Hvordan komme i gang med kommunikasjon
Om du har du fått ansvar for et barn som har kombinert syns- og hørselsnedsettelse, kan du sannsynligvis bruke mye av den kunnskapen du har om barn og kommunikasjon.
Når du skal kommunisere med et barn som har nedsatt syn og hørsel, er det viktig å vite noe om barnets sansetap. På hvilken måte har barnet tilgang til deg? Utgangspunktet er å skape en trygg, nær og god relasjon til barnet. Bli kjent med barnet og barnets uttrykk. Kommunikasjon må bygge på de mulighetene som barnet har for å bruke syn, hørsel, berøring og bevegelse.
For barn med døvblindhet vil disse kroppslige uttrykkene og gestene spille en stor rolle i kommunikasjonen og er basert på det enkelte barns erfaring og emosjonelle opplevelser. Derfor er nøkkelen til kommunikasjon å lete og være nysgjerrig på disse uttrykkene og gestene.
Ta utgangspunkt i barnets uttrykk
Det finnes ingen oppskrift på samspill med et barn med kombinerte sansetap. Hvert barn er unikt, og hver nærperson er unik.
Du må være nær barnet slik at du kan fange opp og besvare uttrykkene ved å imitere de på en måte som barnet kan oppfatte. Uttrykkene kan være både lyder og bevegelser. På den måten viser du en lyttende og anerkjennende holdning til barnet og at du er interessert i å følge barnets initiativ.
Ofte er det slik at vi må kjenne barnets forutsetninger for å få tilgang til opplevelser, og barnets historie, for å kunne komme frem til mulige betydninger bak uttrykket.
Silje
Silje er 4 år, og har et sjeldent syndrom. Hun er blind og har høreapparater på begge ørene. Hun har stort utbytte av høreapparatene og liker aktiviteter som inneholder lyd. Når hun sitter på fanget til førskolelærer Linda er det med ansiktet og overkroppen mot henne. Linda holder rundt henne og sikrer på den måten at de har kontakt gjennom berøring og bevegelser. Silje vugger overkroppen fra side til side og lager svake lyder med stemmen i et høyt toneleie. Linda vugger fra side til side i samme rytme og tempo som Silje, og forsøker å lage tilnærmet de samme lydene. De sitter lenge i denne unisone «dansen» der de er samstemte i rytme og tempo.
Plutselig stopper Silje opp i både bevegelser og lyd, og Linda gjør det samme. Det blir en lang pause før Silje igjen starter og Linda følger opp. Silje begynner å le når hun oppdager at Linda følger henne. Silje lager pauser som etter hvert blir kortere eller lengre i varighet – som om hun sjekker om Linda er med henne i alle variasjonene. På denne måten får Silje muligheten til å oppleve at Linda er opptatt av henne.
Vær nær!
Vær nær og inntil barnet, men ha respekt for at barnet kan oppleve deg som for nær. Imiter lyder og bevegelser så fysisk nær at barnet kan oppfatte at du gjør det samme. Når du imiterer viser du at du prøver å «leve deg inn i» det som skjer der og da. Lag pauser for å se om barnet uttrykker noe du kan bygge videre på.
Bruk berøring
Når syns- og hørselssans ikke er gode nok til å kunne holde kontakt med nærpersoner over avstand, så blir barnets verden og kontaktflate det som kan oppfattes innenfor en armlengdes avstand.
Det er også innenfor denne kontaktflaten at barnet gjør seg erfaringer om verden. Vi kaller dette for kroppslige-taktile erfaringer. Disse danner utgangspunktet for måten barnet danner seg begreper på, og uttrykker seg på.
Dra ned tempo
Det er viktig å huske at tempo på alle aktiviteter må være betydelig lavere enn det du er vant til. Hvis aktiviteter og samspillsleker går for fort, kan konsekvensene være at barnet blir lite oppmerksomt og kan fremstå som passivt. Dette trenger ikke å bety at barnet ikke er interessert, men det får ikke med seg det som skjer eller mangler erfaringer. Tilpasse deg derfor til barnets rytme og tempo.
Bruk samspillsritualer
Lekpreget aktivitet kan være et godt utgangspunkt for å skape kontakt og samspill med barnet. Bevegelsesleker, rim og regler gir gode muligheter for å skape gode samspillsritualer som kan gjentas på tvers av sted, tid og rom. De har en fast, men samtidig dynamisk struktur med rom for stor variasjon. Slike samspillleker kan gjøres både med hendene og hele kroppen
For å skape variasjon og utvidelse av denne samspillsleken, kan det være lurt å se om barnet vil “henge” sine hender på dine og på den måten delta og bli kjent med strukturen. Stopp gjerne opp midt i rimet, lag pauser og vent for å se om barnet uttrykker noe.
Råd til læreren:
- Lytt etter elevens stemme. Se etter de små signalene som kan være lyder, mimikk, bevegelser
- Prøv å tolke det du ser ut fra det du vet om barnets interesser, hva hen har opplevd denne dagen eller det du vet om hendelser som har satt spor
- Bruk deg selv og det du kan fra før om kommunikasjon og prøv å tilpasse det at barnet
- Følg elevens oppmerksomhet. Vær detektiv for å lete etter hva det er som engasjerer barnet.
- Bruk de små seierne som motivasjonsfaktorer
- Prøv å imitere gester og lyder, og på en måte som barnet kan oppfatte

Taktile tegn
På nettsiden Takom kan du lære mer om taktile tegn, som leses med hendene og er basert på tegn fra Norsk tegnspråk.