Å oppdage og utforske skriftspråket 1.-5. trinn

Når vi kan snakke om og beskrive en utvikling kan vi også lettere bli oppmerksomme på hva som er neste trinn og tilrettelegge for denne.

Selv om formell undervisning i lesing og skriving vanligvis ikke starter før en person begynner på skolen, er det etter hvert anerkjent at et viktig grunnlag for utvikling etableres lenge før skolestart. I løpet av dette stadiet, som også beskrives som emergent/tidlig, framvoksende, blir barn introdusert for bøker, de lærer noe om skrift, de utvikler kunnskaper om ord, tidlig fonologiske bevissthet og kan bli introdusert for bokstaver og hvilke lyder bokstavene representerer. Dette stadiet i utviklingen er avgjørende, også for personer som har behov for ASK – derfor må vi sikre at de er godt forberedt på den mer formelle lese- og skriveopplæring.

I denne tidlige/emergent perioden:

• bygges språkferdigheter (som de har bruk for senere for å forstå og produsere skrevet tekst)
• begynner de å se sammenhengen mellom tale og skrift
• begynner de å forstå «konseptet» skrift, hvordan holde jeg en bok, hvor starter jeg å lese, at retningen går fra venstre mot høyre, at skrift er bokstaver og ord

Barn med behov for ASK trenger også aktiviteter og tilrettelegginger som stimulerer til de tidlige trinn i skriveutviklingen. De trenger det samme som alle tidlige skrivere, og de trenger at vi holder på lenge nok med en aktivitet og at vi repeterer mange nok ganger. De trenger i stor grad at vi tilpasser aktiviteter til at de kan mestre og prøve ut selv, det kan være skriveredskap og tema å lage tekster om. Hvilke situasjoner kan vi utnytte for å stimulere til skriving? Hvilken metodikk kan vi legge til rette for og som stimulerer til utforsking i skriving for personer som er på et tidlig/ Emergent nivå? Stimulering av emergent literacy vektlegger å tydeliggjøre sammenhengen mellom å; snakke, lytte, lese og skrive, slik som:

• Høytlesing av bøker mens du modellerer gjennom personens kommunikasjonsform mens du leser teksten (bruk av grafiske symboler eller tegn for å vise stikkord, nøkkelbegreper)
• Pause og vent/forvent deltagelse
• Still passende og åpne spørsmål til boka og/eller personens opplevelser – mens du modellerer ved hjelp av ASK
• Ta i bruk skrift i lek (eks. butikk)
• Tilpasse standard skrivemateriell for å tilrettelegge for bruk for personer med motoriske utfordringer
• Gi tidlig tilgang til digitale hjelpemidler for skrive- og tegneaktiviteter
• Oppmuntre til regelmessige høytlesingsaktiviteter med bøker valgt av barna
• Sikre tilgang til ASK når vi snakker om å lese og skrive

Gjennom å legge til rette for tegning og skribling i ulike situasjoner legger vi også til rette for å oppdage og erfare noe som skriving. Dette fokuset handler ikke om formell opplæring, men at personen får se, oppleve og prøve ut skrift uten at omgivelsene stiller krav til ferdigheter. Vi skal ha positive forventninger og tro på at personen kan delta på sine premisser.

Ny norsk forskning viser at når barn i femårsalder blir inspirert til utforskende og oppdagende skriving, utvikler de ikke bare skrivingen, men også fonembevisstheten og med det den språklige analyseevnen. På denne måten skriver de seg inn i lesingen. Da lærer de bokstaver for egen motor og bokstavkunnskapen blir funksjonell og anvendelig (Jørgen Frost). Hvordan er det da med personer med behov for ASK – kan de utforske og oppdage noe om skrift gjennom å skrible/lekeskrive? Om de ikke kan holde en blyant, kan de lekeskrive da? Tenk på hva du skriver med selv – er din skriving nødvendigvis håndskrift? Kan vi for eksempel skrive med en “alternativ blyant”? Noen personer med komplekse og sammensatte utfordringer har i tillegg motoriske hindringer og trenger tilpassede måter å skrive på. De trenger tid og muligheter til å prøve ut en “alternativ blyant» og kanskje trenger de å prøve ut flere ulike måter å skrive på. Vi må derfor hjelpe til med å finne den ”blyanten” som krever minst mulig innsats og som lar personen bruke mest mulig fokus på de kognitive delene av å skrive som er ideer, språk, bokstaver og lyder. Vi må prøve å legge til rette for å utnytt alle alternativer og ta i bruk alt som gir tilgang til alle våre 29 bokstaver. En alternativ blyant skal være laget for personer som ikke kan holde en vanlig blyant eller fysisk å manipulere et tastatur. I stedet utnytter vi andre egenskaper hos personen.

I barnehagen fremmes barns lese- og skriveutvikling gjennom en rekke aktiviteter. I Rammeplan for barnehagen (2017) står blant annet at personalet skal:

• være bevisst på sine roller som språklige forbilder og være lydhøre i kommunikasjon med alle barn
• støtte barnas lek med og utforsking av skriftspråket
• barn utforsker og gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, som lekeskrift, tegning og bokstaver, gjennom lese- og skriveaktiviteter

Hvordan kan vi tilpasse de aktiviteter og situasjoner som vises til i rammeplanen for personer med behov for ASK? Hva med personer som er på dette stadiet i behovet for stimulering, men som er i skolealder eller som er voksne? Språkmiljøet har en betydelig påvirkning for en persons interesse, motivasjon og kunnskaper. Et språkmiljø som stimulerer til å prøve ut og erfare skriving er avhengig av bevisst å modellere bruken av skriving gjennom mange ulike situasjoner. For eksempel må personen i tidlig skriveutvikling oppleve at andre personer skriver lister, kort og notat for sin egen del, både med penn og tastatur. Du kan også skrive direkte til personen, vise til en plan eller en liste eller bare skrive som en lek.

En måte å modellere skriving på er å skrive en felles tekst sammen.

Dette er særlig viktig for personer som:

• Har behov for erfaringer med at skriving går fra tanke til tekst
• Mangler erfaring med diktering av tekst til en “sekretær”
• Bruker ASK – og som trenger å forstå setningsstruktur og språkvalg i skriving, og som trenger støtte i å bruke sitt eksisterende vokabular (favoritt-mat, -plasser,)

Vi bestemmer en tekst sammen som blir skrevet ned av en voksen, enten på flippover, datamaskin eller på et ark. Du er sekretær og gjennom kommunikasjon (med ASK-støtte) skriver du hva personen uttrykker for hva han vil skrive. Dette skal gi mulighet og opplevelse av:

• Jeg er en som skriver
• En ide/tanke kan uttrykkes i skrift
• Å observere noen som skriver

Tekstskaping

Dette er en mye brukt metode for å organisere ei skrivestund der ei gruppe (to eller flere) skal skape en tekst sammen. For å ha noe å skrive om må gruppen ta utgangspunkt i noe alle har kjennskap til, som en felles opplevelse, en bok, en læringsaktivitet eller en tur. Leseopplevelser inspirerer ofte til å lage eventyr eller fortellinger selv. Viktig å samtale om hva som skal skrives og hvilke muligheter den enkelte har til å påvirke innholdet i teksten. Målet er å få erfaring med å uttrykke en tanke/mening og hvordan det ser ut i skrift. Start med utgangspunkt i en setning som hver og en kan delta igjennom å velge ut det ordet som fullfører setningen. Forslag til slike setninger kan være

jeg kan …

Jeg liker …

Jeg liker ikke …

Jeg ser…

Jeg vil…