Språkvansker kan arte seg forskjellig fra manglende mulighet til å uttrykke seg ved tale eller skrift til å miste stemmen eller at ordene sitter fast. Språkvansker kan også føre til større eller mindre vansker med å lese eller forstå hva andre sier.
Språkvansker kan være medfødte eller kan oppstå som følge av sykdom eller skade i hjernen. 3-5 % av alle barn har medfødte språkvansker. Det vil si at de har problemer med å utvikle språk og/eller tale på vanlig måte. Det er en skjev kjønnsfordeling med overvekt av gutter i forhold til jenter som har språkvansker. Dysleksi eller spesifikke lese- og skrivevansker er betegnelser som brukes om vansker med lesing og skriving som ikke skyldes mangel i opplæringen eller svikt av emosjonell eller evnemessig art. Ca 70 % av barn som har språkvansker i førskolealder får konstatert dyslektiske vansker i forbindelse med lese- og skriveopplæringen. En regner med at 2-5 % av befolkningen har dysleksi. Når det gjelder lese- og skrivevansker samlet, regner en med en forekomst på ca. 15 %. En regner med at ca 5000 personer årlig får språkvansker (afasi) etter sykdom eller skade i hjernen. Dette er personer som tidligere har hatt et normalt språk. Den vanligste årsaken er hjerneslag.
Talevansker kan være både funksjonelt og organisk betinget. De omfatter vansker med talerytme, tempo, taleflytbrudd, pust og stemmekvalitet. Betegnelsen taleflytvansker blir brukt som fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale. Stamming karakteriseres ved gjentagelser av stavelser og/eller språklyder, forlengelse av lyd- og artikulasjonsstilling og stans i stemmeproduksjon. Løpsk tale er en mer omfattende vanske. I tillegg til å være en taleflyt- og tempovanske kan løpsk tale påvirke både lydsystem, setningsstruktur og språkbruk.
Stemmevansker kan forårsakes av sykdom, skade eller forstyrrelse i alle deler av taleapparatet. Vanskene deles i to hovedgrupper: organiske og funksjonelle stemmevansker Organiske stemmevansker kan skyldes medfødte uregelmessigheter, vevsforandringer i strupen eller skader i muskulatur eller nervebaner til strupen. Funksjonelle stemmevansker kan være forårsaket av misbruk/feilbruk av stemmen. Det er ingen klare grenser mellom organiske og funksjonelle stemmevansker. Personer i yrker som krever mye stemmebruk (f.eks. prester og lærere), er mer utsatt for slike vansker enn andre.
Stemmevansker som følge av laryngektomi er kirurgisk fjerning av strupehodet. I de aller fleste tilfellene skjer dette på grunn av kreft.
Leppe- kjeve- ganespalte er betegnelsen som brukes om en spalte i munnregionen. Tidlig i fosterutviklingen skjer sammensmeltningen av de segmentene som danner overleppe, kjeve og gane. I noen tilfelle skjer det en ufullstendig sammensmeltning, og barnet blir født med en spalte. Spaltetypene kan være forskjellige.
En person kan ha en isolert tale- stemmevanske, eller den kan være knyttet til språkvanske. Språkvanskene kan være en følge av eller en del av en mer omfattende funksjonsforstyrrelse. Ofte er språkvansken sammensatt. En afasirammet kan f.eks. ha stemmevansker, stamming eller dysartri i tillegg til afasi.
Statped deler vanskene inn i ulike kategorier:
- Afasi: ervervet språkforstyrrelse
- Dysleksi: lese- og skrivevansker
- Leppe- kjeve-ganespalte (LKG)
- Spesifikke språkvansker
- Stemmevansker inkludert: laryngektomi, munnhuleopererte, dysartri
- Taleflytvansker: stamming, løpsk tale
Du kan også lese mer på Institutt for lingvistiske og nordiske studier som har laget nettstedet Språkvansker.
Foreldre er barnas viktigste ressurs, og ved å støtte og utvikle deres kunnskaper og ferdigheter vil man også styrke utviklingsmulighetene hos barn og unge med spesielle behov. Bli med i programmet «Foreldre som ressurs», der du kan lære mere om hvordan man kan samarbeide med foreldre som har barn med språkvansker
Genuin og ektefølt omsorg for personer med afasi og deres pårørende har vært en rød tråd i Eli Qvenilds yrkesaktive liv siden hun var ferdig utdannet logoped i 1972. Den innsats hun har gjort innenfor afasifeltet, strekker seg langt utenfor det man kan forvente av normal arbeidsinnsats. Eli Qvenild er og har vært høyt verdsatt av sine kollegaer i Statped, av logopeder ute i den enkelte kommune, og ikke minst av personer med afasi og deres pårørende.
Afasi (språkvansker etter en skade i hjernen) rammer uten forvarsel, og fører ofte til sosial isolasjon. Deltakelse på ulike samfunnsarenaer blir vanskelig. Å treffe andre i samme båt oppleves derfor som godt og lærerikt, både for den rammede og de pårørende. Afasiteamet i Statped sørøst arrangerer ukeskursene Afasitreff.
Lommebokhistorien er en gjenfortellingstest ment for bruk på ungdom og voksne som en del av en bredere kartlegging av en mulig løpsk tale. Testen kan avdekke viktige aspekt ved taleflytvansken.
Hva er egentlig afasi? Og hvordan preger afasi hverdagen? I Afasiforbundets film, kalt "Afasihverdag", møter du Ole Henrik, Jan Ivar og May Britt. De har alle afasi, og sammen med noen av sine familiemedlemmer forteller de åpenhjertig om sine erfaringer fra å rammes av - og leve med - afasi.