Planlegging
God planlegging av kroppsøvingstimene gir oversikt over behov for ressurser, ekstra bemanning og tilrettelegging av undervisningen.
Dette kan gjerne nedfelles i en årsplan. Det bør tilstrebes at eleven får en ekstra pedagogressurs, og at det settes av tid til felles planlegging og fordeling av ansvar. Planlegging gir også et godt grunnlag for å evaluere og justere tilretteleggingstiltak. I tillegg gir det eleven oversikt og forutsigbarhet om hva som skal skje i neste time og på lengre sikt. Dette er viktige elementer for å skape trygghet og mestring for eleven.
I valg av aktiviteter bør man tenke gjennom følgende spørsmål:
- Hvilke kompetansemål kan være utfordrende for eleven å oppnå?
- Hvordan utforme et oppnåelig læringsmål som gjør at eleven når kompetansemålet?
- Hvilke aktiviteter har eleven forutsetninger for å mestre?
- Hvilken tilrettelegging må til for at eleven kan delta i aktiviteten?
- Bør det legges opp til parallelle aktiviteter?
- Har eleven behov for å styrke grunnleggende motoriske ferdigheter?
- Har eleven behov for å lære øvelser eller aktiviteter på forhånd?
Ved å ha lært bevegelsene på forhånd, kan eleven ha fokus på deltakelse i den faktiske aktiviteten framfor å øve på de ulike bevegelsene.
Læreren bør også tenke gjennom hvordan det kan tilrettelegges for at eleven får mer tid til repetisjon av nye og sammensatte bevegelser. Dette er nødvendig for å automatisere bevegelsene.
Dersom en aktivitet ikke kan tilrettelegges for eleven, bør det lages parallelle aktiviteter. De alternative aktivitetene bør være inkluderende og i samsvar med kompetansemålene.
Trygg forflytning
- Husk å rydde inn utstyr som ikke er i bruk.
- Unngå å sette utstyr langs veggene for å forhindre at eleven snubler eller kolliderer i disse.
Underlag
Dersom aktiviteten foregår utendørs, bør den gjennomføres på et tydelig avgrenset område. Det bør også tas hensyn til underlaget aktiviteten foregår på. Et jevnt underlag vil gi eleven bedre forutsetninger for mestring. Dette gjør at eleven får mer oversikt, kan øke tempoet og bruke energien mer effektivt.
Forutsigbare underlag kan være
- gymsal
- vei eller grusvei
- sti uten røtter og steiner
- idrettsbane
For eleven vil det være mindre energikrevende om aktiviteten foregår på et kjent sted. Dersom klassen har en fast testløype, bør denne foregå på bane eller vei. Eleven vil da ha mulighet til å forbedre egen prestasjon fordi underlaget ikke blir en begrensning for rask forflytning.
Kontraster
- Bruk vester med gode kontraster ved leker og lagspill.
- Sørg for at det er god kontrast mellom gulv og vegg. Mal eller merk gulv- og dørlister i en kontrastfarge.
- Bruk utstyr med kontraster mot underlaget, for eksempel hvitt hoppetau på rød matte.
Videoen nedenfor viser et eksempel på hvordan det kan tilrettelegges ved bruk av kontraster.
Forstørring
- Bruk utstyr som er godt synlig, for eksempel stor ball i stedet for liten, store kjegler i stedet for små.
- For å redusere tempoet i volleyball kan man bruke en badeball.
- For å redusere tempoet i badminton kan man bruke en ballong.
- Små redskaper kan legges på en matte slik at eleven lettere finner dem.
- Bruk vester i stedet for merkebånd.
- Bruk stor skrift på undervisningsmateriell.
Lysforhold
- Påse at eleven ikke blendes av motlys fra vindu eller gjenskinn fra gulv eller lysarmaturer.
- Enkelte trenger mye lys, mens andre kan være lysømfintlige og ha behov for mindre lys. Det er derfor viktig å kjenne til elevens synsfunksjon.
- Mange lys- og skyggeendringer og lav sol kan være krevende for eleven.
- Når læreren skal gi instruksjoner eller vise nye øvelser, bør han stå slik at lyset faller på læreren. Da blendes ikke eleven av motlys.
- Dersom aktiviteten foregår utendørs, kan eleven ha behov for mer støtte på grunn av skiftende lysforhold. Det er viktig å ha god dialog med eleven om hvilke lysforhold som fungerer best.
Les mer om kroppsøving for elever med synsnedsettelser
-
Elevens forutsetninger Elever med synsnedsettelser er ofte mindre fysisk aktive og har færre bevegelseserfaringer enn seende. Kunnskap hos laget rundt kan bidra til mestring og god motorisk utvikling.
-
Organisering Dersom eleven med en synsnedsettelse skal få et faglig og sosialt utbytte av kroppsøving, må det tilrettelegges slik at hen kan delta ut fra sine forutsetninger.
-
Ledsaging i kroppsøving Det er et mål at eleven utfører aktiviteter så selvstendig som mulig, men i mange tilfeller er eleven avhengig av ledsager for å mestre og oppnå målene om initiativ og innsats.
-
Tilrettelegging i svømming Med god tilrettelegging er svømming en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
-
Tilrettelegging i langrenn Med god tilrettelegging er langrenn en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
-
Aktivitetsbank Aktivitetsbanken består av korte filmer og illustrasjoner som viser hvordan aktiviteter og øvelser kan tilrettelegges for elever med synsnedsettelser.
-
Utstyr Denne listen gir eksempler på utstyr som kan benyttes. Aktiviteter til mye av utstyret finner du i aktivitetsbanken.