Tilrettelegging i langrenn
Med god tilrettelegging er langrenn en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
For å legge til rette for økt mestring og selvstendighet, bør eleven ha myke og korte ski som er riktig smurt. Når eleven skal lære seg skiteknikker, vil det ofte være behov for å gi muntlig instruksjon, samt taktil veiledning i form av baning av bevegelser.
Fordi eleven kan ha utfordringer med tyngdeoverføring, kan det være nyttig å lære å gå på ski uten staver. Da er det svært viktig at sporene i løypa er stabile og rette, og at de går i et flatt terreng.
Ledsaging i langrenn
Eleven kan ha behov for bistand til å ta på ski og staver, og ledsaging til sporet. Dette kan gjøres ved å holde i en av elevens staver.
Eleven vil som regel også ha behov for en ledsager underveis i skiløypa. Mange foretrekker at ledsageren går i sporet ved siden av, fordi det da er enklere å kommunisere. Instruksjonene bør tilpasses ut fra elevens synsfunksjon, alder og erfaring.
Elever med svaksynthet kan foretrekke at ledsageren går foran i sporet slik at de kan bruke synet til å følge ledsageren. Ledsageren bør da bruke en bukse med god kontrast. Vær oppmerksom på at lysforholdene kan endre seg i løpet av dagen, og at dette kan ha stor innvirkning på synsfunksjonen.
Ledsageren bør informere eleven om terrenget. Bruk korte og presise beskjeder med mest mulig spesifikk og nyttig informasjon. Det kan for eksempel være:
- Rett fram – eleven går rett fram
- Skituppene høyre/venstre – eleven skifter retning mot høyre/venstre
- Ei ski høyre/venstre – eleven går sidelengs en skibredde mot høyre/venstre
Ved endringer i terrenget bør det gis informasjon i god tid i forveien. Før eleven har fått erfaring med ulike typer terreng, bør det velges løyper med gode spor i lett terreng uten bratte bakker og skarpe svinger.
Andre tips til ledsaging
- Fortell eleven hvilken teknikk som bør brukes i ulike deler av løypa.
- Elevens tempo avgjør for eksempel om en sving er skarp eller slak og hvilken teknikk som da bør benyttes.
- Elevens ferdigheter avgjør om det er behov for støtte i nedoverbakker.
- I utforkjøringer er det vanlig at ledsageren kjører ved siden av eleven og tar tak i elevens stav på undersiden av håndtaket. Da kan ledsageren støtte og samtidig være med på å styre eleven.
- Behovet for hjelp kan reduseres etter hvert som ferdighetsnivået øker.
Les mer om kroppsøving for elever med synsnedsettelser
-
Elevens forutsetninger Elever med synsnedsettelser er ofte mindre fysisk aktive og har færre bevegelseserfaringer enn seende. Kunnskap hos laget rundt kan bidra til mestring og god motorisk utvikling.
-
Planlegging God planlegging av kroppsøvingstimene gir oversikt over behov for ressurser, ekstra bemanning og tilrettelegging av undervisningen.
-
Organisering Dersom eleven med en synsnedsettelse skal få et faglig og sosialt utbytte av kroppsøving, må det tilrettelegges slik at hen kan delta ut fra sine forutsetninger.
-
Ledsaging i kroppsøving Det er et mål at eleven utfører aktiviteter så selvstendig som mulig, men i mange tilfeller er eleven avhengig av ledsager for å mestre og oppnå målene om initiativ og innsats.
-
Tilrettelegging i svømming Med god tilrettelegging er svømming en aktivitet som elever med synsnedsettelser fint kan mestre.
-
Aktivitetsbank Aktivitetsbanken består av korte filmer og illustrasjoner som viser hvordan aktiviteter og øvelser kan tilrettelegges for elever med synsnedsettelser.
-
Utstyr Denne listen gir eksempler på utstyr som kan benyttes. Aktiviteter til mye av utstyret finner du i aktivitetsbanken.