Hvordan komme i gang med lek?

Barn med kombinerte sansetap trenger hjelp til å bli nysgjerrig på lek og utforsking. Her finner du noen tips til hvordan du blir en god nærperson i leken.

2 måneder siden

Alle barn har behov for å leke.

Hos seende og hørende barn kommer leken gjerne av seg selv, men for et barn som ikke kan se og høre godt nok hva som foregår rundt seg, må gjerne nysgjerrigheten for lek og utforsking vekkes ved hjelp av en nærperson.

Det finnes ingen trinnvis metode eller oppskrift på hvordan man lager de beste betingelsene for kontakt, lek og samspill med et barn med kombinerte sansetap. Hvert barn er unikt, og hver nærperson er unik. Til å begynne med er det aller viktigste du kan gjøre å bli kjent og bygg relasjon med barnet. Med trygghet og tillit i bunn ligger alt til rette for god lek.

TETT PÅ: Å sitte på fanget kan også være en god posisjon. Da har den voksne mulighet til å kjenne barnets bevegelse eller spenninger i barnets kropp.

Mange har god nytte av å tenke gjennom hvordan de leker med et veldig lite barn. Med de minste barna tuller og tøyser vi gjerne veldig fysisk og tett på helt naturlig. Det kan være fremmed og unaturlig å opptre slik mot en som er langt eldre, men et barn som ikke kan bruke syn og hørselssansene i leken må vi ta i bruk de andre sansene. Klarer du å hente frem dette, vil du fort se at mye vil komme av seg selv.

Ta i bruk kroppen din

For et barn med kombinerte sansetap skjer kommunikasjon gjennom kroppen (Les også: Hvordan komme i gang med kommunikasjon). En fin start kan være å sette deg tett inntil – gynger barnet, så gyng med. Hva skjer om du hermer litt? Utforsk sakte men sikkert hva barnet liker og bygg videre på det.

Noen posisjoner som kan være til hjelp:

Når dere sitter ansikt-til-ansikt har barnet muligheter til å se hva du sier (munnavlese), oppfatte mimikk eller utforske den andres ansikt med hendene sine.
Ha barnet på fanget med et speil foran som gjør at det blir mulig å se barnets ansiktsuttrykk og bevegelser i kroppen.
Å sitte på fanget eller på armen kan også være en god posisjon. Da har den voksne mulighet til å både se ansiktsuttrykk og kjenne barnets bevegelse eller spenninger i barnets kropp.
Hjelpemidler som stol eller ståstol kan oppleves som en barriere. Ha barnet på fanget eller matte i den grad det er mulig. Kanskje kan du ha armen inntil når barnet sitter i stol, eller kan du være inntil når barnet står i ståstol? Men tenk gjennom hvordan du kan vise at du er fysisk tilstede, også når barnet ikke kan være helt tett innpå.

Bruk hendene sammen

Hendene er ofte svært følsomme hos barn med kombinerte sansetap. Prøv å se på hendene som barnets øyne. Å bare plassere noe i hendene til dette barnet vil kunne oppleves som at du helt plutselig stikker en leke helt opp i fjeset til et seende barn. Mange uttrykker også at det kan gjøre fysisk vondt å få hånden plassert på noe, eller stukket noe i hånden. I verste fall kan mange slike opplevelser gjøre at barnet blir sky og tilbakeholdent med hendene.

Når du skal hjelpe barnet til å utforske nye gjenstander kan det ofte være nyttig å la barnet ha hånden sin oppå hånden din (dette kalles ofte hånd over hånd). På den måten kjenner barnet at du har noe i hånden. Det kan være med å utforske sammen med deg, eller etter hvert få lyst til å kjenne på objektet selv.

Objekter kan også introduseres andre steder på kroppen enn hendene. For noen kan det være tryggere å få kjenne noe på benet, før det utforskes med hendene.

Affektiv inntoning

Innebærer å være tilgjengelig og oppmerksom på barnets følelser og behov, samtidig som man kan dele dette ved å speile eller bekrefte de uttrykkene man ser.

Affektiv inntoning kan skje på tvers av sansene. Barnet kan eksempelvis gynge sakte eller energisk i en egen rytme med overkroppen, og dette kan deles ved at nærpersonen svarer med stemme gjennom å “akkompagnere” barnets bevegelse i samme rytme og tempo, eller ved å sitte inntil barnet og dele bevegelsene.

Utnytt hverdagssituasjoner

Bruk situasjonene dere er i hver dag til å tulle og tøyse litt. Det er mye fokus på rutiner, struktur og forutsigbarhet, men brudd i disse rutinene skaper oppmerksomhet og muligheter for lek og latter. Ofte skal det ikke mer til enn en vott på foten, eller en bleie på hodet – så er dere i gang. Er det noe rundt måltidene dere kan utforske sammen?

Husk å la barnet ta del i at du også koser deg og har det moro i leken. Barnet vil kjenne at du ler om dere sitter tett, eller ved å ha en hånd på brystet eller halsen.

Tempo og rytme

Det å oppfatte og bearbeide inntrykk fra sanser som har nedsatt funksjon, eller fra bevegelse og berøringssans, krever mye oppmerksomhet og energi. Derfor er det spesielt viktig å ha som huskeregel at tempo på alle aktiviteter må være betydelig lavere enn det vi er vant med.

Går det for fort kan barnet blir lite oppmerksomt og kan fremstå som passivt. Dette trenger ikke å bety at barnet ikke er interessert, men det får ikke med seg det som skjer.

Lurer du på noe?

Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss