Kommunikasjonsutvikling

Tilgang på syn- og hørselssansen er helt avgjørende for at barnet skal kunne ha tilgang til kommunikasjon fra sine nærmeste.

Sist oppdatert:

For å være med i samspill og kommunikasjon med mor og far etter fødselen, tar barnet i bruk fjernsanser, hørsel og syn, aktivt. Tilgang på syn- og hørselssansen er helt avgjørende for at barnet skal kunne ha tilgang til kommunikasjon fra sine nærmeste. I sjeldne tilfeller, der barnet mangler både syns- og hørselssansen, kan det ha behov for taktil/haptisk kommunikasjon.  

Begrenset tilgang til lyd gjør at små barn med medfødt hørselstap ofte har færre erfaringer i språklig kommunikasjon med omverden. Dette er viktig å ta hensyn til for dere som er foreldre. Legg til rette for mange varierte kommunikative inntrykk slik at barnet har mulighet å følge utvikling som er typisk for alderen.  

Kommunikasjon med barn som har nedsatt hørsel

  • Gi barnet god tid til å uttrykke seg og svare på henvendelser, med gester, tegn, kroppsspråk og/eller lyder/ord. Tell til 8 (inni deg), og gi barnet mulighet til å prosessere og respondere.
  • Legg til rette for å variere aktiviteter og opplevelser sammen med nærpersoner.
  • Sett ord og/eller tegn på gjenstander, aktiviteter, hendelser, hvem som er til stede og liknende
  • Gi respons til barnet ditt. Se på dem når de lager lyder. Snakk med dem. Etterlikn lydene de lager.
  • Lag tullete ansikter sammen med dem. Le når de gjør det.
  • Lær babyen din å kopiere handlinger, som borte-titt tei, klappe og vinke ha-det. Dette lærer dem å ta tur og bruke gester.
  • Snakk om hva du gjør i løpet av dagen. Si ting som «mamma vasker håret ditt»; «du spiser grøt«; og «åh, deilig med grøt!«
  • Bruk dyrelyder aktivt; “der er kua, møøøø”
  • Snakk om hvor du drar, hva du gjør der, og hvem og hva du ser. Si ting som «Vi skal besøke bestemor. Vi må kjøre bil til bestemor, brumm brumm. Bestemor har hund. Hunden sier voff voff.«
  • Syng, fortell historier eller les for barnet ditt hver dag.

For å kunne utvikle funksjonell kommunikasjon, må det oppstå en kommunikativ intensjon hos barnet, og barnet må kunne oppfatte kommunikativ intensjon fra andre.

Den grunnleggende intensjonen er å tiltrekke foreldrenes/andres oppmerksomhet, som barnet for eksempel gjør ved å smile eller gråte. Foreldrene i sin tur oppfatter barnets gråt, og barnet får respons med trøst, kroppskontakt og beroligende tale. Dette etablerer visuelle og auditive preferanser, forventinger til kommunikative intensjoner og respons.

Barn som fra tidlig av får god stimulering av auditive ferdigheter, vil foretrekke talespråklig kommunikasjon. Barn som møter kun visuell kommunikasjon fra tidlig av, for eksempel der foreldrene snakker tegnspråk, vil utvikle preferanser for visuell kommunikasjon.

Bruk blikk og mimikk

Foreldre etablerer felles oppmerksomhet om å kommunisere gjennom de første signalene fra barnet, som gråt, smil, blikk og imitasjon. Barnet vil etter hvert ta kontakt for å oppnå noe, eksempelvis ved å peke for å vise noe eller lage lyd for å rette oppmerksomhet mot noe.

Gjennom samspill i hverdagen utvikler barnet tidlige dialogferdigheter, som turtaking, avventing og forventningsfulle blikk. Blikk og mimikk er viktige kommunikasjonsuttrykk og verktøy når barnet skal utvikle seg emosjonelt.

Mangelfulle uttrykk fra foreldre eller andre nærpersoner kan føre til forstyrrelser i kommunikasjonsutviklingen hos små barn med nedsatt hørsel.

Se hva som skjer med barnet når foreldre bruker blikk og mimikk, og når de ikke gjør det:

youtube

Milepæler i kommunikasjonsutvikling 0−18 måneder

Relatert innhold