DLD påvirker også livet utenfor klasserommet

Å ha vansker med å snakke og/eller forstå språk kan føre til misforståelser og utfordringer i klasserommet. Men språk er ikke bare viktig for læring og faglig utvikling. Språk er også et redskap i lek, aktiviteter og samtaler – og noe vi er avhengige av på alle livets arenaer.

Sist oppdatert: 2. September 2026 08:43

Tema:

DLD

Språkvanskene forsvinner ikke når eleven går ut av klasserommet.

Elever med språkvansker kan få andre sosiale erfaringer enn jevnaldrende med et godt utviklet språk. Vanskene kan påvirke muligheten til å delta i lek og samtaler, og til å etablere og opprettholde vennskap og andre relasjoner. Dette kan være en utfordring gjennom hele utviklingen. For noen blir vanskene tydeligere etter hvert som kravene til språk i lek, samtaler og sosiale relasjoner øker.

Vi vet at barn og unge med språkvansker har økt risiko for tilleggsvansker. Det kan dreie seg om sosiale og emosjonelle vansker, som tristhet og engstelse, og om atferdsvansker. En mulig forklaring er at elever med språkvansker oftere opplever å komme til kort, både faglig og sosialt. De kan misforstå det som skjer og bruke mye energi på å forstå hva andre sier og hva som forventes av dem. De kan også streve med å utrykke seg slik de ønsker, noe som kan oppleves frustrerende. Samtidig kan det være vanskelig å sette ord på hva det er som er vanskelig. Språket er jo det viktigste redskapet vi har når vi skal forklare, løse opp i misforståelser og håndtere konflikter.

Situasjoner som kan være særlig krevende:

Her er noen eksempler på situasjoner vi vet kan være vanskelige for elever med språkvansker:

å komme inn i lek eller i samtaler
å følge med når leken, samtalen eller reglene endrer seg
å komme seg ut av og løse konflikter eller misforståelser
å forstå og henge med på humor, ironi og sjargong
å etablere og opprettholde vennskap

Her er ti ting du kan gjøre dersom du har elever med språkforstyrrelse i klassen:

Ha jevnlig dialog med foreldrene. Det kan bidra til å fange opp utfordringer som ikke alltid kommer til uttrykk på skolen.
Se eleven og spør hvordan hen har det. Sett også av tid til å lytte til svaret.
Styrk elevens tro på egen mestring. Gi oppgaver og utfordringer som er krevende, men som ligger innenfor det eleven har mulighet til å mestre.
Sett ord på språkvanskene når det er naturlig. Snakk både om hva vanskene er, og hva de ikke er.
Løft bevisst frem elevens styrker, interesser og det eleven får til.
Gi håp og støtte. «Dette tror jeg du kan få til. Vi finner ut av det sammen.»
Arbeid med sosiale ferdigheter og språk i sammenheng. Det går an å øve eksplisitt på situasjoner og ferdigheter som ikke kommer helt naturlig. Spør deg selv: Hva er det nettopp denne eleven trenger mest hjelp til?
Vurder åpenhet om språkvanskene og tiltak som kan redusere stress. Hva som er riktig, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Tenk nøye gjennom gruppesammensetning når eleven skal arbeide i mindre grupper.
Sørg for at eleven har en trygg voksen på skolen. Det bør være en person eleven kan gå til ved behov. Det kan være en lærer eller helsesykepleier, men kvaliteten på relasjonen er det viktigste.

På samme måte som vi retter oppmerksomhet mot faglige konsekvenser av språkvansker, bør vi også være opptatt av de sosiale og emosjonelle konsekvensene. Å gi støtte på disse områdene kan ha betydning for både psykisk helse og opplevd livskvalitet.

Trenger du spesialpedagogisk veiledning?

Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss