Når andre vansker påvirker matematikklæring

Noen elever har vansker med avkoding selv om lytteforståelsen er god. Dette kjennetegner særlig dyslektikere. Andre elever leser teknisk bra, men får ikke med seg innholdet i det de leser. Dette er typisk for elever med språkvansker. For noen er både avkoding og leseforståelse vanskelig.

Matematikkfaget har en rekke språklige komponenter som er med på å danne grunnlag for mestring i matematikk. Vansker med å lære begreper, lese og skrive vil derfor komplisere opplæringen.

Prinsipper for tilrettelegging

Fonologiske automatiseringsvansker kan påvirke både lesing, skriving og evnen til å formulere løsninger og fremgangsmåtertanker. Disse elevene bør øve på å sette ord på egen problemløsning i matematikk.

Visuell og konkret støtte gjør lærestoffet lettere å forstå og bearbeide, for eksempel:

• Illustrasjoner i lærebøker.
• Modeller som tydeliggjør matematiske prinsipper, som en sirkel som støtte for for brøkforståelse.
• Figurer, oppsummeringer og gode overskrifter for bedre oversikt.
• E-læring, apper eller visuelle presentasjoner som kombinerer kort tekst og bilder.

Språkforstyrrelser kan være lette å overse i skolealder, fordi barna som oftest har utviklet et tilfredsstillende hverdagsspråk. I matematikken betyr ord imidlertid ofte noe annet eller har et mer presist innhold enn i dagligspråket. En delvis eller mangelfull begrepsforståelse fører derfor lett til misoppfatninger. I tillegg er elever med språkforstyrrelser ofte lite deltakende i muntlig undervisning. Dette blir en tilleggsutfordring, siden vi vet at det å sette ord på hvordan man tenker er vesentlig for matematikkutviklingen.

Prinsipper for tilrettelegging

• Skap et inkluderende og trygt klassemiljø der alle tør å bruke stemmen sin.
• Arbeid systematisk med matematiske begreper. Se Begrepslæring – en strukturert undervisningsmodell for tips.
• Koble matematikkspråket til elevens erfaringer.
• Vis sammenhenger mellom matematikk og dagliglivet, for eksempel gjennom baking, bygging og forflytning.
• Bruk visuell og konkret støtte, da elever med språkforstyrrelser lettere husker det de ser enn det de hører:
  • Illustrasjoner i lærebøker.
  • Modeller som støtte for matematiske prinsipper.
  • Figurer, oppsummeringer og gode overskrifter for bedre oversikt.
  • E-læring, apper eller visuelle presentasjoner som kombinerer kort tekst og bilder.

Det kan være komplisert å kartlegge matematikkferdighetene dersom eleven har et annet førstespråk enn norsk.

Har barnet mangelfull språkforståelse på norsk, enten på grunn av for lite erfaring med norsk språk eller på grunn av en utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD)?

Skyldes vanskene med matematikk et annet kulturelt erfaringsgrunnlag som det ikke tas hensyn til i undervisningen?

Prinsipper for tilrettelegging

• Bruk eksempler som gir mening for eleven, og ta hensyn til ulike kulturbakgrunner.
• Oppmuntre eleven til å bruke morsmålet sitt i matematisk problemløsning.

Vær oppmerksom på at flerspråklige barn og unge også kan ha lærevansker eller andre læringsutfordringer som ikke har sammenheng med flerspråkligheten.

Elever med ADHD eller andre utfordringer som gir konsentrasjonsvansker trenger å være motiverte for å holde fokus på skolearbeidet. Det er ikke tilstrekkelig for dem å bestemme seg for at det er viktig: Når de ikke synes matematikk er spennende, strever de ofte med å

• Planlegge og organisere oppgaveløsning
• Skille mellom relevant og irrelevant informasjon i en oppgave
• Huske og bearbeide instruksjoner og viktige trinn i oppgaven
• Opprettholde oppmerksomheten under arbeidet
• Sjekke om svaret gir mening

Dette gjør at slike elever kan gå glipp av vesentlig informasjon og streve med å automatisere kunnskap.

Prinsipper for tilrettelegging

• Koble lærestoffet til elevens erfaringer og interesser.
• Sjekk jevnlig om eleven har oppfattet beskjeder og instrukser.
• Vektlegg utforskning og forståelse fremfor prosedyrer.
• Bruk praktiske oppgaver og fysisk aktivitet for bedre fokus.
• Støtt muntlig undervisning med tegninger, modeller og konkreter.

