Tilgang til skriving med alternative blyanter
Barn som har utfordringer motorikk har også behov for alternativ blyant. Finner en «alternativ blyant», som krever minst mulig slik at fokuset blir på hva man vil skrive.
Måten barn skriver på, på et tidlig nivå, kan være ulike varianter av «skribling» eller «lekeskriving». Det kan være kruseduller og bokstavlignende figurer på et ark, det kan etter hvert være ordentlige bokstaver og deler av ord skrevet med tastatur og det kan være hele ord som barnet har lært seg.
Velg en alternativ blyant og kom i gang
Her presenteres noen typer «alternative blyanter» som personer på et tidlig nivå i skriving kan benytte. Husk at det ikke kreves ferdigheter i å lese eller stave for å bruke disse, målet er å prøve ut hva skrift er. Personen trenger likevel tilgang til alle bokstavene for å lære noe om alfabetet.
For de som ikke kan så mange bokstaver er det en fordel å se bare noe av alfabetet av gangen. Dette for å holde bokstavene fra hverandre og klare å velge gjennom peking.
Flip chart
Dette er mye brukt i tidlig skribling for personer med motoriske utfordringer. Det er hvite bokser på blå bunn for god kontrast. Det brukes små bokstaver. Bokstavene står i alfabetisk rekkefølge og det anbefales å starte hver side med vokal (om det går), bruk 4 – 6 bokstaver pr. side. Tilfør gjerne symboler for «ferdig», «skift side» og «mellomrom». Her er et eksempel på en mal(pdf).

Det er personen med behov for ASK som «skriver», bestemmer innholdet og type skriveredskap du bruker, farge på tusj osv. Når han eller hun skal skrive er du sekretæren. Personen må kunne uttrykke ja, eller ja og nei. For å gi mulighet til å velge bokstav gjør du følgende:

- Begynn på første side og spør; vil du bruke en bokstav på denne siden?
- Dersom svaret er «nei«, blar du til neste side og gjentar spørsmålet.
Når personen uttrykker «ja» på en side, starter du med første bokstav og spør: «er det denne?» «denne?» Du bruker god tid slik at han/hun kan se, høre og uttrykke et ja på den bokstaven som personen ønsker å skrive. - Når personen har bekreftet en bokstav, skriver du den på arket.
- Spør om han/hun vil skrive flere bokstaver? Om svaret er «ja«, gjenta prosedyren. Om svaret er «nei» er dere ferdig.
- Spør om personen vil fortelle hva som er blitt skrevet.
- Gi respons på det som er skrevet med fokus på skrift og mening.
- Spør om du skal lese høyt det som er blitt skrevet ned, og les lydrett det som står der.
- Husk – dette er personens produkt.

Øyepeking
Alfabetet på en øyepeketavle kan være nyttig for personer som har lært å peke med øynene. Her kan det pekes med øynene på den bokstaven som man ønsker at du skriver ned. Her er det tre eller fire bokstaver på hver side og et symbol for å bla videre. Her benyttes øyepeking som metodikk. Tilpass bokstavstørrelse, kontrast og antall bokstaver slik at det passer din øyepeker.

Bokstaver
Magnetbokstaver eller brikkebokstaver er fine å skrive med dersom personen klarer å manipulere bokstavene. Dette skal også gis respons på og tilbys å leses opp.
Hele alfabetet tilgjengelig
Om personen kan flere bokstaver kan dere prøve å bruke hele alfabetet når dere skal skrive. Uavhengig av om det er en papirbasert eller elektronisk løsning kan det være viktig å tenke over om dere skal begynne med store eller små bokstaver, eventuelt gi han/henne erfaring med/tilgang til både store og små bokstaver. Dette kan være avhengig av hva han/hun kjenner til fra tidligere, eventuelt hva som er praksis å begynne med på skolen om han/hun snart skal begynne på skolen. Tenk også igjennom om han/hun bør ha et bokstavoppsett hvor bokstavene står i alfabetisk rekkefølge eller om det vil være en fordel for han eller henne med et qwerty oppsett, som på et PC-tastatur. Her bør en tenke både ut fra dagens situasjon, men også hva som vil være best for han/henne på lang sikt.
Dette kan være en alfabettavle i papp, brikker satt opp som et tastatur eller det kan stå i alfabetisk rekkefølge. Dersom du er sekretær, kan du «skanne» rekke for rekke. Spør om bokstaven «står bokstaven på denne rekken»?, «er det her?», helt til du får et «ja». Når dere er blitt enige om hvilken rad det er bokstaven står på, så tar dere bortover fra venstre til høyre, bokstav for bokstav. Det gjør dere helt til personen svarer ja.
Et tastatur på en datamaskin, Ipad eller i talemaskinen er et veldig godt hjelpemiddel til å skrive. Personen velger ut bokstavene gjennom å trykke med hånd eller finger, bruke øyestyring eller brytere dersom det er best. Gi tilgang til «et talende tastatur» slik at han eller hun kan skrive og lytte til hvilken bokstavlyd som skrives, og få teksten lest opp akkurat slik som den er.

Vil du vite mer?
Les mer om alternative blyanter på denne siden (engelsk tekst) Alternative Pencils | Center for Literacy and Disability Studies (unc.edu)
Les mer
-
Måter å jobbe på Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på
-
Literacy på hjemmebane Du kan gjøre mange små og store ting hjemme for å skape gode øyeblikk med skriftspråket. Øyeblikk der du utforsker alfabetet, leser sammen og skriver sammen.
-
Tips til fordypning på literacy Her finner du anbefalt litteratur til fordypning på literacy-feltet.
-
Arbeid med ord Gjennom å arbeide med lyder og avkoding i arbeidet med ord, styrkes fonologisk lesing, lesing av stavelser, læring av orddeler og erfaringer med ulike stavemåter i norsk.
-
Skriving Skriving er en kompleks aktivitet som involverer ideer, språk, ord, lyder og bokstaver, og vi trenger å lære dette for til slutt å kunne uttrykke oss selvstendig gjennom skrift.
-
Selvstendig lesning I «selvstendig lesning» skal eleven velge sitt eget lesestoff. Målet er å etablere miljøer der elevene vil lese for å finne sine egne svar.
-
Leseforståelse Når vi arbeider med leseforståelsen, må elevene lære å gå til teksten med en aktiv og målrettet holdning. De må lære hva de skal gjøre før de leser, mens de leser og etter de har lest.
-
Metode for en helhetlig skriftspråkopplæring Både i den tidlige undersøkende og lekende fasen og i den mer formelle opplæringsfasen, handler det om å gi erfaringer med skrift og lesing på ulike måter.
-
Den formelle lese- og skriveopplæringen Hvordan kan vi jobbe for at personer som bruker ASK skal tilegne seg lese- og skriveferdigheter?
-
Bokstav, analyse, syntese og avkoding Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på
-
Betydningen av å lære skriftspråk Alle må få sjansen til å gjøre seg erfaringer med bokstaver og lyder, slik at de kan lære om skrift, lesing og skriving ut fra sine egne forutsetninger.
-
Å oppdage skriving for barn som bruker ASK Når et barn skal lære seg å skrive er det første trinnet mulighet til å prøve ut og eksperimentere med skrift selv. Denne perioden bruker barn flest ofte 2 – 3 år på