Når barnet har nedsatt syn eller hørsel

Hva gjør en kommune når de får en elev med nedsatt syn eller hørsel? Vi har sett på hvordan Sandefjord og Ålesund kommuner løser utfordringene, og hvordan Moflata skole i Skien gikk frem da de fikk fire elever med nedsatt syn.

Illustrasjonsbilde med tre elever. Jenta i midten er sterkt svaksynt og bruker briller.

I Sandefjord kommune har de bygget kompetanse systematisk. De er blitt gode på å oppdage og følge opp barn og unge med sansetap. Nøkkelen er erfarings- og kunnskapsdeling.

Nina Merete Vik Christensen, avdelingsleder for PP-tjenesten i Sandefjord, og Tone Holmelin, som inntil nylig har jobbet som PP-rådgiver i kommunen med både syn- og hørselsaker.
– Vi har både system og kultur for kunnskapsdeling. Vi prøver å være bevisste på å bygge kompetanse systematisk, både gjennom rekruttering, hvordan vi deler kunnskap internt, og ved å bygge kompetanse på den enkelte skole, sier Nina Merete Vik Christensen, avdelingsleder for PP-tjenesten i Sandefjord, og Tone Holmelin, som inntil nylig har jobbet som PP-rådgiver i kommunen med både syn- og hørselsaker.

Kommunen løser utfordringene uten å ha egen synspedagog. De har bygd opp kompetanse på sansetapområdene over lang tid.

Viktig samarbeid for å lykkes

– Statped er viktige når vi får saker med problematikk vi ikke har vært borti før. Da er det flott å ha en drøftingspart. Statped har bred og solid erfaring på syn og hørsel, forklarer PP-lederen.

–  Vi må være tydelige og presise på hva vi trenger støtte til. Jo mer presise vi er, jo bedre støtte får vi.

Nina Merete Vik ChristensenAvdelingsleder for PP-tjenesten i Sandefjord

– Syn er ofte en del av en større problematikk. Da kan vi ha en fordel av å ha bred erfaring fra mange fagområder, slik vi har i PP-tjenesten, sier hun.
Gode rutiner for samarbeid med både helsestasjoner, skolehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og hjelpemiddelsentral er også avgjørende for å lykkes, mener de.

illustrasjonsbilde av sterkt svaksynt elev som sitter med skjerm som forstørrer og lærere som står foran

De opplever at skolene er lydhøre og takknemlige. Noen kan bli litt overveldet i starten når de får en elev med sansetap, men når de får satt seg ned og jobbet, går det som regel bra.

Her er Sandefjords råd til andre PP-tjenester og kommuner:

  • Ha bevissthet og mål for å utvikle og bevare kompetanse.
  • Del kompetanse systematisk.
  • Sørg for gode rutiner internt i PP-tjenesten.
  • Samarbeid godt med skolehelsetjenesten og etabler rutiner for henvisning.
  • Ha tett dialog med de andre delene av helsetjenesten.
  • Bruk Statped. Ha lav terskel for forhåndssamtaler. Bruk Statpeds Spør oss-tjeneste og Statpeds nettsider.

Bygg stein for stein

I Ålesund har de løst utfordringene noe annerledes. De har satset på å ansette kjernepersoner med syns- og audiopedagogisk kompetanse. Nettverksarbeid er også der en av suksessfaktorene. Nå deler de kompetanse med nabokommunene.

Avdelingsleder og synspedagog i PP-tjenesten, Gry T. Rennan, og synspedagog Marit Herø Ulla i voksenopplæringen.
– Vi har fortsatt mye igjen, men vi er på rett spor. Nøkkelen er å skape forståelse for å bygge kompetanse, sier avdelingsleder og synspedagog i PP-tjenesten, Gry T. Rennan, og synspedagog Marit Herø Ulla i voksenopplæringen.

Ålesund kommune løser mange av de «rene» synssakene selv, men der det er komplekst, har de behov for bistand. De har bygget opp et tett samarbeid med Statped og synes arbeidsfordelingen fungerer godt. De mener kommunene må rigge seg for å bygge opp mer kompetanse på sansetapområdene og bruke Statpeds spisskompetanse der de trenger støtte.

– Utfordringen ligger i å fange opp de som helsevesenet ikke fanger opp. Vi har kurset lærere i hva de skal se etter, eksempelvis hos elever som strever med lesing. Lærere tar kontakt, og vi gir råd, men vi trenger mer ressurser for å følge godt opp, sier Rennan.