Struktur og forutsigbarhet gir støtte

• Bruk tydelige signaler ved viktige beskjeder.
• Ha en systematisk oppbygging av læringsøktene.
• Avtal strategier for når eleven mister oversikten.

Arbeidsminnet kan beskrives som evnen til å holde på informasjon i en kort periode samtidig som informasjonen bearbeides. Langtidsminnet kan vi tenke på som kategorisert og lagret kunnskap. Noen elever har vansker med å hente frem kunnskap fra langtidsminnet.

Andre strever mer med at informasjonen forsvinner før de får bearbeidet den (arbeidsminnet). Vansker med minnefunksjoner påvirker mange forhold i livet der det kreves organisering og planlegging, som problemløsning i språklige oppgaver, hoderegning og automatisering av regneoperasjoner og prosedyrer.

Prinsipper for tilrettelegging

• Utforskning fremfor prosedyrer kan gjøre lærestoffet lettere å forstå og huske. La eleven prøve egne løsningsmetoder.
• Bilder, figurer og modeller gir bedre oversikt og hjelper eleven å huske oppgaven.
• Eleven bør bruke enkle tegninger eller modeller for å forstå oppgaver og avlaste arbeidsminnet.

Rom og form er sentrale elementer i matematikken. Visuospatiale ferdigheter handler om å:

• Se for seg hvor ting er plassert i rommet
• Oppfatte en helhet som sammensatt av deler
• Se for seg og forstå objekter fra ulike perspektiv

Dette skaper mentale strukturer og bilder som er viktige for utviklingen av matematisk forståelse.

Prinsipper for tilrettelegging

• Knytt lærestoffet til forkunnskaper og praktiske eksempler.
• Bruk konkreter for å vise sammenhenger mellom objekter og deres visuelle framstilling.
• Enkle huskeregler hjelper med begreper som høyre/venstre og geometriske figurer. Bruk eksempler fra elevens hverdag.

Flytende resonneringsvansker kalles ofte nonverbale lærevansker, og handler om vansker med logisk-visuell resonnering. Elever med slike vansker kan ha normale språklige ferdigheter, men fokuserer lett på detaljer og strever med å se helheten og sammenhenger i lærestoffet.

Dette er gruppen som «ikke ser skogen for bare trær». I matematikken fører dette til at de ofte har vansker med å:

• Se forbindelser mellom ulike områder i matematikkfaget
• Bruke tidligere lært kunnskap fleksibelt og i nye sammenhenger
• Skille vesentlig fra uvesentlig informasjon i oppgaver og lærestoff

Denne elevgruppen kan ha normal evne til å automatisere regneoperasjoner og prosedyrer, men vil streve med forståelse og fleksibel bruk av det de har lært.

Matematikkvansker med bakgrunn i flytende resonneringsvansker kommer derfor ofte først til uttrykk når elevene blir eldre og behovet for dybdekunnskap og abstraksjon øker.

Prinsipper for tilrettelegging

• Bruk enkle tegninger og konkrete eksempler for å forklare prinsipper og sammenhenger.
• Bruk problemløsningsark for å arbeide med strategier i tekstoppgaver.
• Introdusér små variasjoner i repetisjoner for å unngå at elevene løser oppgaver blindt etter oppskrift.
• Koble teori til praktiske erfaringer for å gjøre stoffet mer relevant. Eksempel: Elever må erfare hva et kvarter og en time er, ikke bare lese klokken.
• Vis hvordan ulike deler av lærestoffet bygger på hverandre, for eksempel ved å bruke rektangler for å forklare forskjellige strategier i multiplikasjon.
• Samarbeid med eleven om en digital oppskriftsbok for å vise fremgangsmåter til ulike oppgavetyper og aktiviteter.

Betegnelsen generelle lærevansker brukes når elever har tydelige utfordringer innenfor de fleste opplæringsområder. Vanskene har utgangspunkt i mangelfull eller forsinket utvikling, og har alltid debut i barndommen. En variert tilnærming til lærestoffet kombinert med ekstra tid vil være vesentlig for å gi denne elevgruppen god opplæring.

Prinsipper for tilrettelegging

• Sørg for at elevene får nok tid til å jobbe med hver del av lærestoffet.
• Arbeid systematisk med grunnleggende matematiske begreper.
• Bruk konkreter og barnets egne erfaringer som støtte for forståelse.
• Økt bruk av gjentakelser med små variasjoner kan utvide forståelsen og gjøre at eleven kan bruke kunnskapen på flere områder i matematikken.

