Søsken

Mange søsken av døve har norsk tegnspråk i familien. Hvis foreldrene hører, kan tegnspråk være nytt for hele familien.

For å lære tegnspråk kommer familien i kontakt med døve og døvemiljøet. Både foreldre og søsken blir hørende, de får en identitetsmarkør som få andre forholder seg til. Hørende tenker ikke på seg selv som hørende, men det er et begrep som døve bruker om «de andre», de som ikke er døve.

Språksituasjon

De aller fleste søsken av døve har hørende foreldre. Tegnspråk er dermed et nytt språk for foreldrene, et språk de er i ferd med å lære seg fordi de har et barn med nedsatt hørsel. Søsken møter i hovedsak tegnspråk i hjemmet og har ofte lite kontakt med andre tegnspråkbrukere. Mange barn med nedsatt hørsel har avanserte høreapparat og hører relativt godt i omgivelser uten mye støy. Talespråk kan være det dominante språket i familien, og det er ikke «nødvendig» å bruke tegnspråk hele tiden. Hvor mye tegnspråk som brukes hjemme vil ha stor betydning for hørende søsken sin mulighet til å tilegne seg tegnspråk.

Tegnspråk er det språket søsken med nedsatt hørsel har full tilgang til når familien er samlet og prater sammen. For noen hørselshemmede søsken er tegnspråk det eneste språket de bruker når de er sammen med andre. Andre snakker bare norsk sammen i familien, mens andre igjen veksler mellom å bruke tegnspråk og norsk tale, avhengig av situasjon.

Språkopplæring

Søsken kan få tilbud om tegnspråkopplæring i Statped. Dette tilbudet gis samtidig som søsken med nedsatt hørsel er på deltidsopphold og foreldrene er på Se mitt språk (tegnspråkopplæring). Her får de mulighet til å utveksle erfaringer med andre hørende søsken i samme situasjon, og de får være i et større tegnspråklig miljø. Gjennom kursene får de møte flere tegnspråklige barn og voksne, og oppleve situasjoner der tegnspråk er majoritetsspråket. Mange familier forteller at dette er en fin opplevelse, og at det er med på å normalisere det å ha tegnspråk som et av sine språk. Hjemme er det ikke så mange som kan tegnspråk. Det gir styrke å møte tegnspråklærere, lærere og andre familier som også snakker tegnspråk og se at de er en del av et større språkmiljø.

Barnehage og skole er også viktige aktører som skal støtte barna i deres språkutvikling. Selv om ingen av barnehagelærerne, lærere eller andre voksne har tegnspråkkompetanse, så kan norsk tegnspråk settes på agendaen. Det er viktig at barna blir møtt med anerkjennelse for hele sitt språklige repertoar. Vær nysgjerrig, spør barnet og bruk tegnspråklig materiell til å samtale om tegnspråk. En god start kan være å se Tegntips til barnehager (åpnes i ny fane). Denne ressursen kan også være nyttig for dere som er i skolen, med mange tips til læringsverktøy og aktiviteter.

På læremiddelportalen erher.no (åpnes i ny fane) ligger det ressurser for språkstimulering og læremidler for tegnspråklige. De fleste læremidlene har også norsk tale, og noen også undertekst og skriftlig gjengivelse av innholdet. Slik er de tilgjengelig også for de som ikke kan tegnspråk, og kan egne seg til bruk i klasserommet uavhengig av tegnspråkferdigheter.

Søskenrelasjon/sårbarhet

Den største barrieren med nedsatt hørsel er tilgang til talespråklig samhandling. At det er begrensinger i å høre det som blir sagt, eller at en ikke hører noe i det hele tatt. Tegnspråk bryter ned den barrieren, men så kan man være i mange situasjoner der ikke alle kan tegnspråk. Hørende søsken kan fort føle at de må ta ansvar for at søster eller bror får med seg det de andre sier. De følger med på at søsken henger med, og kan hjelpe til med kommunikasjonen hvis de står fast.

I serien Bli med heim (åpnes i ny fane) på NRK møter vi en søster som har en døv bror. Jenta forteller at hun tar et ekstra ansvar for å passe på broren sin, og at det kan være noen utfordringer i leken når han ikke hører. Hun sier også at hun har stor glede av å treffe andre søsken i samme situasjon. Men mest av alt viser denne episoden gleden av å ha et ekstra språk i familien.

Det er mye positivt med å ha et søsken med nedsatt hørsel, og det å lære seg tegnspråk. Flerspråklighet er et gode, og søsken blir ofte oppmerksomme på andre mennesker sine behov. De tar mer ansvar og er ofte åpen for flere perspektiver. Slike egenskaper kan komme godt med senere i livet, og tegnspråkkompetanse kan åpne for flere yrkesvalg. Men det er en balansegang med tanke på hvor mye ansvar et søsken skal ta. Foreldre og andre voksne rundt barna må være oppmerksomme på det, og gi hørende søsken rom for å være seg selv. Det kan være behov for å sette ord på det de eventuelt opplever som vanskelig, urettferdig eller flaut.

Litteratur

Vie, M. I. (2021). Hvordan er jeg blitt meg? Om søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Rapport NR 01/21 Fagutvikling. Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde 

Berkowitz, M.C., & Jonas J.A (2014) Deaf and hearing siblings in conversation