Hvordan møter vi elever som har stemmevansker?
Hva gjør du om du får en elev som har vansker med stemmen? Hvilke typer stemmevansker finnes og hvordan møter du disse elevene?
Stemmevansker kjennetegnes gjerne av forandringer i stemmen, vansker med å regulere styrke, heshet, lite kraft og at stemmen er ustabil. Noen har også ubehag i strupen og blir slitne av å snakke.
Stemmevansker gjør det vanskelig å bruke stemmen på en naturlig måte. Dette kan påvirke evnen til å kommunisere og ha innvirkning på barn og unges skolehverdag. Voksne (elever i voksenopplæringen) med stemmevansker kan ha problemer med å være i arbeid, og unngår sosiale situasjoner med krav om å bruke stemmen.
For å forstå hva du som fagperson kan gjøre, er det viktig at du vet litt om hvilke typer stemmevansker vi skiller mellom:
Fire ulike kategorier stemmevansker:
Funksjonelle stemmevansker kjennetegnes av forandringer i stemmen, heshet eller ubehag i strupen, uten at det er tegn til endringer eller sykdom på stemmebåndene eller i strupen. Det kan være at stemmen blir helt eller delvis borte (afoni). Det kan også være vansker som oppstår i forbindelse med stemmeskiftet hos unge gutter (fistelstemme). Eller det kan være stemmetretthet som kan føre til at det blir tungt å lage lyd. Stemmetretthet oppstår gjerne hos personer som bruker stemmen mye.
Funksjonelt organiske stemmevansker oppstår på grunn av feilbruk eller overbelastning av stemmen. Det fører til forandringer på ett eller begge stemmebånd. Det kan være stemmebåndsknuter som oppstår fordi stemmebåndene er blitt utsatt for stor belastning. Det kan også være godartede polypper eller virus som sitter på stemmebåndene eller ha andre årsaker.
Nevrologiske stemmevansker skyldes at nervetilførselen til muskulaturen i strupen blir forstyrret eller ødelagt. Det kan oppstå ved at nervetilførselen til ett eller begge stemmebånd er nedsatt (recurrensparese). Dette kan gi både dårlig pust og stemme. Stemmen er gjerne preget av mye luftlekkasje, støy/skurr, press, stemmebortfall og dobbeltstemme (diplofoni). En annen form er ufrivillige og spastiske muskelbevegelser i strupen mens man snakker (spastisk dysfoni). Det kan gi utslag i at talen blir stakkatopreget og stemmen høres presset og anstrengt ut. Det kan også gi utslag i at stemmen ufrivillig blir fylt med luft under tale. Dette fører til at deler av ord blir borte og eleven blir vanskelig å forstå.
Organiske stemmevansker kan være medfødte eller oppstå på grunn av endringer på stemmebåndene eller i strupen. Disse endringene kan være utvekster på stemmebåndene, virus, eller ha andre årsaker.
Hvordan møter vi elever med stemmevansker?
Stemmevansker hos barn, unge og voksne kan arte seg forskjellig. Hvordan vi møter elevene og hvilke tiltak som er aktuelle, vil variere ut fra motivasjon, modenhet og vanske.
Som barnehagelærer, lærer, PP-rådgiver eller logoped vil det være nyttig å danne seg et bilde av hvor store utfordringer eleven har. Noen kan ha så store utfordringer med å bruke stemmen, at det kan bli vanskelig å innfri muntlige ferdigheter, som fremføring og generell kommunikasjon. Da blir tilrettelegging i barnehage, klasserom eller på arbeidsplassen ekstra viktig.
Behandling og tiltak bygger alltid på en diagnose satt av en øre-nese-hals-spesialist. Logopeden foreslår aktuelle tiltak basert på diagnosen.
Vanlige tiltak
Hvilke tiltak og oppfølging som bør settes i gang avklares i dialog med logoped. Her er noen eksempler på vanlige tiltak:
- Funksjonelle stemmevansker er den vanligste stemmevansken og skyldes måten stemmen brukes på. Det kan føre til ubehag, men det vil ikke være synlig ved en medisinsk undersøkelse. Dersom eleven er plaget av heshet eller ubehag i strupen uten at det er noe organisk galt, så kan det være viktig å få logopedisk veiledning og øvelser som kan hjelpe.
- Om stemmevansken er funksjonelt-organisk vil både medisinske og logopediske tiltak være aktuelle. Stemmebåndsknuter kan gå bort med logopediske tiltak. Hos noen må de opereres bort. Ofte er det aktuelt å jobbe med å endre måten stemmen brukes på. For barn, kan dette være utfordrende siden de ikke har samme bevissthet rundt stemmebruk som voksne.
- Ved nevrologiske stemmevansker vil ofte en stemmeforsterker kunne være nyttig for å kompensere for en svak stemme. Dette er et kommunikasjonshjelpemiddel bestående av en mikrofon og en høyttaler, som en kan søke NAV om. For barn i skolealder og eldre, kan medisinske tiltak være aktuelt. Av og til kan eleven utvikle funksjonelle vansker for å kompensere for de nevrologiske vanskene.
- Om stemmevansken er organisk er ofte medisinske tiltak nødvendige. I oppfølgingen etterpå vil ulike logopediske tiltak være aktuelle. Stemmeøvelsene bør være myke og ha til hensikt å få i gang en god stemmebåndsvibrasjon med stemmedannelse.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.