Prioriter det viktigste: Denne elevgruppen har ikke nødvendigvis forutsetninger for å lære alt i læreplanene. Vurder hva de vil ha mest nytte av i videre læring og i hverdagen når du lager planer.

Å bruke lang tid til å forstå, bearbeide og utføre oppgaver kan gjøre det vanskelig å lagre ny informasjon og hente ut informasjon fra langtidsminnet. Det blir vanskelig å gjenkalle faktakunnskap og regneprosedyrer, og å fullføre arbeidsoppgaver. Dette gjør at elever med lavt arbeidstempo får færre repetisjoner enn de andre elevene. En elev som opplever å aldri bli ferdig kan bli stresset, få lav selvtillit og/eller bli engstelig.

Prinsipper for tilrettelegging

• Sørg for gjentakelser med litt variasjon i muntlig undervisning: Læreren kan spørre om noen kan forklare det som ble gjennomgått med egne ord.
• Gi ekstra tid til oppgaver og prøver.
• Bland inn elementer fra tidligere lærestoff i det nye for å øke antall repetisjoner, for eksempel ved å bruke brøkuttrykk i geometriske oppgaver.

Matematikk er et fag som har mange visuelle komponenter. En god del læringsaktiviteter bygger på visuelle inntrykk og praktiske handlinger (for eksempel å orientere seg i terrenget med kart og kompass). Elever med sterkt nedsatt syn har et annet erfaringsgrunnlag enn normalseende, og kompenserer ved å bruke hørselen og berøringssansene mer aktivt i læringen. Det gjør at de husker bilder og former på en annen måte, og dette kan gjøre det vanskelig å snakke med normalseende om matematisk problemløsning og resonnering.

I tillegg forutsetter måloppnåelse i matematikkfaget ofte at eleven kan beskrive eller vurdere visuelle objekter. Elever med sterkt nedsatt syn har derfor behov for omfattende tilrettelegging for å nå flere av kompetansemålene.

Prinsipper for tilrettelegging

• Snakk med eleven om hva som skjer i aktiviteter og sosiale situasjoner.
• Finn ut hva hensikten med læringsmålene er, og tilpass dem for den synshemmede.
• Sørg for at læremateriellet er tilpasset elevens synshemning og utfordringer med rom og retning.
• Hvis eleven har noe syn, sørg for godt og riktig lys i arbeidssituasjonen.

For sterkt svaksynt eller blinde elever, sørg for taktile representasjoner og muligheter for å lære matematiske begreper med andre sanser, som bevegelse for å forstå for eksempel størrelser og plassering.

• Bruk alternative tilnærminger til oppgaver når det er nødvendig for at eleven skal få vise hva den kan og forstår.
• Sørg for tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse innen de ulike temaene i matematikken.

Å lese og skrive tall er annerledes enn å lese og skrive ord. Oppgaven med å lese og skrive et tall handler ikke bare om å huske tallet, men å forstå innholdet og hva det representerer. Hørselshemmede kan ofte huske prosedyrer, men mangle dybdeforståelse.

Det er lett å undervurdere betydningen av hørselsutfordringene når det gjelder å få med seg informasjon og å delta i muntlig undervisning. Mangelfull tilrettelegging kan medføre noen av de samme utfordringene som møter elever med språkvansker eller konsentrasjonsvansker.

Prinsipper for tilrettelegging

• Sørg for at hørselshemmede får tilstrekkelig og variert erfaring med telling for å utvikle god forståelse.
• Hørselshemmede kan ha vansker med å lære ting i rekkefølge (sekvensielt minne), som gjør det vanskelig å lære tallord, tallrekka og multiplikasjonstabellen. Å lære å telle på tegnspråk kan derfor være lettere.
• Vansker med å lære ting i rekkefølgesekvensielt minne kan påvirke arbeidsminnet. Eleven trenger hjelp til å skille ulike deler av oppgaven for å få oversikt over sammenhengen.
• Aktiv bruk av konkreter, bilder og illustrasjoner støtter utviklingen av indre forestillinger, som gjør det lettere å forstå og huske stoffet.
• Gi eleven tilstrekkelig tid og mulighet til å uttrykke sin matematiske forståelse, enten verbalt eller med tegnspråk.