Når symboler blir en del av leken

Når Alf skal leke med de andre i barnehagen er grafiske symboler alltid med. Det gjør leken bare enda mer spennende.

– Nå er det min tur å trykke på skjermen! Hva betyr det bildet? Barna i Lesjaskog friluftsbarnehage sitter på gulvet og leker. At Alf ikke bruker talestemmen, tenker ingen på. Grafiske symboler er hans stemme. At han kommuniserer via skjerm og grafiske symboler, er blitt helt naturlig – og litt spennende.

Alf er en våken gutt som skjønner og får med seg det meste. I barnehagen bruker han grafiske symboler både på dagtavle, tematavler, bordbrikker, i PODD-bok og E-PODD. I tillegg brukes mye konkreter for at Alf skal kunne delta i samlingsstunder. Lek er organisert i mindre grupper. Barnehagen legger vekt på fysisk skjerming, ro i gruppen og gjentakende leketemaer. Alf og de andre barna har alltid tilgang til grafiske symboler.

Alle med

Den lille barnehagen bestemte seg tidlig, til tross for begrensede ressurser, for å legge til rette slik at Alf, som har motoriske funksjonsnedsettelser, kan delta. Derfor laget de en tilretteleggingsplan før han skulle begynne.

Alle rundt var med; fysioterapeut, ergoterapeut, koordinator, spesialpedagog og til og med vaktmester. Og de satte tidsfrister for alt som skulle på plass.

– Målet var å trygge foreldre og signalisere at vi forstod utfordringene, sier Elin Brøste, styrer ved Lesjaskog friluftsbarnehage.

Hun mener god planlegging og et godt lagarbeid har vært en viktig årsak til at de har lykkes.

I samarbeid med PPT ble det tatt initiativ til kurs. Der deltok både ansatte i barnehagen, familie, naboer og andre som hadde kontakt med Alf. De har også etablert faste møtepunkter der framgang og gode eksempler har fokus.

I barnehagen har de lagt vekt på en «tørre å prøve-kultur». De har vært opptatt av å involvere hele laget. Barnehagelærer Silje Edland Grothe er én av dem som er tett på Alf.

– Det har vært viktig at alle faktisk forstår hva det betyr for Alf å få uttrykke seg. Vi har svært positive foreldre som vi har et godt samarbeid med. Statpeds rolle har også vært avgjørende for at vi har lykkes, sier barnehagestyreren.

Barnehagestyrerens råd:

  • Start planleggingen tidlig. Lag en plan med tidsfrister og ansvarsfordeling.
  • Legg til rette for kommunikasjon og lek i små grupper.
  • Sørg for fysisk skjerming av gruppa og ro i lekesituasjonen.
  • Sørg for at det alltid er tilgang til grafiske symboler.
  • Legg til rette for aktivitet, historier, gjentagende leketema.
  • Utnytt samlingsstunden slik at barnet kan «skinne» og være på banen.
  • Prøv og øv – ikke vær redd for å feile.
  • Følg barnets interesser.
  • Legg vekt på humor. Le av feilskjær, og klapp deg selv på skuldra når du får det til. Ros hverandre.
  • Sørg for å ha jevnlige tverrfaglige felles møter med hjem og alle som jobber rundt barnet, og del erfaringer og gode opplevelser.

Verdien av felleskap

PP-rådgiver Anne-Gina Holen (bildet under) har vært inne i saken nesten fra Alf ble født. Da barnehagestarten ble planlagt, var det viktig å legge til rette for at Alf skulle kunne delta.

– Vi var opptatt av at han skulle kunne bidra og føle tilhørighet. I dag er Alf med på nesten alt som skjer. Samlingsstunder legges til rette på hans premisser. Grafiske symboler, tematavler og E-PODD er med overalt, sier PP-rådgiveren.

PP-rådgiveren har vært opptatt av å trygge barnehagen på at de skal få tett oppfølging og støtte.

– Vi har pratet mye om det som kan være vanskelig, og hvordan vi kan løse det. Vi har gode refleksjoner med utgangspunkt i konkrete situasjoner. Som PP-rådgiver har det vært viktig for meg å være tett på og helt nede på gulvet. Jeg har vektlagt å bekrefte det barnehagen har vært god på, sier Holen.

– De ansatte har virkelig kastet seg ut i det. At de voksne har vært gode språkmodeller er én av flere viktige suksessfaktor og helt nødvendig for implementering, sier PP-rådgiveren.

