Flerspråklighet

I en familie med barn som både har og ikke har nedsatt hørsel, eller med døve foreldre og hørende barn, er norsk tegnspråk som felles språk avgjørende for tilknytning.

Norge er et flerspråklig samfunn, men to- og flerspråklighet er et relativt nytt fenomen. Å vokse opp med to eller flere språk kan bli sett på som spesielt – og kanskje til og med skadelig for barns utvikling. Antakelsen skyldes i hovedsak manglende kunnskap.

Flere språk til flere ved NTNU og Universitetet i Tromsø peker på at barn som får flere språk gjerne har større forståelse for ulike kulturer og andre mennesker sine synspunkter. De kan være bedre på å gjøre flere ting samtidig, de lærer tidligere å lese og er ofte flinkere til å lære seg nye språk. Det vil si at tospråklighet gir barn mye mer enn bare to språk! 

Norsk tegnspråk er et av minoritetsspråkene i Norge, og det antas å være ca. 10 500 brukere av norsk tegnspråk. Mellom 3000-3500 av disse er døve tegnspråklige førstespråksbrukere. De andre kan være barn av døve, søsken, familie, venner og fagpersoner som har en jobb der norsk tegnspråk er et av språkene.

Barn og søsken av døve

KODA står for Kids of Deaf Adults, en betegnelse som brukes om barn av døve. De er født inn i en familie som har tegnspråk som et av sine språk. For mange barn kan tegnspråk være et av deres morsmål. Vi sier kan, fordi det fordrer at foreldrene bruker tegnspråk med sine barn. Og vi sier et av, fordi norsk er omgivelsenes majoritetsspråk og barna vil med det utvikle begge språk samtidig.

For søsken av døve kan tegnspråk være et nytt språk for familien. Foreldre som får barn med nedsatt hørsel, og som velger tegnspråk som et av barnets språk, får tilbud om tegnspråkopplæring i Statped. Også søsken får tilbud om tegnspråkopplæring.

For mer informasjon, gå inn på Se mitt språk (åpnes i ny fane)

Både KODA og søsken kan altså være tospråklige med tegnspråk som et av sine språk. Det er likevel noen forskjeller på barnas språksituasjon. For KODA er foreldrene tegnspråklige og de tilhører en språklig minoritet. Tegnspråk er allerede et av familiens språk, og det er naturlig for foreldrene å føre tegnspråk videre til sine barn. Barna møter trolig også tegnspråk utenfor egen familie. Søsken av døve har hørende foreldre som er andrespråksbrukere av tegnspråk, og som selv er i ferd med å lære seg språket. Familien lærer seg tegnspråk fordi de har fått et familiemedlem med nedsatt hørsel.

Tegnspråk er viktig for alle familier med døve og hørende, da god kommunikasjon i familien fordrer felles språk. Under KODA / CODA og søsken kan du lese mer om deres forutsetning for flerspråklighet og familienes språksituasjon.

Når et av språkene er et minoritetsspråk

Norsk tegnspråk er et relativt lite språk med anslagvis 10500 språkbrukere, hvorav rundt 3500 er døve, førstespråksbrukere. Historisk sett har tegnspråk vært et undervurderte språk med lav status. Det var først på 1960- og 70-tallet at språkvitenskapen anerkjente tegnspråk som fullverdige språk. I praksis fikk norsk tegnspråk den første formelle anerkjennelsen i 1997, da skolen fikk egne læreplaner i norsk tegnspråk. Språket har fått en stadig høyere status og anerkjennelse, og i 2022 ble norsk tegnspråk innlemmet i norsk språklov.

NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk (åpnes i ny fane) viser til at norsk tegnspråk på flere måter har en styrket posisjon, men at det likevel er under press.

I utredningen kan du blant annet lese mer om norsk tegnspråks historie, språkets og språkbrukernes stilling i dag, samt hvilke tiltak som foreslås for å styrke norsk tegnspråk.

Tegnspråk er i de fleste samfunn minoritetsspråk, og det påvirker språkbrukernes tilgang til språklig innputt. Et minoritetsspråk kan også være vanskeligere å lære, fordi det finnes få arenaer der språkbrukerne kan møte og lære språket.

Det er viktig at barn som har tegnspråk som et av sine språk møtes med anerkjennelse og støtte i sin flerspråklige utvikling. Barna som møtes med kunnskap om norsk tegnspråk, og som får tilgang til språklige ressurser, vil bedre kunne bruke hele sitt språklige repertoar og utnytte de styrkene som ligger i det.

Sårbarheter

Selv om KODA, søsken og foreldre lærer tegnspråk, er det ikke sikkert at alle familiemedlemmer til enhver tid bruker tegnspråk hjemme. Og familien vil i mange situasjoner være sammen med andre som ikke kan tegnspråk. «Senere» er en video/tekst fra læremiddelet Til ungdommen for livsmestring (åpnes i ny fane) som beskriver en situasjon som mange døve/hørselshemmede opplever.

Barn og søsken av døve/tegnspråklige er ofte vitne til slike situasjoner. De kan også være den som sier «senere».

I situasjoner der ikke alle bruker tegnspråk, er det en sårbarhet for at de med nedsatt hørsel kan oppleve utenforskap. I mange tilfeller tar en forelder, barn, søsken eller et annet familiemedlem ansvar for å gi korte oppsummeringer slik vi så i «Senere». Det kan hende de tar rollen som tolk, og da får de ikke delta i samtalen selv. Hvis ikke alle bruker tegnspråk, kan det være en løsning å bestille en profesjonell tolk. Med tolk, kan alle delta på tilnærmet like vilkår. Det er et felles ansvar å sørge for at alle har mulighet til å delta i samtalene. Hvis alle er oppmerksomme og sørger for at alle er inkludert i det gode selskap, er det et gode for alle. Rådet er, snakk om hva som fungerer for dere!

I familieselskap eller i andre sammenhenger der det er mange som ikke kan tegnspråk, kan det være greit å bestille tolk. Du kan se mer om tolking på temasiden Tolking og barn (åpnes i ny fane). Her er det mye nyttig informasjon om kommunikasjon via tolk, uansett om det er med barn eller voksne.

Referanser

• NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk
• FLERE SPRÅK TIL FLERE – RÅD OG INFORMASJON TIL FLERSPRÅKLIGE FAMILIER BASERT PÅ KUNNSKAP FRA FORSKNINGSFRONTEN (uit.no)
• Barn-i-flerspråklige-familier.pdf (oslomet.no) 
• Barn i flerspråklige familier – morsmål.no (morsmal.no) 
• CODA-gruppen – En bimodal tvåspråkig och ouppmärksammad resurs | Nordand (idunn.no)