Betydningen av litteratur
Barn lærer ord ved å høre ord, og gjennom å bruke ord. Gjennom å lese kan du gi alle barn tilgang på et rikt og variert språk.
Forskning viser at lesing har klar innvirkning på senere lese- og skriveutvikling, men også på utvikling av empati, og sosial kompetanse. Litteraturen inneholder et rikere språk med flere ord og begreper enn man møter i hverdagssamtaler. Innholdet i bøker bidrar til mer enn å lære flere ord. Temaer i bøker kan gi ny kunnskap. Dette kan føre til interesse, undring og utforsking som de tar med seg inn i lek, aktivitet, samtaler og læring. Det betyr at litterære opplevelser kan bidra til mellom annet relasjonell, sosial, språklig og kognitiv utvikling.
Her er noen eksempler:
- Høytlesing legger grunnlag for samtaler og diskusjoner, og for å dele erfaringer
- Å lese gir innblikk i andres erfaringer, og kan bidra til å utvikle sosial kompetanse gjennom at de kan sette seg inn i andres situasjon, eller diskutere hva som skjedde
- Høytlesing er en hyggelig og sosial aktivitet
- Litteratur stimulerer til kreativitet, fantasi og lærelyst
- Litteratur stimulerer til fortellerglede og fortellerlyst.
Et ord: «Håndkle»
Veronica leser boken «Ryddetid» av Camilla Kuhn på en mor-barn-språkkafe. Hun deler om noe som skjedde:
Vi leser de første setninger «Ryddetid! Roper mamma». Boka er både på norsk og arabisk. Vi ser på bilder: Et hjem. Mamma, pappa, datter og sønn. Det er rotete der. Det er tydelig de trenger å rydde. Vi fortsetter å lese. «Det er ryddetid, men pappa og Jens vil heller dra i svømmehallen. Uheldigvis blir de oppdaget av lillesøster idet de prøver å snike seg ut. Mens Mamma ser på bagen de har pakket spør hun: «skal dere dra til svømmehallen nå?» og hun tar frem håndkleet og sier «Håndkleet er skittent!»
En mor på arrangementet sier «ordet håndkle er vanskelig å huske! Det er på en måte et ikke «viktig ord», derfor klarer jeg ikke å huske håndkle!» Hun sa det, og gjentok ordet «håndkle». De andre mødrene så på henne og nikket. Alle var enig i at dette ordet var vanskelig å huske.
«Kan dere lukke øynene og tenke på et håndkle da dere var små?» spør jeg.
Da de åpnet øynene igjen, så jeg en mor var tydelig rørt. «Hva tenker du på?» spurte jeg. «Jeg så meg selv på badet. Mamma holder meg med et håndkle i gullfarge», sier hun og klarer nesten ikke å snakke mer. «Åh!! Så rørende, så sterk» rekker jeg å si og hører «Jeg står oppå toalettsete og far dekker meg med et blått håndkle», «Jeg tenker på en strand og et håndkle», hører jeg en annen si.
Barna var med, noen satt på̊ gulvet på matter. Noen av barna krabbet. Det var et lite bord med ark og fargeblyanter hvor et større barn tegnet. De fikk opplevde oss rørte, nysgjerrige på hverandre. De fikk høre to språk i rommet. Vi satt og lo, og ble rørt også. Sammen skapte vi en avslappet atmosfære, med mye glede.
Ordet håndkle fikk plutselig en annen dimensjon. Ordet ble en døråpner til noe annet. Umulig å glemme dette ordet “håndkle” nå!