Sosial kommunikasjon

Å bruke språket i sosial kommunikasjon kalles ofte pragmatikk. En del elever med utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) strever med pragmatikk utover det man forventer ut fra øvrige språkferdigheter.

Sist oppdatert: 8. December 2025 13:32

Tema:

DLD

Vansker med sosial kommunikasjon

Vansker med sosial kommunikasjon handler om utfordringer med å tilpasse språket til ulike sosiale situasjoner. Det vil si hvordan vi tilpasser hva vi sier og hvordan vi sier det, slik at det passer i den aktuelle sosiale situasjonen.

Det kan for eksempel være problemer med å:

forstå sosiale koder
håndtere temaskifter i samtaler
forstå at ord har ulik eller overført betydning og forstå eller fortelle sammenhengende historier

Mestre sosial kommunikasjon

For å mestre sosial kommunikasjon trenger man å ha både sosial forståelse og språklige- og pragmatisk ferdigheter. I tillegg trenger man å mestre å ta ferdighetene i bruk fleksibelt og samtidig.

Sosial forståelse handler om å forstå, tolke og håndtere sosiale og emosjonelle signaler og informasjon i en gitt kontekst.
Språklige ferdigheter og prosessering refererer til både forståelse og produksjon av språk. Hos barn i skolealder med DLD kan utfordringene ofte være knyttet til mer avanserte språkferdigheter, som forståelse og bruk av kontekst.
Pragmatiske ferdigheter refererer til evnen til å forstå og bruke språket og samtaleregler adekvat i sosiale sammenhenger.

Dette inkluderer blant annet ferdigheter som tur-taking i en samtale. Det vil si hvordan man oppfatter signalene som indikerer et bytte.

Det kan også inkludere hvordan man opprettholder eller skifter tema i en samtale. Det vil si hvordan man holder en samtale gående eller bytter tema på en naturlig måte.

I tillegg kan det også inkludere forståelse av implisitte meninger. Det vil si evnen til å tolke underliggende betydninger og ikke-verbale signaler i kommunikasjon.

Observasjon

Gjennom observasjon i klasserommet, kan en se på hvordan eleven kommuniserer med lærere og medelever i ulike situasjoner.
Observasjon i friminutt eller andre mer uformelle settinger kan gi innsikt i hvordan eleven håndterer mer ustrukturerte sosiale situasjoner.

I observasjon kan en forsøke å legge merke til hvordan eleven deltar i samtaler. Et eksempel kan det være om de tar tur i samtalen, og om de forstår sosiale koder og tilpasser språket til ulike personer og situasjoner.

En annen måte å vurdere pragmatiske ferdigheter på, er å ta lydopptak av samtaler mellom eleven og en annen (barn eller voksen). På denne måten kan man analysere samtalen i etterkant.

Et annet eksempel er å vurdere hvordan eleven håndterer samtaleregler som turtaking, introduksjon av et tema, skifte av tema, hvordan eleven responderer på det andre sier, og så videre.

For å få innsikt i spesifikke ferdigheter, eksempelvis fortellerferdigheter, kan man for eksempel be eleven fortelle en historie eller gjenfortelle en hendelse.

Man kan også bruke sekvenskort for å få eleven til å fortelle en bildestøttet fortelling. På den måten vil man blant annet få innsikt i hvorvidt elevens fortelling:

har en tydelig rød tråd
gir tilstrekkelig informasjon slik at tilhører kan forstå
hvordan eleven strukturerer informasjonen
om eleven holder seg til emnet og om eleven har nødvendig vokabular for å fortelle en historie

For å få innblikk i barnets styrker og utfordringer, både i nåtid og fortid, er det viktig å få informasjon fra eleven selv og de som kjenner eleven godt.

Ved hjelp av samtaler med eleven vil man blant annet kunne få innsikt i hvordan eleven opplever vanskene sine, hvilke situasjoner som er spesielt utfordrende, hva som fungerer bra og hva som er viktig for eleven.
I samtale med lærere og foreldre, kan man innhente informasjon om hvordan eleven fungerer i ulike kontekster, og om det er forskjeller i hvordan de kommuniserer hjemme versus på skolen.

Kartleggingsverktøy på norsk

Samtaler med eleven og andre som kjenner eleven godt

Det finnes få standardiserte verktøy som kartlegger sosial kommunikasjon og pragmatikk. Dette kan blant annet skyldes at det å vurdere disse ferdighetene best gjøres i naturlige situasjoner. Det finnes likevel noen kartleggingsverktøy som kan være en hjelp/støtte til hva man kan se nærmere etter:

Styrk sosial kommunikasjon

I motsetning til typisk utvikling, hvor kommunikasjonsferdigheter vanligvis utvikles intuitivt, trenger elever med DLD ofte eksplisitte forklaringer og undervisning for å styrke ulike aspekter av sosial kommunikasjon.