Selv om de er bedre rustet enn mange andre kommuner på sansetapområdene, føler de sterkt på at de kommer til kort. Små kommuner er nødt til å søke interkommunalt samarbeid, mener de.

Her er Ålesunds råd til andre kommuner:

  • Bygg kompetanse systematisk – ikke la det være tilfeldig.
  • Søk samarbeid på tvers. Bygg nettverk og ha lav terskel for å snakke med andre som jobber på feltet.
  • Små kommuner bør jobbe interkommunalt for å løse utfordringer på sansetapområdene.
  • Bruk Statped til å bygge kompetanse.
  • Bruk kompetanseløftet til å øke kompetansen på sansetapområdene.
  • Synliggjør syns- og hørselsvansker i egen kommune.
  • Spre kompetanse i egen kommune (helsestasjoner, sykehus og skoler).
  • Sørg for hospitering – det er nyttig kompetanseheving.
  • Involver ledere og lær dem hva syns- og audiokompetanse er. Ta dem med på kurs.

Ble kastet ut i det

Da Moflata skole i Skien fikk tre blinde og en sterkt svaksynt elev, skjønte de at de måtte bygge kompetanse.

– Vi har vokst underveis med oppdraget. Vi kunne ingenting, men tok tak. Vi valgte en positiv tilnærming, sier rektoren ved barneskolen, Fredrik Mydske Nilsen.

– Det var viktig å være åpne for å prøve ut ting. De som skulle være tett på, måtte få nok tid og mulighet til å bygge kompetanse, forklarer rektoren.

Skolen klarte å finne løsninger innenfor ordinært budsjett uten ekstra tildelinger. Lærere fikk mulighet til å ta studieemner innenfor mobilitet og punktskrift ved NTNU. Oppfølgingen fra Statped har vært viktig for skolen:

– Vi trengte starthjelp og var helt avhengig av den støtten vi fikk fra Statped.

Fredrik Mydske Nilsen, rektor, Moflata skole

Det var mye nytt å sette seg inn i både når det gjaldt utstyr, organisering, pedagogikk, mobilitet og punktskrift. Rådgiverne fra Statped var alltid i forkant. Det opplevdes veldig nyttig, sier rektoren.

Nå går den daglige opplæringen og driften bra, og Statped er bare inne når det er samarbeidsmøter.

En verdi for skolen

Elevene med nedsatt syn har nå tilhørighet i to klasser. En fagarbeider utgjør en viktig ressurs og samarbeider tett med spesialpedagogen som har fått synspedagogisk utdanning.

Illustrasjonsbilde av blind elev ved Moflata skole som sitter med punktskrifttastatur med ene medelev på hver side

– Disse elevene utgjør en verdi for skolemiljøet vårt. Skolen skal speile samfunnet, og da blir medborgerskap og inkludering viktig. Blindhet og synsnedsettelse er normalisert blant våre elever, sier Mydske Nilsen.

Her er rektorens råd til andre skoler:

  • Velg å være mulighetsorientert og positiv.
  • Nye utfordringer gir nye muligheter for å lære.
  • Bruk støtteapparatet – kontakt Statped.
  • Sørg for å få med skoleeier – forankring er viktig.
  • Få med eiendomsavdelingen med tanke på fysisk tilrettelegging.
  • Få med deg de ansatte og skap en kultur for inkludering.
  • Sørg for å lederforankre. Lederen bør ha en koordinerende rolle og må ta ansvar for å få til samarbeid med de rundt.
  • Finn de rette folkene! Lærere og fagarbeidere som er nysgjerrige og positive er et godt utgangspunkt.
  • Lær av andres erfaringer – ta kontakt med oss eller andre som har prøvd.
  • Alle kommuner har dårlig økonomi – men ting lar seg løse om en jobber systematisk.

Kom tidlig i gang!

Divisjonsdirektør Marit Elin Eide synes eksemplene fra disse kommunene viser godt hvor viktig systematisk kunnskapsdeling og oppbygging av oppdagerkompetanse er.

– Tidlig innsats og planlegging er nøkkelen når en får barn med sansetap. De kommunene som kommer tidlig i gang, er bedre skodd for å lykkes, mener divisjonsdirektør i Statped, Marit Elin Eide.

Hun tror ikke det finnes en oppskrift som passer alle. Det er mange faktorer som spiller inn, og som regel må skreddersøm til. Kommunene er ulike. Sansetap er lavfrekvent og krever spisskompetanse. Statped vil derfor ofte være en viktig samarbeidspart for mange kommuner.