Hvordan tilrettelegge når bevegelsesmulighetene blir endret?
Hvordan kan du som pedagog legge til rette når en elev får endret mulighetene for å bevege seg i ulike aktiviteter? Her hjelper vi deg med å forstå og foreslår noen tiltak.
For elever som får en ervervet hjerneskade, kan bevegelses vansker være det som gjør hjerneskaden synlig. Det kan være lammelser/pareser i deler av bevegelsesapparatet eller forstyrrelser på hvordan vi utfører bevegelsene.
Når bevegelsesmulighetene endres, påvirkes også «kroppsskjemaet» vårt. Dette er hjernens ubevisste «kart» over kroppen, som lages av informasjon fra sansene våre. Etter en ervervet hjerneskade kan dette fører til at eleven må lære sitt “nye” kroppskjema og de endringer det har ført til på nytt.
Alle bevegelser vi gjør påvirker læring, erfaring og hvordan vi viser kunnskap. Bevegelsesvansker kan også påvirke sosialt liv, selvbilde, selvstendighet og mobilitet. Dette kan lett feiltolkes og oppfattes som reduserte kognitive evner. Etter skade eller sykdom får noen endrede bevegelser. De kan fortsatt gjennomføre daglige gjøremål, men det kan påvirke energikapasiteten og føre til fatigue.
Hva styrer bevegelsene?
Når vi beveger oss, er store deler av hjernen aktiv. Bevegelsen må planlegges, startes, koordineres, justeres og avsluttes til riktig tid. Vi bruker også erfaring, hukommelse, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner. Andre deler av hjernen er også involvert. Dette samspillet kalles praksissløyfen. Når dette forstyrres, kan det gi ulike utfall.
Ulike utfall – noen begreper
Her forklarer vi noen begreper om bevegelsesutfall. Det er viktig å forstå hvordan de ulike utfallene kan påvirker utvikling og læring for å sikre aktivitet og deltakelse. Ha fokus på funksjonelle bevegelser og ikke presise og korrekte bevegelser. Motivasjon til å utforske og gjennomføre er viktigere enn resultatet.
- Lammelser
- Parese = delvis lammelse på grunn av skade i nerveforsyningen til muskler.
- Paralyse = fullstendig lammelse.
- Kontrakturer = nedsatt bevegelighet i et ledd på grunn av forandringer.
- Balanseproblem = ofte forårsaket av skade i det indre øret, lillehjernen eller forbindelsen til hjernen. Kan også påvirkes av endringer i muskler og ledd.
- Koordineringsvansker = problemer med å styre bevegelse, kraft og presisjon, ofte ved skade i hjernestammen.
- Spastisitet = unormalt høy muskelspenning på grunn av skade i forbindelsen mellom muskler og hjernen/ryggmargen. Gir stramme muskler som gjør bevegelser stive, ujevne og energikrevende.
- Hypoton = lav muskelspenning, motsatt av spastisitet. Påvirker kroppsholdning og koordinering.
- Ataksi = skade i lillehjernen eller dens forbindelser som gir ustøhet, klønete bevegelser og skjelving. Rammer både fin- og grovmotorikk.
- Apraksi = vansker med å utføre viljestyrte, målrettede bevegelser, selv om muskler og ledd fungerer. Skyldes ofte skade i fremre hjernebark.
- Dystoni = ufrivillige muskelsammentrekninger som endrer muskeltonus, ofte rundt nakke og skuldre. Forårsakes av nevrologiske forhold som påvirker dopamin.
| Eksempler på situasjoner | I barnehagen | På skolen |
| Av- og påkledning | La barnet klare mest mulig selv. Klær legges riktig vei og i riktig rekkefølge. La barnet starte med å ta av klær før det trener på å ta på klær. Gi hint/veiledning. Tilpass etter årstid. | Som i barnehagen: La barnet klare mest mulig selv. Bruk hint/veiledning. Klær i riktig rekkefølge. Tilpass etter årstid. Når barnet er modent for det kan en også trene på spesifikke ferdigheter eks, knyte, knapper, glidelås, sokker med mer. |
| Lese og skrive | Tilrettelegg for tegne- og skriveglede. Tape fast ark, prøv ulike grep på blyanter/fargestifter, vurder underlag og skråstilling. Fokuser på mestring og glede, ikke resultat. Riktig høyde og underarmsstøtte. | Tilrettelegg for hånd- og digital skriving. Vær bevisst på målet med treningen. Er målet å trene håndskrift eller bokstavinnlæring. Digitale hjelpemidler kan brukes for å vise faglig kompetanse. Tilrettelegg for vurdering (sekretær kan brukes). Lenker til hjelpemidler: Hjelpemiddeldatabasen 1 Hjelpemiddeldatabasen 2 |
| Ergonomi / arbeidsstilling | Bruk gulv og bord og finn ut hvordan barnet kan være med på de sammen aktivitetene som andre barn. Må bordet tilpasses? Test ut bruk av ulike stoler, sittehjelpemidler på gulv, matter, ulike puter du kan være med i disse aktivitetene”? Kan en skråstilt pute eller tilpasset stol gi bedre nærhet til aktivitet? | Sikre en god arbeidsstilling. Tilrettelegg for deltakelse selv med bevegelsesvansker. Tilrettelegg for turdager og praktiske fag. (taxi, rullestol, arbeidsstol) |
| Mobilitet / forflytning | Sørge for at barnet kommer seg rundt (universell utforming og mobilitetshjelpemidler). Se Hjelpemidler for mobilitet og orientering (nav.no) | Sørge for at eleven kommer seg rundt på skolen (universell utforming og mobilitetshjelpemidler). |
| Lek og friminutt | Legge til rette for deltakelse med de andre barna. Barn som sitter i rullestol bør få mulighet til å komme på samme nivå/høyde som de andre. Eksempelvis kan de sitte ned på gulvet med de andre barna eller stå i aktiviteter hvor det er naturlig. | Legge til rette for deltakelse i skolens miljø – både ute og inne. Kompensere med ulike hjelpemidler der det er behov for å sikre at eleven får delta på lik linje med medelever. |
For mer info se Hjelpemiddeldatabasen – Hjelpemidler for aktiviteter og deltakelse relatert til personforflytning og transport (nav.no)
Vi anbefaler at pedagogisk personale samarbeider med fysio- og ergoterapitjenesten i kommunen rundt de ulike utfordringene barna har. Dette kan bidra til å øke kvaliteten på lek og opplæring.
Relatert innhold
Tilrettelegging ved kognitive vansker
Mange kognitive vansker er usynlige, men får stor betydning i klasserommet. Denne artikkelen gir tiltak som kan tas i bruk med en gang.
Opplæringa blei vegen tilbake etter hjerneskade
For tre år sidan vart John Inge (19) utsett for ei alvorleg motorsykkelulykke. No kjempar han kvar dag, saman med eit lag av støttespelarar …
Hvordan kan du legge til rette fysisk i barnehage og skole?
Når et barn eller en elev har vært utsatt for en ervervet hjerneskade, er det en rekke fysiske tiltak du kan gjøre i barnehage og skole.