Slik oppdagar du kognitive vanskar
Kognitive vanskar er ofte usynlege og kan vere vanskelege å kjenne att. Dei har mykje å seie for korleis barn og elevar fungerer i barnehagen, på skulen og i kvardagen.
Minne
Eit barn eller ein elev kan ha vanskar med å hugse instruksjonar eller hendingar, eller kan raskt gløyme innhaldet i det dei nettopp har lese eller høyrt. Slike problem kan føre til store utfordringar med å lære.

Prosesseringsfart
Vanskar med prosesseringsfart kan vise seg ved at barnet eller eleven bruker lang tid eller har vanskar med å bli ferdig med oppgåver.
Barnet eller eleven kan trenge ekstra tid på å lese instruksjonar eller oppfatte og svare på spørsmål. Det kan gjere det utfordrande å
- følgje med, både i faglege og sosiale aktivitetar
- delta i diskusjonar og samtalar
Konsentrasjon og merksemd
Uro og vanskar med å halde fokus i ei oppgåve er vanleg, men kan vere eit teikn på problem med konsentrasjon og merksemd. Barnet eller eleven kan bli lett distrahert eller ofte skifte mellom aktivitetar utan å fullføre dei. Det kan hindre læring og deltaking, både i barnehagen og på skulen.
Eksekutive funksjonar / reguleringsfunksjonar
Slike funksjonar kan vere knytt til problem med å
- planleggje, organisere, starte og fullføre oppgåver
- overvake og tilpasse seg situasjonar
- forstå perspektiva til andre
Barn og elevar kan ha utfordringar med å starte oppgåver i klasserommet utan hjelp, vente på tur i samtalar eller regulere kjensler og åtferd.
Språk og kommunikasjon
Språk blir rekna som ein kognitiv funksjon, og språk fungerer som ein kanal for korleis kognisjon blir uttrykt. Barnet eller eleven kan oppleve vanskar med å finne ord, vere med i samtalar eller forstå språklege uttrykk. Les meir om språk og kommunikasjon.
Innsikt
Barn og elevar kan ha redusert evne til å forstå eigne vanskar. Dette kan vise seg ved at dei ikkje forstår sine eigne avgrensingar eller behov for kvile. Barnet eller eleven kan oversjå behov for pausar eller overvurdere sin eigen kapasitet.
Persepsjon
Persepsjon er at vi tolkar og forstår informasjon frå sansane våre, og korleis vi tolkar og forstår slik informasjon.
Tolking av syns-, høyrsels- og sanseinntrykk kan bli endra. Barn og elevar kan oppleve vanlege lydar som forstyrrande, eller ha utfordringar med å orientere seg. Dei kan også vere sensitive for lyd og lys. Dette kan gjere kvardagen meir krevjande.
Kartlegging
Mange kognitive funksjonar påverkar kvarandre. Det kan vere utfordrande å identifisere om problem kjem av minne, merksemd eller reguleringsvanskar. Slike kognitive vanskar kan ha mykje å seie for skule, sosiale ferdigheiter og emosjonell utvikling. Det kan gjere at barnet eller eleven har ei seinare utvikling enn jamaldrande på enkelte område.
Utgreiing av kognitive vanskar etter hjerneskade blir ofte gjord i spesialisthelsetenesta med nevropsykologiske testar. Foreldre, skule og barnehage speler også ei viktig rolle i å observere og fange opp eventuelle endringar. Samarbeid med PPT kan sikre gode tiltak.
Kartlegginga bør koordinerast mellom spesialisthelsetenesta, skule og PPT for å følgje opp behovet til barnet så godt som råd.

Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.


