Aktivitetsbank
Aktivitetsbanken består av korte filmer og illustrasjoner som viser hvordan aktiviteter og øvelser kan tilrettelegges for elever med synsnedsettelser.
Om aktivitetsbanken
I denne aktivitetsbanken finner dere forslag til inkluderende aktiviteter som kan fungere godt for alle elever. Øvelsene kan brukes som idéer til hvordan kroppsøvingsundervisningen kan tilrettelegges for elever med synsnedsettelser.
Når du skal planlegge og gjennomføre undervisning i denne aktivitetsbanken bør du også:
- kjenne elevens synsfunksjon og behov
- gi tydelig og konkret instruksjon
- bruke kontraster, tilpasset utstyr og gode lysforhold
- sikre trygg forflytning og ryddig gymsal
Eleven kan trenge ekstra tid, repetisjon, taktil veiledning og alternative måter å lære bevegelser på. Parallelle aktiviteter kan være nødvendig ved krevende øvelser, som ballspill. Aktiviteter kan gjerne organiseres i små grupper, pararbeid eller stasjoner.
Ledsagerrollen er viktig for trygghet og kommunikasjon, særlig ved høyt tempo og ukjente aktiviteter.
Øvelser
Oppvarming
Når klassen skal ha oppvarming, får eleven bedre oversikt og et fast holdepunkt dersom individuelle øvelser gjennomføres på en matte.
Det er effektivt og energibesparende for eleven at øvelsene gjennomføres på ett sted, samt at eleven unngår å støte borti medelever.
Gjenta gjerne samme oppvarmingssekvens over tid. Det gir forutsigbarhet og større mulighet for mestring.
Styrke
På grunn av sammenfall i overkroppen har eleven behov for å styrke muskulaturen i nakken og øvre del av ryggen. Videoen nedenfor viser eksempler på noen styrkeøvelser med strikk og medisinball.
Diagonalstrekk styrker muskulaturen på bakside lår, setemuskulatur, bakre skulder og øvre rygg/nakke.

Rygghev styrker muskulaturen i korsrygg, bakre del av skulder og musklene mellom skulderbladene.

Balanse
Når eleven gjør yogaøvelsen «treet», kan tærne på den bøyde foten plasseres på gulvet for ekstra støtte. Hvis øvelsen blir for enkel, kan foten plasseres lenger opp og armene strekkes over hodet. Alternativ kan veggen brukes som støtte.

Bosuball kan også brukes ved balanseøvelser, for eksempel slik som i videoen nedenfor.
Bevegelighet
Elever med synsnedsettelser kan få muskelspenninger i store deler av kroppen. De beveger seg ofte med “bremsene på” da de mangler oversikt over omgivelsene. De har derfor ekstra behov for bevegelighetstrening og tøyningsøvelser.
Øvelsen «engelen», som demonstreres i videoen nedenfor, gir god bevegelighetstrening.
«Omvendt V» er en annen god tøyeøvelse:

Universalstrekk er en fin øvelse som tøyer rygg, hofte og bryst:

Avspenning og pusteøvelser
Avspenning kan bidra til å redusere muskelspenninger, hodepine, energiløshet, indre uro og smerter. Videoene nedenfor viser eksempler på avspenningsøvelser.
Nedenfor finner du videoer som viser ulike pusteøvelser som kan brukes som avspenning, for eksempel på slutten av en kroppsøvingstime. Noen av øvelsene kan også brukes som aktiviteter i klasserommet.
En god pusteøvelse for avspenning er å ligge på ryggen med en hånd på magen og en hånd på brystet. Her skal elevene fokusere på å kjenne at magen og brystet hever og senker seg på inn- og utpust. Pusten kan være kort i starten, men etter noen repetisjoner vil elevene kunne kjenne at pusten blir lengre og dypere. Videoen nedenfor viser hvordan dette kan gjøres.
Her er noen flere eksempler på pusteøvelser som er produsert i forbindelse med folkehelseprosjektet Livet&sånn
Aktiviteter
Pararbeid kan bidra til trygghet, mestring og oversikt for eleven. Medeleven vil fungere som ledsager, noe som gjør behovet for en voksen ledsager mindre.
I videoene under vises eksempler på ulike aktiviteter som kan gjøres i par.
Nedsatt tempo i stafettene vil gi eleven bedre oversikt og større mulighet for å holde samme tempo som medelevene. For å redusere tempoet i forflytningen kan man for eksempel samarbeide to og to, krabbe i stedet for å løpe, eller frakte en gjenstand på hodet eller mellom to eller flere elever.
Poengleken er eksempel på en stafett som kan fungere godt. Reglene i leken forklares i videoen nedenfor.
Øvelser med fallskjerm kan bidra til å fremme fellesskap, samarbeid og mestring. For eleven gir fallskjermen et trygt holdepunkt og oversikt.
Bruk av fallskjerm gir rom for mange ulike øvelser som kan forbedre utholdenhet, balanse, koordinasjon og styrke muskulatur:
- bevege fallskjermen opp og ned
- lage små og store bølger
- legge en eller flere baller på fallskjermen, gjerne baller med bjeller
- gå eller løpe
- hinke eller hoppe
Goalball kan være en fin aktivitet for å vurdere eleven i lagspill. Goalball er et ballspill utviklet for personer med synsnedsettelser. Seende kan også delta, da alle benytter blindfold.
- Hensikten med spillet er å skåre mål ved at ballen passerer motstanderens målstrek.
- Ballen har bjeller slik at spillerne kan høre hvor ballen befinner seg.
- Spillet består av to lag med tre spillere på hvert lag.
- Spillerne er plassert i en trekant- formasjon, med en spiller foran og to spillere bak.

Les mer om goalball (aktivitetskassen.no åpnes i ny fane).
Klatring er en aktivitet som kan fremme koordinasjon, balanse, styrke, kroppsbevissthet og bevegelighet. Aktiviteten kan foregå både ute og inne, for eksempel i et tre, klatrevegg, buldrevegg, klatrestativ eller ribbevegg.
Det at aktiviteten skjer på et avgrenset område, gjør at eleven kun trenger å forholde seg til veggen og personen som sikrer. God dialog mellom eleven og den som sikrer kan bidra til økt mestring.
Stasjoner med ulike aktiviteter gir bedre oversikt for eleven. Det kan for eksempel være å dele inn i mindre grupper som plasseres i bassengets fire hjørner.
Velg aktiviteter som gir eleven god oversikt, som for eksempel «Hauk og due» i stedet for «Haien kommer».
Aktiviteter hvor elevene står i ring er også enklere å gjennomføre. Elevene kan for eksempel
- gå mot venstre
- gå mot høyre
- løpe i ring
- alternativ: annenhver elev ligger vannrett, de andre står
Slangen er en aktivitet der elevene står i rekke etter hverandre med hendene på skuldrene til eleven foran. Den første eleven er hodet på slangen, og skal forsøke å ta den siste i rekka (bite seg selv i halen). Den som får tak i halen, stiller seg bakerst og blir dermed halen. Nestemann blir det nye hodet.
Poengleken (se video under «stafetter») er en stafett bestående av fire lag som plasseres i hvert sitt hjørne av bassenget. På ei matte midt i bassenger er det plassert gjenstander som elevene skal hente og ta med tilbake til lagets hjørne. Laget som har hentet flest gjenstander, vinner.