Komme i gang med taktil kommunikasjon  

For barn med kombinert sansetap eller døvblindhet kan talespråk og visuelt tegnspråk være utilgjengelig. Kroppslig-taktil kommunikasjon, gjennom berøring og bevegelse, gir barnet mulighet til å uttrykke seg og dele erfaringer. 

Kroppslig-taktile uttrykk kan være taktile tegn, gester, bevegelser, endringer i muskelspenning, pust eller posisjonering. Det kan være at barnet mimer en opplevelse, tar seg på eller henviser til et sted på kroppen. Uttrykkene er ofte formet av barnets egne tanker og erfaringer, og varierer fra barn til barn. Når man kommuniserer kroppslig-taktilt, kan de samme uttrykkene ha ulik betydning i ulike situasjoner. 

Hvordan kan vi forstå kroppslig-taktile uttrykk? 

Mange barn opplever å bli feiltolket fordi uttrykkene ikke ligner dem vi vanligvis ser hos seende og hørende barn. Taktile og kroppslige uttrykk får først mening når de forstås i lys av barnets erfaringer, situasjonen her og nå, og samspillet med andre. Her er noen eksempler: 

Eksempel: Barnet trommer lett med fingrene mot bordet. 

Uten kontekst: Kan se ut som rastløshet. 

I kontekst: Barnet har spilt tromme tidligere på dagen. Bevegelsen kan være et minne, et ønske om å fortsette aktiviteten eller ønske om å snakke om det det har opplevd. 

Eksempel:  Barnet snur hodet og kroppen bort fra en aktivitet. 

Uten kontekst: Kan tolkes som motstand. 

I kontekst: Barnet viser at det trenger pause eller skifte av aktivitet 

Eksempel: Barnet gjentar en bestemt bevegelse med hånd eller kropp. 

Uten kontekst: Kan oppfattes som tilfeldig eller repetitiv atferd. 

I kontekst: Bevegelsen ligner den barnet brukte tidligere i en lek eller aktivitet. Det kan være et initiativ til samspill eller ønske om å gjenta noe kjent. 

Eksempel: Barnet tar seg til brystet eller magen. 

Uten kontekst: Kan oppfattes som selvstimulering. 

I kontekst: Barnet kan vise til en kroppslig opplevelse, som latter, spenning, ubehag eller en sterk følelse knyttet til noe som nettopp har skjedd. 

Eksempel: Barnet gjentar samme hoppende bevegelse ved sandkassen i barnehagen. 

Uten kontekst: Kan tolkes som stereotyp atferd. 

I kontekst: Barnet lekte tidligere med huske og kjente rytmisk bevegelse. Bevegelsen kan være barnets måte å gjenkalle eller dele opplevelsen på. 

Hva kan du gjøre for å forstå barnets uttrykk? 

Utfordringer i starten – og hva kan hjelpe 

Det er vanlig å møte utfordringer når man begynner med taktil kommunikasjon. Nedenfor beskrives noen vanlige situasjoner og enkle råd for hvordan de kan møtes. 

Barnet vil ikke at noen tar i hendene 
Bygg trygghet gjennom gode, rolige taktile opplevelser. Legg gjerne din hånd under barnets hånd når dere utforsker noe sammen. Da kan barnet selv styre hvor mye det vil delta. 

Barnet tar lite initiativ 
Se etter det som motiverer barnet. Observer hva barnet liker å gjøre, hvilke leker eller aktiviteter som vekker interesse, og bruk dette som utgangspunkt for samspill. 

Barnet har spasmer eller ufrivillige bevegelser 
Finn situasjoner der barnet er mest rolig og tilgjengelig, og start der. Det kan være lettere å kommunisere i noen sammenhenger enn i andre. 

Taktil kommunikasjon føles uvant 
Taktil kommunikasjon er ofte nytt for både barnet og de voksne. Det er normalt at det tar tid. Tålmodighet, forståelse og felles støtte rundt barnet er viktig i oppstartsfasen. 

Det viktigste i taktil kommunikasjon er relasjonen og tryggheten mellom barnet og den voksne. Uten trygghet blir det vanskelig å skape mening gjennom berøring. Taktil kommunikasjon handler først og fremst om å være sammen på barnets premisser. 

To personer som bruker snakkehender og lyttehender. De holder en hånd på hverandres bryst, som er tegnet for hyggelig.

Utvikling av kroppslig-taktil kommunikasjon

I dette e-læringskurset får du lære om hvordan kroppslig-taktil kommunikasjon utvikles gjennom sosialt samspill.