Auditive prosesseringsvansker (APD)
APD er et overordnet begrep for ulike vansker med å bearbeide hørselsinntrykk.
APD gir seg til kjenne som en lyttevanske. Den sameksisterer vanligvis med andre nevroutviklingsforstyrrelser, som dysleksi, språkvansker, autisme og oppmerksomhetsvansker.
Kjennetegn
APD er betegnelsen på vansker personer har når hjernen ikke klarer å oppfatte og tolke lyd. Det synes som om talespråkets lyder blandes med lyder i miljøet rundt, før de bearbeides i hjernen. APD kan sies å handle både om hvordan hjernen bearbeider akustiske og auditive inntrykk, og om hvor godt den gjør det. Med andre ord: Vi hører med ørene, men lytter med hjernen.
I daglig kommunikasjon kan personer med APD ha utfordringer med:
- å oppfatte, tolke og forstå budskapet i samtalen, spesielt ved rask og utydelig tale og i tillegg der det er bakgrunnsstøy
- å forstå og oppfatte ord som ligner på hverandre lydmessig, som for eksempel var/far, si/ski – dette kan føre til misforståelser
- å oppfatte og følge muntlige instruksjoner
- å høre hvilken retning lyden kommer fra
- å lytte ved dårlige akustiske forhold
- å forstå ukjente dialekter
- å oppfatte lange eller flerleddete beskjeder
- overfølsomhet for enkelte lyder
Testene som benyttes for å utrede APD forutsetter at testpersonen har hørsel innenfor normalområdet. Man kan ha APD og nedsatt hørsel, men vi har pr. i dag ikke verktøy for å utrede dette.
Årsaksforklaringer
De mest benyttede definisjonene av APD er hentet fra American Speech-Language Hearing Association (ASHA) og British Society of Audiology (BSA).
- ASHA definerer APD som vansker med sentralnervesystemets yteevne og effektivitet i prosesseringen av auditive stimuli.
- BSA definerer APD som svikt i persepsjon av både tale- og ikke-tale lyd, grunnet nedsatt nevral funksjon.
Begge tilnærmingene forstår APD som auditive vansker som skyldes dysfunksjon i å prosessere akustiske og auditive inntrykk i sentralnervesystemet.
Dette innebærer vansker med å bearbeide det man hører og sortere relevant fra ikke-relevant informasjon, spesielt under vanskelige lytteforhold, for eksempel ved mye bakgrunnsstøy.
Graden og funksjonsvansken kan variere og være forskjellig fra person til person.
Vansker med å prosessere auditiv informasjon kan gi personer problemer både i akademiske og i sosiale situasjoner.
Mange av barna som diagnostiseres med APD, har hatt hyppige og langvarige mellomørebetennelser i småbarnsalderen. Hos eldre kan APD skyldes en aldersforandring, eller en ervervet skade i det auditive systemet. APD kan også være utviklingsmessig, hvor man er genetisk disponert for kommunikasjonsvansker/vansken.
Utredning og diagnose
Utredning og behandling av personer med APD krever en bred flerfaglig tilnærming. Det betyr at et tett samarbeid mellom medisinsk, psykologisk og pedagogisk fagmiljø må foreligge for å utrede APD.
Differensialdiagnostikk er avgjørende fordi APD både kan ligne på og sameksistere med for eksempel:
- ADD/ADHD
- dysleksi
- språkvansker
- lærevansker
- autismespekterforstyrrelser
Dette innebærer at en grundig og helhetlig kartlegging fra PPT må foreligge før man går videre med de hørselsmedisinske utredninger.
Utredningen kan bestå av:
- språktester
- oppmerksomhets- og kognitive tester
- tester for utredning av autismespekterforstyrrelser
Etter at PPT har gjennomført sin kartlegging sendes det henvisning for videre utredning på høresentral. Henvisning sendes som oftest av fastlege, ØNH eller BUP. Ved enkelte sykehus tar høresentralen også imot henvisning for APD-utredning direkte fra PPT.
På grunn av kompleksiteten i testbatteriet må den som skal utredes være minst 8 år gammel.
Tiltak
Generelle tiltak
Tilrettelegging av gode lytteforhold gjennom fysisk, pedagogisk og teknisk tilrettelegging. Dette kan du lese mer om her: Slik legg du til rette i klasserommet – Statped
Spesifikke tiltak
Det anbefales ofte en kort og intensiv periode med lyttetrening for personer som har fått påvist APD.
- Målet med treningen er å øke de auditive ferdighetene ved å utnytte plastisiteten i det auditive systemet.
- I tillegg til selve treningen er det viktig å snakke om elevens bevissthet knyttet til auditiv oppmerksomhet, og nyttige strategier for lytting og læring.
- Dersom kommunen ikke har kompetanse om lyttetrening og tilrettelegging knyttet til APD, kan Statped etter søknad fra PPT tilby råd og veiledning i et helhetlig perspektiv.
Mange vil også ha god nytte av signalforbedrende tiltak gjennom hjelpemidler som gir et tydelig og forsterket talesignal. Personer med diagnose APD eller som har et funksjonstap forenlig med APD kan søke om og få innvilget hensiktsmessige hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentralen
Referanse
American Speech-Language-Hearing Association. (2005). (Central) auditory processing disorders—The role of the audiologist [Position statement]. https://doi.org/10.1044/policy.PS2005-00114
British Society of Audiology. (2011). Position statement: Auditory processing disorder (APD) [Position statement]. http://www.thebsa.org.uk/wp-content/uploads/2014/04/BSA_APD_PostionPaper_31March11_FINAL.pdf
Borges, L. R., Paschoal, J. R., & Colella-Santos, M. F. (2013). (Central) auditory processing: The impact of otitis media. Clinics, 68(7), 954–959.
Bellis, T. J., & Ferre, J. M. (1999). Multidimensional approach to the differential diagnosis of central auditory processing disorders in children. Journal of the American Academy of Audiology, 10(6), 319–328.
Chermak, G. D., Hall, J. W., & Musiek, F. E. (1999). Differential diagnosis and management of central auditory processing disorder and attention deficit hyperactivity disorder. Journal of the American Academy of Audiology, 10, 289–303.
Moore, D. R., Rosen, S., Bamiou, D. E., Campbell, N. G., & Sirimanna, T. (2012). Evolving concepts of developmental auditory processing disorder (APD): A British Society of Audiology APD Special Interest Group white paper. International Journal of Audiology, 52(1), 3–13.
Ukvitne, I. S., & Nicholas, J. (2017). Når man hører, men ikke lytter: Utredning av kognitiv funksjon hos barn henvist for mistanke om auditive prosesseringsvansker (APD). Psykologi i kommunen, (3).
Relaterte ressurser
Alfabetprøve for afasirammede
Alfabetprøven er laget med tanke på kartlegging av alfabetkunnskaper hos personer med afasi.
VASAS – kartleggingsmateriell for følelser
VASAS gir personer med ervervede kommunikasjonsvansker, som f.eks. afasi eller dysartri, mulighet til å gi uttrykk for hvordan han eller hun …
Slag, afasi og livskvalitet (SALK-39)
Slag, Afasi og Livskvalitet (SALK-39) er utviklet for å undersøke hvordan hjerneslag og afasi påvirker ulike livssituasjoner.