Til hovedinnhold

Tiltak og tilrettelegging for elever med utviklingshemming

Pedagogisk tilrettelegging

Lett grad av utviklingshemming

Læreplanens mål er i stor grad aktuelle for elever med lett grad av utviklingshemming. Det vil være nødvendig å gå litt saktere frem, repetere mer, og redusere vanskegrad.

Det å undervise denne elevgruppen betyr at du trenger forsikre deg om hva de har forstått og hvordan de forstår det de lærer. De vil ha behov for hjelp til å kople ny kunnskap til det de allerede forstår. Ofte vil det være gunstig med mange og varierte repetisjoner. Det vil støtte læringsutbyttet å bruke mange veier til å nå læringsmålene. Å snakke om det som skjer i undervisningen hjelper eleven å huske og gir bedre utbytte av undervisningen. I grunnskolen kan lek og bevegelse, bruk av bilder og film og annet som aktiviserer eleven ha stor betydning. Abstrakt læring vil være vanskelig.

Dersom det undervises på tradisjonell måte med skolebøker, tavle- og kateterundervisning kan eleven se ut til å ha tilegnet seg læring, og gjenkalle deler av undervisningen. Likevel vil dette ofte glemmes raskt, og være lite nyttig i lengden. Aktiv bruk av eksempler knyttet til eget liv, praktiske oppgaver og redusert tempo i undervisningen vil være mer nyttig. De fleste vil oppnå funksjonelle lese- og skriveferdigheter ved god undervisning. Språket som brukes vil ofte ha et mindre ordforråd og fungerer best om det er mest mulig konkret og enkelt.

Mange med lett utviklingshemming har gode forutsetninger for å delta aktivt i sosiale sammenhenger. Mange har sosiale eller emosjonelle ferdigheter som en styrke. Kompliserte sosiale forhold kan de behøve forklaringer på. Mange kan bruke litt lengre tid enn andre for å prosessere læring og sosiale situasjoner. Som voksne forventes mennesker med lett utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 9-12 år.

Moderat grad av utviklingshemming

Barn og elever med moderat grad av utviklingshemming vil ofte ha tilleggsvansker av motorisk eller medisinsk art. Mange vil ha behov for alternativ- eller supplerende kommunikasjon, for eksempel i form av håndtegn og bilder i tillegg til en kommunikasjonspartner som tolker og setter ord på personens observerbare uttrykk. Undervisningen trenger å være konkret, og ny læring må knyttes direkte til personens opplevde erfaringsverden. Praktisk læring, der en for eksempel arbeider med prosjekter som handler om å lage noe eller reparere noe, kan fungere godt. Undervisningen bør støtte elevenes opplevelse av sammenheng og mestring av egne livsutfordringer.

Sosialt vil personer med moderat utviklingshemming ha glede av fellesskap bestående av andre med utviklingshemming i tillegg til familie og andre nærpersoner. De har behov for omsorg og støtte i et livslangt perspektiv. Som voksne forventes mennesker med moderat utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 6-8 år.

Alvorlig grad av utviklingshemming

Undervisning av mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming stiller store krav til en god relasjonell og kommunikativ tilnærming. Elevens forståelse og kommunikasjonsferdigheter må kartlegges, og det vil være nyttig med alternativ- og supplerende kommunikasjon. Det viktigste kommunikasjonsverktøyet er likevel nærpersonene som kjenner elevene godt. Alvorlig utviklingshemming forekommer ofte sammen med andre funksjonsnedsettelser, sykdom eller tilstander. Læringen bør være aktivitetsbasert, og mål i opplæring kan hentes fra alternative opplæringsmål i Utdanningsdirektoratets veileder, som for eksempel kommunikasjon, nærhet og samhørighet, verdsatte sosiale roller, egenomsorg og praktiske ferdigheter. Heller enn å dele undervisningen inn i tradisjonelle skolefag bør læringsmålene virke gjennomgripende i skolehverdagens rutiner og aktiviteter.

Elevene vil trenge hjelp til å legge til rette for et sosialt fellesskap og gode relasjoner. Tett oppfølging og veiledning i sosiale situasjoner er nødvendig og vil kunne gi gode resultater, nære og langvarige relasjoner og godt grunnlag for vekst og utvikling. Lek, spill, fysiske aktiviteter og turer er fine arenaer for fellesskap og vennskap. Tilrettelagte arenaer kan gi gode betingelser for at personene opplever fellesskap og vennskap. Som voksne forventes mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming å ha en liknende forståelse som barn på 3-6 år.

Dyp grad av utviklingshemming

Undervisning av disse elevene bør ta utgangspunkt i aktiviteter som er valgt på bakgrunn av elevens interesse og funksjon. I tillegg vil skoledagen inneholde rutineaktiviteter som måltider, stell og fysisk stimulering. De fleste vil ha tilleggsproblematikk. Læringsutbyttet av aktivitetene kan måles ved å bruke alternative opplæringsmål fra Utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning og evaluere ut fra elevens engasjement og aktiv deltakelse. Kognitiv kapasitet er ofte svært redusert, og for å være tilgjengelig for læring er det behov for et oversiktlig sanseinntrykksbilde. Nærpersoner som kjenner barnet/eleven kan tolke og bekrefte uttrykkene som vises med kropp og lyder, og slik fremme kommunikative ferdigheter. Mange kan ha utbytte av kommunikasjonsstøtte ved hjelp av tegn eller bilder. Først og fremst vil dette ha betydning for å motta informasjon, i mer begrenset grad for å uttrykke seg. Læringsmiljøet må skreddersys for å fremme nærhet, turtaking og lek, utforsking og fellesskap. Musikkterapi, fysmus (fysioterapi & musikkterapi) og sensoriske aktiviteter er ofte meningsfulle læringsaktiviteter som kan skje i fellesskap med andre. Undervisningen må støtte elevens opplevelse av trygghet og tilhørighet. Mange vil ha behov for noe hvile på dagtid.

Sosiale arenaer som er tilpasset mennesker med dyp utviklingshemming finnes i mange kommuner. Å legge til rette for fellesskap kan bety å møblere for at alle skal oppholde seg i samme rom, og delta i felles aktiviteter der det er mulig. Som voksne forventes mennesker med dyp utviklingshemming å ha en ha en liknende forståelse som barn under 3 år.

Side 3 av 10

Deltakelsesfokusert IOP

Laste ned et veiledningshefte og en IOP-mal som kan brukes av pedagogiske team som skal lage individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever med omfattende og kombinerte lærevansker.