Hva er utviklingshemming?
Utviklingshemming
Utviklingshemming kalles psykisk utviklingshemming i diagnosesystemet. Diagnosen bør settes i spesialisthelsetjenesten. Tre kriterier må oppfylles for å få en utviklingshemmingsdiagnose:
- Tilstanden oppstår i løpet av utviklingsalderen, som hittil er forstått som inntil fylte 18 år. I diagnosesystemet som innføres i løpet av de kommende årene (ICD 11), er utviklingsalderen definert frem til fylte 22 år.
- Adaptive ferdigheter (tilpasningsevne) er reduserte.
- Kognitive funksjoner er reduserte, det vil si menneskets evne til sanseoppfattelse, oppmerksomhet, hukommelse og logiske evner, problemløsning og språk.
Utviklingshemmingsdiagnosene er gradert i lett, moderat samt alvorlig og dyp.
I tillegg får noen en uspesifisert utviklingshemmingsdiagnose. Det kan gjelde om utredningen skjer i tidlig alder, eller det er usikkerhet om funksjonsnivået.
Voksne mennesker med
- lett utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som sammenliknes med barn i barneskolealder
- moderat utviklingshemming forventes å ha en tilpasningsevne og forståelse som barn i overgangsperioden mellom barnehage og skole
- alvorlig eller dyp utviklingshemming vil ha behov for tilpasninger som på noen måter kan likne på tilbud til barn under skolepliktig alder
Alle mennesker har likevel erfaring tilsvarende sin egen alder.
Ved riktige tilpasninger kan mennesker med utviklingshemming utvikle seg, lære, trives, ha en god livskvalitet og bidra i samfunn og fellesskap.
Side 2 av 4