Måter å jobbe på

Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på.

Sist oppdatert: 11. juni 2025 19:39

Veien til skriftspråket går gjennom oppmerksomhet mot, og bevissthet om, formsiden i talespråket. Dette blir ofte beskrevet som skriftspråklig bevisstgjøring, og kan være som en bro mellom emergent literacy og formell lese- og skriveopplæring.

Barn trenger ulike erfaringer der de eksperimenterer og leker med språket gjennom ulike språkøvelser, høytlesing og gjennom møter med bokstaver og skriftspråk i ulike medier slik det er beskrevet i emergent literacy. Spesielt sentralt med tanke på å lære å lese og skrive er å inneha en bevissthet om språklyder, stavelser, rim og rytme. Innsatsen rettes mot å oppfatte og tenke på lydene i språket som man møter rundt seg. Deretter skal de veiledes via en mer bevisstgjørende fase, før det skal vektlegges mer formell opplæring.

Manglende talespråk utelukker ikke den nødvendige bevisstheten som skal til for å knekke den alfabetiske koden, men av ulike grunner ser det ut som det kan være noe mer krevende for barn, unge og voksne som ikke kan uttale lydene på egenhånd. Det er spesielt viktig å sette søkelys på, bevisstgjøre og øve på å høre lydene og trekke de sammen inne i sitt eget hode. Det er også viktig å legge til rette for selvstendig lek eller øving med bokstaver og lyder. Det kan for eksempel la seg gjøre ved å bruke talende tastatur, og alle bør ha tilgang på alfabetet på en eller annen måte.

For å «knekke den alfabetiske koden» trenger personene som skal lære seg å lese og skrive å møte aktiviteter som omhandler:

bokstav – lyd
analyse
syntese
avkoding

Veien fra modellering til mestring

I aktivitetene trenger personene som bruker ASK at du støtter dem på veien. Det gjøre dere ved å gå fra at du er «modell» og viser hvordan det skal gjøres, gradvis trapper ned støtten etter hvert som han eller hun utvikler egen kompetanse, og kan jobbe mer og mer uavhengig og selvstendig. Gjennom hele prosessen er det viktig at tilbakemeldingene er tydelige og konsistente.

Høre lyden inni hodet

Personer som bruker ASK har oftest vansker med å produsere språklige lyder selv. Det er viktig at språkmiljøet hjelper personen til å bli bevisst at han eller hun av den grunn må høre lyden inni hodet sitt. Dette skjer ikke nødvendigvis av seg selv. Det er viktig at barna, elevene og de voksne som ikke kan uttale lyd selv får opplæring som gjør at de kan mestre det.

Det kan du som kommunikasjonspartner bistå med gjennom å si for eksempel bokstavlyden høyt, vente litt og spørre: «hører du lyden inni hodet ditt nå?», og deretter si lyden igjen. Etter hvert kan du si lyden lavere og lavere, og slik hjelpe til med å «flytte lydene inn i hodet». Denne metodikken er også viktig å benytte med tanke på å kunne lære tegnsetting i tekster, slik at stemmen inne i hodet også får hjelp til å bli ulik alt etter «hva som skal høres». Noen lærer dette fort, andre må ha mye hjelp og støtte for å mestre det, ikke bare auditiv støtte som i eksempelet under – men også visuell og taktil støtte.

Ingrid

Ingrid og en gruppe barn leser boka «Plass bakpå kosten». Ingrid har ikke talespråk, og uttrykker seg ved hjelp av en talemaskin. Da pedagogen kommer til denne siden i boken leser hun den med stor innlevelse, deretter peker hun på teksten og viser utropstegnet, og forklarer at «dette betyr at heksa roper ordet – kan du høre det inn i hodet ditt også, Ingrid?». Ingrid nikker.

Tilrettelegg for muligheter til å svare på oppgavene

Det må være mulig for personen som bruker ASK å svare på de ulike oppgavene. Dette må dere i språkmiljøet legge til rette for. Ha kjennskap til kommunikasjonsform, og ha alltid tilgang til eventuelt kommunikasjonsmiddel. Vektlegg også å benytte ulike typer oppgaver, metodikk, programmer og apper.

Bruk leseprogrammet Accessible Literacy Learning (ALL)

Leseprogrammet ALL ™ er en evidensbasert tilnærming utviklet for å lære grunnleggende leseferdigheter til elever uten funksjonelt talespråk. Programmet kan betjenes på ulike måter: berøring, øyestyring eller skanning. Det er tilgjengelig på mange plattformer og enheter. Programmet har oppgaver hvor eleven skal matche bokstavlyd og bokstav. Her deles det opp i tre deler. Bokstavene er delt inn etter frekvens i ord og hvor lette de er å skille fra hverandre både i lyd og utseende. Den første delen jobber med bokstavene s,i,l,o,r,e,m og a. Programmet gir muligheter for oppgaver som handler om ulike nivåer av bokstav – lyd, analyse, syntese og avkoding.

Line Avers, Barnas språksenter forteller om sine erfaringer og sitt arbeide med å støtte personer i å utvikle grunnleggende leseferdigheter til Hilde Kolstad Danielsen, Statped. I sin opplæring bruker hun den faste strukturen Accessible literacy learning – ALL(pdf).