Verdsatte sosiale roller
Målområdet verdsatt sosial rolle betoner betydningen av å fremstå på en tydelig og positiv måte for andre.
Dette målområdet har tilknytning til målområdet «nærhet og samhørighet». Gode relasjoner utvikles når mennesker gjør ting sammen.
Å ha en verdsatt sosial rolle bygger identitet og bidrar til god selvfølelse. Opplevelsen av å bli verdsatt er dermed viktig når det gjelder psykisk helse og er et utgangspunkt for å kjenne seg trygg og motivert for læring. For å få en verdsatt sosial rolle i eget fellesskap og ute i samfunnet er det nødvendig med sosial kompetanse. Den enkelte trenger et sosialt handlingsrepertoar som gjør positiv samhandling mulig. Eksempler kan være «å vise oppmerksomhet», «vente på tur» og å «uttrykke takknemlighet eller støtte». Selvhevdelse- å kunne si fra når en opplever seg forbigått eller urettferdig behandlet- er også en del av den sosiale kompetansen. “Nei – dette er ikke greit” må feires som en ferdighet. Å si fra slik er mer sosialt akseptabelt enn å legge seg ned, slå eller bli unnvikende, noe som er vanlige reaksjoner.
Å dele glede over en interessant aktivitet er med å styrke en slik rolle blant andre mennesker.
Sosial kompetanse kan uttrykkes via tilsiktet kommunikasjon med andre eller via handlinger eller reaksjoner som andre oppfatter positivt. Eksempler på dette kan være å delta i lek og aktiviteter sammen med andre, hjelpe til, og å uttrykke positivitet ovenfor andre eller sammen med andre.
Pedagogisk arbeid for å gjøre elever verdsatte, handler om å legge til rette for at elevene positivt kan utfolde seg sammen med andre. I en gitt situasjon kan det for eksempel handle om at eleven får anledning til å bruke lærte kommunikasjonsferdigheter, slik at andre kan oppleve seg sett og forstått. Eller det kan handle om å ta i bruk lærte ferdigheter for å påvirke en sosial aktivitet på en konstruktiv måte. På skolen kan aktiviteter skreddersys slik at elever får anledning til å skinne, eller til å utfolde seg godt sammen med andre. Via avgjørelser om aktivitetenes innhold, elevenes posisjonering i forhold til hverandre, og voksnes støttestrategier for samhandling elever imellom, kan man hjelpe elever til å bli tydeligere og mer betydningsfulle for hverandre.
Mange har også erfart at deltagelse i faste oppgaver på skolen kan være med å styrke elevens sosiale rolle på skolen. En elev som kan være med å lage og å spandere vafler vil få en positiv «image». Det samme kan gjelde eleven som er med å kaste søppel, hente rekvisita eller skaffe varer til kjøleskapet.
Mina
Mina har alvorlig grad av utviklingshemming. Hun kan gå selv, kan snakke litt og kan pekeprate med tematavler. Mina blir mutt og stille når hun ikke får det som hun vil på skolen. Når hun blir sint sparker hun rundt seg og lager høye lyder. Lærerne til Mina forstår at hun trenger andre måter å uttrykke seg på. De anerkjenner at hun har behov for å uttrykke seg også om det hun ikke liker. I kommunikasjonsboken har Mina tegn for “vil ikke” og de viser Mina dette billedsymbolet når de forstår at hun ikke vil være med ut. “Du vil ikke ut!” bekrefter de og peker på symbolet. De bruker stemmen og følelsene for å vise at de forstår henne. Mina blir rolig og kjenner seg forstått. Etter repetisjoner i naturlige situasjoner gjennom hele skoleåret la de merke til at Mina så mot kommunikasjonsboken før de voksne rakk å peke, og ikke lenge senere så pekte Mina på bildet mens hun så på den voksne som var med henne. Mina hadde lært en sosial akseptabel måte å uttrykke sin misnøye på.
Mina hadde en oppgave på skolen. Det var å gå til rektors kontor med en skriftlig beskjed fra læreren. Det første skoleåret hadde hun en voksen med seg, men etter hvert kunne hun utføre oppgaven selvstendig. “Værsågod” sa Mina og rakte frem notatet til rektoren eller kontormedarbeideren. Posten ble mottatt og takket for. Mina utførte en oppgave som var viktig for fellesskapet og hun ble sett på som en ressurs i skolen.
Se også
-
Kommunikasjon Kommunikasjon er et hovedtema i pedagogisk arbeid med elever med dyp og alvorlig utviklingshemming.
-
Nærhet og samhørighet Kontakt med og tilhørighet til andre mennesker er et grunnleggende premiss for psykisk helse og trivsel.
-
Praktiske ferdigheter Målområdet «praktiske ferdigheter» handler om det vi kan kalle livsmestring.
-
Fysisk fungering Målområdet «fysisk fungering» handler om å utvikle eller opprettholde fysiske ferdigheter og å ha det best mulig i egen kropp.
-
Egenomsorg Egenomsorg handler om å gjenkjenne egne kroppslige og psykologiske behov, og å kunne sørge for at disse blir møtt.