Elevens forutsetninger
Elever med synsnedsettelser er ofte mindre fysisk aktive og har færre bevegelseserfaringer enn seende. Kunnskap hos laget rundt kan bidra til mestring og god motorisk utvikling.
For å tilrettelegge undervisningen i kroppsøving på en hensiktsmessig måte, er det viktig at læreren kjenner til elevens forutsetninger, og at eleven får mulighet til å uttrykke disse.
Elever med synsnedsettelser er ofte mindre fysisk aktive og har færre bevegelseserfaringer enn seende elever. Kunnskap og forståelse i omgivelsene, samt kompetent ledsaging, kan likevel bidra til mestring og god motorisk utvikling. Med god tilrettelegging kan eleven utvikle et godt bevegelsesmønster og få varierte bevegelseserfaringer.
I kroppsøvingsfaget benyttes ofte visuell informasjon og imitasjon i bevegelsesaktiviteter. Bevegelser og aktiviteter læres fortrinnsvis ved å observere læreren og medelevene. Dette kan gjøre det utfordrende for en elev med nedsatt syn å mestre aktiviteter på lik linje med seende medelever. Det vil også være vanskelig for eleven å
- oppfatte det som skjer på avstand
- se detaljer i bevegelsene
- registrere nivåforskjeller
Det er spesielt krevende i aktiviteter med høyt tempo med raske posisjonsendringer, for eksempel i sisten og ballspill. Det visuelle sansesystemet påvirker derfor elevens ferdigheter i bevegelse og lek.
Synet er en viktig sans for innhenting av informasjon. Det brukes blant annet til å skille gjenstander fra bakgrunnen, tolke avstander og planlegge kroppens stilling til omgivelsene.
Kombinasjonen av nedsatt syn og manglende fysiske erfaringer kan påvirke elevens motorikk. Dette vil kunne påvirke både elevens forutsetninger og behov for tilrettelegging.
Eleven kan få sammenfall av overkroppen på grunn av reduserte synsimpulser. Dette vil kunne føre til overstrekk i muskulatur i nakke og rygg. Eleven vil derfor ha behov for å styrke muskulaturen i nakken og øvre del av ryggen.

Elever som er blinde kan få sammenfall av overkropp. Det kan føre til kort brystmuskulatur. Eleven har derfor behov for å tøye brystmuskulaturen.
Eleven beveger seg ofte langsommere enn sine seende medelever fordi eleven trenger mer tid til å registrere og tolke omgivelsene.
Eleven vil kunne bevege seg raskere dersom aktiviteten gjennomføres på et jevnt underlag og med god ledsaging. Hvis eleven er svaksynt, kan bruk av kontraster være hensiktsmessig.
På grunn av manglende muligheter til å fiksere blikket, kan eleven ha utfordringer i balanseaktiviteter. Det er likevel viktig at eleven får utfordret sin balanse. Ved behov kan eleven støtte seg til en vegg eller ledsageren. Det kan også være nødvendig å øve på balanseaktiviteter i trygge og forutsigbare omgivelser.
Videoen nedenfor viser eksempel på hvordan balansen kan variere ved ulik synsfunksjon. Legg merke til at tempoet ofte reduseres med nedsatt syn.
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte bruker ekstra tid på å registrere og fortolke sanseinntrykk. Dette gjør det mer krevende å forstå hvordan øvelser som krever koordinasjon skal utføres.
Eleven vil derfor ha behov for mer tid til å lære øvelsene, og flere repetisjoner for at de skal bli automatiserte. Eleven vil også kunne ha behov for å lære øvelsene gjennom baning av bevegelsene (taktil veiledning med fysisk kontakt). Sammensatte bevegelser bør deles opp i sekvenser og læres del for del før de settes sammen til en helhet.
På grunn av manglende muligheter til å registrere egne og andres kroppsbevegelser, kan eleven ha en annen kroppsbevissthet enn sine seende medelever.
Eleven vil derfor ha behov for aktiviteter som fremmer forståelse av egen kropp og egen kropp i forhold til omgivelsene. For yngre elever vil dette for eksempel være aktiviteter som innebærer benevnelser av ulike kroppsdeler.
Elever med synsnedsettelser har færre erfaringer med raske og eksplosive øvelser. Dette kommer av at de mangler oversikt og trenger tid til å bearbeide sanseinntrykk. Utvikling av spenst henger nøye sammen med graden av egenaktivitet og eksplosivitet i muskulaturen. Mange blir derfor langsomme og stereotype i bevegelsesløsningene sine.
Eleven vil derfor kunne ha behov for å øve på aktiviteter med temposkifter og spenstaktiviteter i forutsigbare omgivelser.
På grunn av de synsmessige forutsetningene og mangelen på oversikt vil elever med blindhet kunne få nedsatt spenst i muskulaturen. Dette kan for eksempel gi utfordringer i aktiviteter som krever eksplosivitet.
Eleven vil derfor ha behov for øvelser som stimulerer til utvikling av muskelspenst. I slike aktiviteter er det ekstra viktig å legge til rette for forutsigbarhet slik at eleven opplever størst mulig grad av trygghet.
På grunn av nedsatt muskelspenst i deler av kroppen vil eleven kunne kompensere med økt muskelspenst i andre kroppsdeler. Dette kan medføre smertefulle muskelspenninger.
Eleven vil derfor kunne ha behov for bevegelighetstrening og avspenningsøvelser.
Nedsatt syn kan også påvirke elevens initiativ. Når klassen skal ha aktiviteter som innebærer samspill og sosial interaksjon, er det viktig å være klar over at eleven kan ha utfordringer med
- å holde oversikt
- høyt tempo
- store grupper
- høye krav til presisjon
Eleven kan bli passiv dersom undervisningen ikke er tilstrekkelig tilrettelagt, eller om eleven ikke har de nødvendige forutsetningene for å delta. Denne passiviteten kan misoppfattes og tolkes som mangel på interesse, motivasjon eller innsats. Dette kan være et tegn på at eleven har behov for mer informasjon, instruksjon eller en annen form for tilrettelegging.
Se aktivitetsbanken for forslag til aktiviteter og øvelser som tar hensyn til elevens motoriske forutsetninger.
Les mer om kroppsøving for elever med synsnedsettelser
-
Planlegging God planlegging av kroppsøvingstimene gir oversikt over behov for ressurser, ekstra bemanning og tilrettelegging av undervisningen.
-
Organisering Dersom eleven med en synsnedsettelse skal få et faglig og sosialt utbytte av kroppsøving, må det tilrettelegges slik at hen kan delta ut fra sine forutsetninger.
-
Ledsaging i kroppsøving Det er et mål at eleven utfører aktiviteter så selvstendig som mulig, men i mange tilfeller er eleven avhengig av ledsager for å mestre og oppnå målene om initiativ og innsats.
-
Tilrettelegging i svømming Med god tilrettelegging er svømming en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
-
Tilrettelegging i langrenn Med god tilrettelegging er langrenn en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
-
Aktivitetsbank Aktivitetsbanken består av korte filmer og illustrasjoner som viser hvordan aktiviteter og øvelser kan tilrettelegges for elever med synsnedsettelser.
-
Utstyr Denne listen gir eksempler på utstyr som kan benyttes. Aktiviteter til mye av utstyret finner du i aktivitetsbanken.