Sosial kommunikasjon innebærer en integrering av tre hovedkomponenter: språklige ferdigheter og prosessering, pragmatikk og sosial forståelse. Som et hovedprinsipp anbefales det å kombinere alle disse komponentene i tiltak for å styrke sosial kommunikasjon.

Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte elevs interesser, styrker og utfordringer. Elever med DLD er svært ulike, men har til felles at de har svakere språklige ferdigheter enn forventet ut fra alder. Dette må man ta hensyn til ved å alltid legge vekt på språkets innhold og forståelsen av viktige ord og begreper, før man jobber videre med de ferdighetene eleven trenger for å styrke sosial kommunikasjon. Dette gjør at tiltak rettet mot denne gruppen må inkludere noe mer enn «ren» sosial ferdighetstrening.

Det kan brukes ulike tilnærminger i individuelt tilrettelagt opplæring/undervisning for å styrke sosial kommunikasjon hos elever med DLD. Typisk inkluderes gjerne noen av følgende strategier og teknikker (gjerne i kombinasjon) for å skape en egnet «øvingssituasjon» for å identifisere, reflektere over eller ta i bruk ulike ferdigheter:

modellering (for å demonstrere)
rollespill og rollebytte
brudd på forventninger
metakognitive strategier: refleksjon og diskusjon
visuell støtte
ulike grader av støtte (veiledning og gi hint for å lede eleven)
strukturerte aktiviteter og spill
tett samarbeid med foresatte og lærere slik at alle sammen vet hva som det jobbes med til enhver tid

Generelt anbefales det at tiltaket innledningsvis gjennomføres direkte og relativt intensivt (ofte), før tiltaket kan følges opp mer indirekte en etterfølgende periode (ute i verden). Hvis man for eksempel skal jobbe med å delta i en samtale, kan man øve på denne ferdigheten med en voksen først for å etablere ferdigheter og strategier, før eleven øver på dette med jevnaldrende i eksempelvis friminuttet. Da kan man i etterkant sammen reflektere over hvordan det gikk, for så å øve videre.

Et eksempel på tiltaksmateriell for å styrke sosiale kommunikasjonsferdigheter

«The Social Communication Intervention Programme» (SCIP) er et eksempel på et omfattende tiltaksmateriell som vektlegger og integrerer komponentene språklig bearbeiding, pragmatikk og sosial forståelse på en helhetlig og fleksibel måte. SCIP ble utviklet og prøvd ut gjennom flere forskningsstudier, ledet av Catherine Adams og Jacqueline Gaile ved Manchester Universitet.

SCIP er utviklet for å styrke sosiale kommunikasjonsferdigheter hos skolebarn (i alderen 6-11 år) som strever med dette. Tiltaksmateriellet omfatter et teoretisk rammeverk, metodikk for kartlegging av barns individuelle behov for støtte i kommunikasjon og et sett av praktiske aktiviteter som kan individualiseres etter barnets behov. I SCIP er arbeidet delt inn i tre faser:

Fase 1: Starter med faste aktiviteter som fokuserer på grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, som lytteferdigheter, forståelse av situasjoner, fortellerferdigheter og forståelse av følelser. Her er undervisningen utforskende og gir økt innsikt i elevens behov for støtte. Denne fasen utgjør et grunnlag for å kunne tilpasse videre aktiviteter.

Fase 2: Den voksne tilpasser aktiviteter basert på barnets behov. Denne fasen er individuell og dynamisk, og inkluderer språklig bearbeiding, pragmatikk og sosial forståelse.

Fase 3: Målet er å bruke de nye ferdighetene i flere og nye situasjoner i “den virkelige verden”.

For mer detaljert informasjon om fremgangsmåte, teoretisk rasjonale og steg-for-steg beskrivelser av ulike aktiviteter, se:

Adams, C., & Gail, A. (2024). The Social Communication Intervention Programme Manual: Supporting children’s pragmatic and social communication needs, ages 6–11. (Routledge.com åpnes i ny fane)

Adams, C., & Gail, A. (2024). The Social Communication Intervention Programme Resource: Supporting children’s pragmatic and social communication needs, ages 6–11. (Routledge.com åpnes i ny fane)