Hvordan skape gode læringsfelleskap i matematikk?
Elever med matematikkvansker trenger på lik linje med andre elever undervisning som foregår i trygge omgivelser og med mulighet for å samhandle og samtale med andre.
Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i skolen og skal sikre at alle elever får mulighet til å utvikle sine evner. Elever med matematikkvansker vil ha positiv effekt av at undervisningen tilrettelegges i et læringsfellesskapet. Skolen har et ansvar for å gi nødvendig støtte, slik at alle elever får like muligheter til å mestre fagene.
Dette kan gjøres ved:
- å arbeide for trygge og inkluderende læringsmiljø
- å ha høye realistiske forventninger til alle
- å gjøre aktivitetene utfordrende for elever med ulike kompetanser
- å ta i bruk medeleveffekten når elever lærer av hverandre
- å gjøre visuelt og konkret materiell tilgjengelig som støtte til læring
Eksempler på relevante spørsmål når en tilrettelegger for inkludering:
- Hvilke forkunnskaper (begreper, erfaringer, hverdagssituasjoner) har elevgruppen innenfor aktuelt tema?
- Hvilken aktivitet/oppgave kan utfordre spennet av kunnskaper og kompetanser i elevgruppen?
- Hvilket materiell skal være tilgjengelig (visuelt, taktilt, digitalt med mer)?
- Hvordan skal alle ta i bruk og videreutvikle de matematiske ideene de allerede har?
- Hvordan skal hver elev få presentert sitt arbeid for noen andre?
Matematiske samtaler
At barn og elever selv viser og setter egne ord på sine matematiske erfaringer er et viktig ledd i all matematikklæring. Det er særdeles viktig for elever med matematikkvansker.
Det er ikke tilstrekkelig å la elevene undersøke og leke med konkreter alene eller i grupper. Aktiviteten må planlegges og ledes av voksne som inspirerer barn og elever til å vise og beskrive for hverandre og pedagogen hva de har arbeidet med og oppdaget. Det er i slike prosesser at læring kan skje.
Det er flere grep pedagogen kan gjøre for å få i gang gode prosesser med matematiske samtaler. Det kan for eksempel handle om spørsmål som stilles i ulike deler av en problemløsningsoppgave.
- Spørsmål å stille for å starte opp et arbeid. Slike spørsmål må være åpne og legge vekt på å få frem elevenes tenkning.
- Spørsmål å stille underveis i arbeidet. Slike spørsmål har som hensikt å få frem elevens strategier og hjelpe dem å se mønster og sammenhenger.
- Spørsmål å stille for vurdering. Slike spørsmål fremmer elevenes tenkning og får frem hva de forstår.
- Spørsmål å stille for å oppsummere. Slike spørsmål får frem de ulike elevenes svar og deres refleksjoner over ulikheter og sammenhenger mellom svarene.
For mer informasjon, se Ingunn Valbekmo, artikkel: Gode spørsmål i arbeid med LIST-oppgaver (Matematikksenteret.no)
For lærere kan det å være oppmerksom på hvordan en svarer elevene være like viktig som spørsmålene en stiller til dem. Elever kan stille spørsmål til læreren for å slippe å tenke selv. Slike spørsmål bør besvares med et nytt spørsmål fra læreren.
Dette gjelder for eksempel når elevene ønsker et raskt svar:
E: “Er dette riktig?” L: “Hva tror du selv? Har du sjekket?”
E: “Skal jeg addere eller multiplisere?” L: “Hva skal du finne ut? Har du prøvd noe?”
Når elever stiller spørsmål som kan få dem til å tenke videre bør de besvares eller oppmuntres av læreren. Dette gjelder for eksempel:
E: “Er det alltid slik?” L: “Det var et interessant spørsmål. Vil du undersøke om det er slik?”
E: “Kan jeg få en ny oppgave?” L: “Ja, trenger du å jobbe mer med det samme, eller vil du ha en ny utfordring?”
Under finnes to lenker fra matematikksenteret som ytterlig kan inspirere og konkretisere arbeidet med matematiske samtaler.
Den første lenken beskriver 5 grep for å planlegge og organisere undervisningsbolkene:
- Hva kan en lærer forvente av strategier og løsninger fra elevene?
- Hvordan vil læreren observere ulike strategier og løsninger blant elevene?
- Hvordan vil læreren velge ut strategier og løsninger som kan presenteres av elever for alle
- Hvilken rekkefølge skal strategiene presenteres i?
- Hvilke sammenhenger er viktig å få frem for elevene?
- For mer informasjon, se Kjersti Wæge, artikkel: Fem praksiser for å legge til rette for gode matematiske samtaler (Matematikksenteret.no)
Den andre lenken viser detaljerte trekk som kan utvide og forbedre matematiske samtaler og diskusjoner:
- Gjenta
- Repetere
- Resonnere
- Tilføye
- Vente
- Snu og snakk
- Endre tenkning
For mer informasjon, se Kjersti Wæge, artikkel: Samtaletrekk som legger til rette for matematiske diskusjoner (Matematikksenteret.no).
Lurer du på noe?
Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.
Relatert innhold
Tegne Regne Prøven
Tegne Regne Prøven er en matematikktest for 5. klassetrinn.
Dynamisk kartlegging i matematikk
For å tilpasse undervisningen i matematikk trenger vi mer enn bare testresultater – vi må forstå hvordan eleven tenker.