og kompenserende tiltak kan settes inn. Kunnskap om ticslidelser og Tourettes syndrom er ett av disse tiltakene.

Det vanligste symptomet på Tourettes syndrom er vedvarende tics - både motoriske og vokale. Tics er ikke alltid lett å se eller forstå for voksne nær barnet. Tics kan komme og gå, de kan forandre seg og de kan erstattes av andre tics. I noen situasjoner vises mange tics, mens i andre er de fraværende. Av erfaring vet vi at situasjoner med spenning eller stress kan gi mer tics, for eksempel å glede seg til noeeller være engstelig. I andre situasjoner, som krever barnets konsentrasjon, kan tics forsvinne. Hos barn i barnehagealder er det mest vanlig med enkle tics som starter i hoderegionen og som kan utvikle seg til resten av kroppen.

Eksempler på vanlige tics
• øyeblunking
• rykninger i panne eller nese
• snufsing
• harking

Studier knyttet til Tourettes syndrom viser at de fleste barn med diagnosen også har andre tilleggsvansker.. De vanligste tilleggsvanskene er ADHD, angstlidelser, ulike lærevansker og tvang. I mange tilfeller har bekymringer knyttet til disse tilleggsvanskene startet i barnehagealder.

Oversikt over vanlige vansker knyttet til ticslidelser og Tourettes syndrom i barnehagealder

Urolignende adferd

Så mange som 50 prosent av barn med Tourettes syndrom i Norge har ADHD som tilleggsdiagnose når de er tolv år. Ofte har uroen og konsentrasjonsvanskene vært fremtredende først og deretter oppstår flere tics, både motoriske og vokale. I tillegg til uro kan barnet også ha vansker med konsentrasjon og styrende kognitive funksjoner, som evnen til å planlegge, gjennomføre oppgaver og regulere følelser. Vansker med dette kan igjen føre til stress og utfordrende adferd.

Vansker med å regulere følelser

Barnet kan fremstå som lite fleksibelt og være vanskelig å lede. Særlige vansker er knyttet til overganger mellom hjem - barnehage eller mellom ulike aktiviteter i barnehagen. Samspill med andre barn i lek kan være krevende.

Særlig sansevarhet

Det vil si at barnet reagerer annerledes og enten sterkere eller svakere enn andre barn på ulike sansestimuli i omgivelsene. Eksempler på dette er lyder som kan oppleves som smertefulle, lys som oppleves ubehagelig, eller varhet for ulike klær på kroppen. Denne type sensitivitet gjør at mange barn opplever ubehag og stress i hverdagen uten å helt kunne forstå eller formidle hva som er vanskelig. Barn med slike vansker kan vise frustrasjon og/eller tilbaketrekking. Vanskene er så store at de kan være til hinder for sosial deltakelse og læring.

Forsinket motorisk utvikling

Barnet viser umoden eller forsinket utvikling knyttet til motorisk utvikling. Både grovmotoriske og finmotoriske vansker vises ofte i barnehagealder.
Studier av Tourettes syndrom i tidlig barndom viser at det gjerne er de vanlige tilleggsvanskene til Tourettes som ADHD, ulike lærevansker eller angst som vekker den første bekymring, mens tics observeres senere. Studiene viser betydningen av en helhetlig kartlegging og tiltakstenkning allerede i barnehagen

Tidlig innsats i barnehagen

Vi kan ikke med sikkerhet vite om barnets tics eller vansker vil vedvare, men å ta bekymringer knyttet til sårbare barn på alvor og tilrettelegge for gode utviklingsmuligheter er alltid viktig. Det viktigste voksne i barnehagen kan gjøre er å tilrettelegge og forebygge adferd som vekker bekymring. I mange tilfeller vil gode allmennpedagogiske tiltak for alle i barnehagen kunne ivareta barnets behov.

Sentrale områder å jobbe med:

• Styrke barnets relasjoner til andre barn og voksne i barnehagen
• Gjøre hverdagen og aktiviteter forutsigbare og strukturerte
• Tilrettelegge for gode mestringsopplevelser og et trygt miljø
• I noen tilfeller vil det også være nødvendig med individuelle tiltak i tillegg: Kartlegg ulike tics og finn ut Hvor mye og i hvilke situasjoner de oppstår. En slik kartlegging kan være nyttig i vurdering av om tics er forbigående eller vedvarende og bidra i tilrettelegging av aktiviteter.
• Tilrettelegg situasjonen slik at barnets tics i mindre grad forstyrrer barnet selv og omgivelsene. Det er viktig å huske på at tics er ufrivillig og i liten grad kan styres.
• Ha gode pauser. Har barnet mye tics kan han/hun lett bli sliten. Et godt tips er å ha hyppige pauser mellom aktiviteter, og gjerne legge til rette for kroppslig bevegelse.
• Kartlegg stressfaktorer. Hvilke forhold påvirker adferden negativt? Kjente eksempler som kan skape stress er mye lyd og inntrykk, forandringer i planer, når barnet er veldig sliten eller sulten, tidspress med mer. Det er store individuelle forskjeller, og dette må utforskes for hvert enkelt barn.
• Ta utgangpunkt i barnets sterke sider og interesser når du å tilrettelegger for gode mestringsopplevelser.
• Etabler et godt samarbeid med foreldre. Gjensidig informasjon om dagsform er nyttig. Lag en felles plan som skal brukes i utfordrende situasjoner.

Det kan være krevende for personalet i barnehagen å kartlegge bekymringer og finne ut hvordan de skal tilrettelegge på egenhånd. I samarbeid med foreldrene kan barnehagen søke råd og hjelp i kommunen.

Lesetips