Hva bør jeg vite når barnet eller eleven stammer?

Hva er stamming og hva bør du som barnehagelærere, lærer eller pedagogisk-psykologisk rådgiver vite når du har et barn med stamming?

Stamming er ufrivillige brudd i taleflyten. Det kan ha en form og et omfang som hindrer personen i å uttrykke seg slik han eller hun ønsker. 

Stamming kan for mange være en veldig kompleks og uforutsigbar vanske. Den oppleves og opptrer svært ulikt fra person til person, fra situasjon til situasjon, og forandrer seg på forskjellig vis gjennom ulike faser i livet.  Noen har ikke nødvendigvis så hørbar eller synlig stamming, men opplever likevel kommunikasjon som vanskelig.   

Barn i barnehage leser fra tavle
SKJULT STAMMING: Det er vanlig å utvikle ulike strategier for å unngå eksempelvis sosiale situasjoner, bytte ut ord eller omskrive setninger eller svare feil eller unngå å svare på spørsmål.

Forskning viser at foreldre er flinke til å vurdere om barnet deres stammer, og bør derfor tas på alvor hvis de er bekymret for barnets taleflytutvikling.  

Opphører hos de fleste  

Vi regner med at omtrent 10 % av alle barn opplever stamming i en tidlig fase, med varierende alvorlighetsgrad. Det er omtrent like mange gutter og jenter som stammer i barnehagealder, men etter hvert er det en klar tendens til at det er flere gutter som fortsetter å stamme. De aller fleste som begynner å stamme opplever å bli kvitt stammingen enten med eller uten noen form for behandling.  

Omtrent 80 prosent slutter å stamme uten hjelp, men vi vet ikke sikkert hvem som slutter å stamme av seg selv eller hvorfor. Tidlig innsats øker sjansen for å endre utviklingen av både stammingen og negative reaksjoner hos barnet og omgivelsene. 

Ulike typer stamming 

Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper stamming; utviklingsmessig stamming og ervervet stamming.  

For enkelte har stammingen en skjult form. Barnet eller eleven bruker beskyttelesmekanismer for å skjule de hørbare trekkene for omgivelsene. Slike beskyttelsesmekanismer kan være svært energikrevende å leve med.  Det er vanlig å utvikle ulike strategier for å unngå eksempelvis sosiale situasjoner, bytte ut ord eller omskrive setninger eller svare feil eller unngå å svare på spørsmål. Mange er ikke klar over at skjult stamming er en vanske man kan få hjelp til.  

Hvordan jobbe med stammingen? 

Som lærer eller PP-rådgiver er det nyttig at du setter deg inn i hva stamming er, men kartlegging og forslag til tiltak må gjøres av logoped. 

Barn som stammer i skolealder har gjerne stammet en god stund, siden stamming som regel oppstår i førskolealder. Det vil være variasjon i om barn med stamming trenger logopedisk oppfølging, hva slags logopedisk oppfølging de trenger, og hvor mye.  

I skolealder vil logopedisk oppfølging i større grad handle om å håndtere stamming enn å slutte å stamme, slik som i førskolealder. I oppfølgingen er det viktig at miljøet rundt barnet involveres. 

Når logopeden skal jobbe med kartlegging av stamming, vil en helhetlig tilnærming være viktig. Det betyr å innhente bakgrunnsinformasjon, gjennomføre samtaler med barnet og de rundt, kartlegge hvordan stammingen påvirker barnet, og eventuelt synlige og hørbare trekk ved stammingen, før en trekker en foreløpig konklusjon. 

For barn som stammer i skolealder, kan det eksempelvis være viktig å jobbe med aksept og kunnskap om stamming. Forebygging og håndtering av negative tanker og følelser i forbindelse med stammingen, faglig eller sosial deltakelse, eller opplevelse av mer kontroll over talen i visse situasjoner, kan være andre tiltak. Det viktigste er at elev og logoped sammen blir enige om realistiske mål for oppfølgingen.  

Logopeden bør involvere de foresatte fra begynnelsen og legge til rette for et godt samarbeid. Her er det viktig å avklare forventninger og bli enige om mål for oppfølgingen. For skolebarn er det stor sannsynlighet for at stammingen vedvarer. Det er derfor viktig å snakke åpent om at økt taleflyt ofte ikke bør være et mål.  

to små gutter har det gøy sammen

Stamming i et praksisrettet perspektiv

Om du er logoped eller ønsker å vite mer om kartlegging av stamming hos barn kan denne veilederen være nyttig.