Her er rådene fra PP-rådgiveren til andre PP-rådgivere:

  • Gjør deg godt kjent med barnet.
  • Vær tett på og i direkte interaksjon.
  • Vær pådriver og den aktive i laget.
  • Jobb systematisk med tema. Kartlegg og analyser sammen.
  • Vær en god og lyttende drøftingspartner. Sett ord på det gode de gjør.
  • Ta utgangspunkt i problemstillinger barnehagelærere kommer med.
  • Bruk video og diskuterer åpent problemstillinger.
  • Gi konkrete oppgaver.

PP-rådgiveren mener også at støtten fra Statped var en viktig suksessfaktor.

– Statped er gode på ASK og er gode motivatorer. Denne støtten gjør også meg tryggere i rollen, sier hun.

Solid lagarbeid

Gro Narten Markestad har vært én av Statpeds rådgivere i saken. Hun tror laget har lykkes først og fremst fordi de har jobbet svært godt sammen.

Alle er med, både foreldre, PPT, alle i barnehagen, fysioterapeut, hjemmebaserte tjenester og habiliteringstjenesten. Foreldrene er tydelige på hva de ønsker, og de er gode til å gjøre fagpersoner rundt seg enda bedre.

– Det unike er at barnehagen har klart å etablere en kultur der terskelen for å prøve ut, er lav. Uansett hvem vi møter så bruker de Alfs kommunikasjonsform i lek og samspill med de andre. De har lykkes i at språkformen hans blir en naturlig del av leken, sier Statped-rådgiveren (øverst).

Hun tror at dette kan være avgjørende for hvordan Alf ser på seg selv og mulighetene til å utvikle sitt potensial. Han er en aktiv deltaker i leken.

Laget rundt har deltatt i å pilotere en tjenestemodell for små barn med behov for ASK. Foreldrene har deltatt i et foreldrenettverk og fagpersonene i et fagnettverk. Her finner du mer om prosjektet.

Skaper trygghet

Mor Thea Marie Hole Slettahaug og far Ole Jørgen Slettahaug opplever et lag rundt Alf som har vært til uvurderlig hjelp.

– Det betyr veldig mye at alle gjør det de kan, for at Alf skal kunne bruke sin stemme og føle seg som en del av fellesskapet, sier trebarnsforeldrene.

– Det at han mestrer, øker hans selvbilde og status. Det gjør oss som foreldre trygge. Den tryggheten er kanskje noe av det viktigste, forklarer de.

De har bygd om boligen, som nå er spesialtilpasset. Alf har hjemmebaserte tjenester 24 timer i døgnet de fleste ukedagene. Uten denne avlastningen hadde friheten og mulighetene vært enda mer begrenset for den aktive familien på fem. Hjemme bruker de E-podden i kombinasjon med kroppsspråk som kommunikasjon.

Tenke praktisk

De forteller om tiden etter fødsel der de bare så begrensninger. Sakte, men sikkert så de løsninger og lærte seg å leve med situasjonen.

De har vært opptatt av å tenke praktisk. Far, som er snekker, forteller om ideen om å snekre et «rullebrett» som Alf kunne bruke i barnehagen. Det å sitte oppreist kan være krevende for han. På den måten blir han mobil og kan selv forflytte seg på gulvet.

Det å ta imot hjelp er det viktigste rådet de kan gi til andre.

– Totalbelastningen er stor. Da er det viktig at ting fungerer sømløst. En god koordinator er gull verdt. Likedan fleksibilitet og ekte vilje til å finne løsninger.

Mor Thea Marie Hole Slettahaug og far Ole Jørgen Slettahaug

De lever i øyeblikket og synes det er vanskelig å være for opptatt av framtida. Overgangen til skole er allerede i gang, og håpet er at overgangen skal gå bra, og at det gode sporet de er i, skal fortsette inn i en skolehverdag.

Her er foreldrenes råd til dem som støtter:

  • Vær medmenneske og sett deg inn i familiens behov og situasjon.
  • Lytt mer enn du gir råd.
  • Ha tid.
  • Vær tilgjengelig.
  • Prøv å være fleksibel. Å ha et barn med funksjonsnedsettelser er uforutsigbart.
  • Tida etter fødsel er kritisk. Helsepersonell må forstå hva slags krise foreldre kastes ut i.
  • Støtt oss også når ting er kommet i gjenge.
  • Prøv å forstå foreldres situasjon og at tida til å trene og gjøre alt vi burde, ikke alltid strekker til.