Tilrettelegging ved kognitive vansker

Mange kognitive vansker er usynlige, men får stor betydning i klasserommet. Denne artikkelen gir tiltak som kan tas i bruk med en gang.

20. January 2026 10:55

Tema:

Ervervet hjerneskade

Når et barn eller en elev får en ervervet hjerneskade (EHS), kan det påvirke hvordan de lærer, husker, regulerer seg og håndterer skoledagen. Endringene kan variere fra barn til barn, og noen utfordringer blir først tydelige når kravene i skolen øker.

Målet med denne artikkelen er å gi konkrete, lavterskel tiltak som kan brukes direkte i praksis. Tiltakene bygger på vanlige kognitive utfall etter EHS og kan tilpasses både yngre og eldre elever. For mange vil god tilrettelegging handle om å redusere unødvendig belastning, skape forutsigbarhet og legge til rette for mestring. De kognitive funksjonene er ofte en del av et samspill. Mange av tiltakene vil derfor kunne bidra positivt på flere områder.

BRUK FLERE SANSER: Å kombiner flere sansekanaler når noe skal forklares kan være nyttig for elever med kognitive vansker.

Hukommelse

Hukommelsesvansker kan gjøre det vanskelig å ta inn og bruke informasjon fra undervisningen. Elever kan glemme beskjeder, miste oversikten eller slite med å holde fast i nytt lærestoff. Her vil støtte i både struktur og innlæring være viktig.

En god start er å hjelpe eleven med å bygge et personlig system for å huske og organisere informasjon. Mange har nytte av tekniske hjelpemidler som digitale kalendere, påminnelser, dagbok eller loggbok. Ytre struktur – som faste plasser til ting og tydelige visuelle påminnelser – kan også lette hverdagen.

For å støtte selve læringsprosessen kan du:

bruke repetisjon og overlæring
forberede eleven før nytt læringsstoff
aktivere forkunnskaper gjennom samtale, tankekart eller bilder
bruke flere sansekanaler og gi visuell/skriftlig støtte
modellere hvordan oppgaver kan løses
gi små hint når eleven står fast

Elever med hukommelsesvansker blir lett overveldet av mengde. Del derfor informasjon i mindre bolker, gi én beskjed av gangen og bryt opp oppgaver i tydelige trinn.

Prosesseringshastighet (tempo)

Når eleven bruker lengre tid på å bearbeide informasjon, kan det bli vanskelig å følge tempoet i fag og samtaler. Her handler tilrettelegging om å skape rom for mer tid, mindre kompleksitet og tydelig kommunikasjon. Repetisjon og overlæring, samt tid til automatisering av ferdigheter, kan på sikt redusere belastningen. Nøyaktighet bør vektlegges fremfor tempo, og informasjon bør deles opp så eleven rekker å fordøye den.

Gi god tid i oppgaver, samtaler og overganger, og bruk rolig og tydelig språk.
Gi én ting om gangen og tilpass mengden informasjon uten å endre det faglige nivået, og reduser antall valg der det er mulig.
Reduser forstyrrelser og skape et arbeidsmiljø med minst mulig støy og visuell uro.

Konsentrasjon og oppmerksomhet

Elever med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker kan lett miste tråden, skifte aktivitet uten å fullføre eller bruke mye energi på å filtrere bort forstyrrelser. Dette påvirker både læring og deltakelse. Tilretteleggingen bør derfor gjøre det lettere for eleven å komme i gang, holde fokus og orientere seg i oppgaven. Korte arbeidsøkter, skjerming og ryddige omgivelser kan bidra til at arbeidet oppleves mer håndterbart. Oppsummering underveis hjelper eleven tilbake i oppgaven uten å oppleve mestringstap.

Gi støtte ved igangsetting og bruk korte, oversiktlige arbeidsøkter.
Tilby skjerming, reduser støy og sørg for ryddige fysiske og digitale omgivelser.
Oppsummer jevnlig slik at eleven lettere finner tilbake til oppgaven.

Eksekutive funksjoner (reguleringsfunksjoner)

Svekkede eksekutive funksjoner kan påvirke elevens evne til å planlegge, organisere og regulere både atferd og følelser. Overganger kan bli krevende, og eleven kan streve med å prioritere, komme i gang eller fullføre oppgaver. Her er forutsigbare rutiner, tydelig struktur og støttende voksne avgjørende. Elever med slike vansker trenger ofte hjelp til å sortere hva som er viktigst, avgrense oppgaver og ta arbeidsstegene i riktig rekkefølge.

Verktøy som dagsplaner, skriverammer og steg-for-steg-beskrivelser kan gi nødvendig oversikt. I tillegg bør mengden arbeid tilpasses slik at kravene ikke overstiger elevens kapasitet i perioder med lav regulering.

Etabler tydelige rutiner, bruk dagsplaner og forbered overganger i forkant.
Gi hjelp til å komme i gang, prioritere og gjennomføre oppgaver steg for steg.
Tilpass mengde og skap et rolig arbeidsmiljø med færre krav til selvregulering.

Persepsjon – tolking av sanseinntrykk

Når hjernen strever med å tolke syns-, hørsels- eller kroppslige inntrykk, kan hverdagen bli uforutsigbar og vanskelig å navigere. Tiltakene må derfor gjøre informasjon enklere å oppfatte og mer konsistent fra dag til dag. Korte, tydelige beskjeder og støtte gjennom flere sansekanaler kan hjelpe eleven med å forstå og bruke informasjonen bedre. For elever som bruker lang tid på å tolke sanseinntrykk, vil ekstra tid og ro være viktige forutsetninger for deltakelse.

Det kan også være nyttig å bygge videre på elevens styrker — noen lærer best gjennom visuell støtte, andre gjennom auditiv informasjon.

Gi én ting om gangen, og kombiner flere sansekanaler når noe skal forklares.
Skap faste rutiner og lik måte å presentere informasjon på.
Gi ekstra tid til å oppfatte og respondere, og bruk elevens sterkeste sansekanal aktivt.

Usikker på noe?

Statpeds spør oss-tjeneste er et lavterskeltilbud for deg som trenger råd om spesialpedagogikk. Vi snakker mest med folk i PP-tjenesten, men barnehager, skoler og andre kan også ta kontakt. Er du foresatt og lurer på hvordan støttesystemet fungerer, hjelper vi deg gjerne.

Spør oss