Beskyttende faktorer mot skolefravær 5

Her får du oversikt over tiltak du kan gjøre for å beskytte mot bekymringsfullt skolefravær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.

Universell tilrettelegging av skolebygget, et trygt, godt og inkluderende skolemiljø, god klasseledelse, tidlig innsats og et nært samarbeid mellom hjem, skole og øvrige instanser er nøkkelord. I tillegg bør ansatte i skolen ha kunnskap om mulige bakenforliggende årsaker til skolefravær.

Særlig sårbare elever

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, Tourettes syndrom, autisme eller utviklingsmessige språkvansker (DLD), synes å være særlig sårbare for å utvikle skolefravær.

Beskyttende faktorer mot skolefravær for denne elevgruppen vil omfatte både forståelse for den enkelte elevs utfordringer og tiltak for disse, samt en mer generell tilpasning av skolen og undervisningen, slik at den blir mer universelt utformet og dermed mer nevrovennlig.

Universell utforming 

Med universell utforming av skoler menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at de kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. For nevrodivergente elever kan universell utforming f.eks. innebære:

• Bruk av planer og visuelle støtte/hjelpemidler i undervisningen 
• Tennisballer på stolben i klasserom for å minimere støy 
• Sørge for nødvendig skjerming for sollys fra vinduer 
• Gult/varmt lys er bedre enn hvitt/kaldt 
• Minimere visuell støy, som overlessede vegger og rot, i fellesrom og klasserom 
• Vegger i duse farger 
• Tydelig skilting i ganger  
• Analoge veggklokker i alle rom 
• Fiklekasser i klasserommene 
• TimeTimer el.l. tilgjengelig i klasserommene 
• Ha mulighet for hev/senk-bord til de som trenger det 
• Stoler med bevegelsesmulighet 
• Skjermbrett på noen pulter 
• Skjermbrett som kan flyttes 
• Hodetelefoner, hørselvern eller annen støyskjerming 
• Muligheter for å jobbe i “møbelhuler” og grupperom 

Undervisningen

Undervisningen bør legges opp slik at den gir stor grad av struktur og forutsigbarhet. Elevene trenger å vite hva som skal skje, når og hvordan. Det anbefales en felles oversikt over dagen på tavlen, og at alle lærere følger det samme systemet.

Ved å sørge for at elevene vet svaret på de 7 H-ene, har lærere langt på vei lagt til rette for god forutsigbarhet.

Det er mange overganger i løpet av en skoledag, og det vil hjelpe elevene om de kan bli i sitt klasserom i så stor grad som mulig, og at lærerne kommer til dem.

Noen elever vil i tillegg ha behov for mer detaljerte planer og visuelle hjelpemidler.

Et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

Alle elever har behov for en god relasjon til læreren sin og et klassemiljø preget av trygg og oversiktlig klasseledelse og inkludering. Nevrodivergente elever ser ut til å være mer avhengige av dette enn majoriteten.

En litteraturgjennomgang av nærmere 300 studier viser at en god lærer–elev-relasjon predikerer bedre relasjoner til jevnaldrende, bedre faglige prestasjoner og bedre atferd. Lærerens mulighet til å påvirke elev–elev-relasjonene gjennom sine relasjoner til elevene omtales som «lærerens usynlige hånd» (Endedijk m.fl., 2021).

For sårbare elever vil en trygg relasjon til lærer i seg selv virke forebyggende for fravær. Det er viktig at alle lærere er klar over egen rolle og sørger for gode relasjoner, spesielt til elever som i utgangspunktet er sårbare. Vennskap med andre elever kan også virke forebyggende, både mot fravær og mot mobbing.

Opplæringen må i tillegg være godt nok tilpasset, med tilstrekkelig differensiering, tydelig klasseledelse og god forutsigbarhet, samt nulltoleranse for mobbing og krenkelser.

Skole-hjem-samarbeidet

Skole og hjem bør ha en åpen dialog med lav terskel for å ta kontakt. Kontakt må tas raskt begge veier ved bekymring for en elevs trivsel, sosiale og faglige fungering eller andre forhold av betydning.

Alle slike forhold kan føre til vansker med å møte opp og gradvis utvikle seg til fravær. Ved bekymring fra foresatte for mistrivsel, mobbing eller faglige vansker som går ut over elevens trivsel eller mestringsopplevelser, må skolen handle umiddelbart – ikke vente og se.

Overgang barnehage-skole

Barn som utvikler skolefravær, viser seg ofte å ha hatt ulike utfordringer i barnehagen. Det anbefales at skolen alltid får informasjon om disse barna i forkant av skolestart, slik at de kan tilrettelegge fra første skoledag.

Barnehagen sitter med viktig kunnskap om barnets styrker og interesser, så vel som utfordringer og særlige behov. Selv om det fra foreldrenes side kan være ønskelig at barnet skal få «starte med blanke ark», vil det i de aller fleste tilfeller lønne seg å gi informasjon om barnets sårbarheter og behov, slik at skolen kan sette inn tiltak raskt og forebygge mistrivsel og faglige vansker.