Hvem gjør hva på ASK-området
Her finner du en oversikt over hvem som gjør hva når det kommer til hjelpemidler og tjenester for personer som er ASK-språklige.
Hvem gjør hva på ASK-området er en oversikt for deg som er ansatt i PPT, barnehage/skole/voksenopplæring eller helse og omsorgstjenesten, og som har- eller skal ha ansvar for personer med lite eller ikke noe talespråk.
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er kommunikasjon som erstatter eller supplerer tale i ansikt til ansikt kommunikasjon.
Hjelpemidler er definert som kommunikasjonshjelpemidler, og tjenester som kartlegging, utredning, rådgivning, veiledning og liknende.
Oversikten er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i 2017, i samarbeid med representanter fra habiliteringstjenesten og Nav hjelpemiddelsentral.
Den er revidert i desember 2025, i samarbeid med representanter fra habiliteringstjenesten og Nav hjelpemiddelsentral.
Kommunale tjenester
Ulike instanser på kommunalt- og fylkeskommunalt nivå kan være aktuelle samarbeidspartnere og tjenesteytere for ASK-språklige. Kompetansen på ASK i kommunens- og fylkeskommunens hjelpeapparat vil være avgjørende for hva de bidrar med. Omfanget av, og innholdet i tjenestene vil variere ut fra utfordringene som personen har.
Helsestasjonen kan bidra med kartlegging og grunnleggende undersøkelser. Helsestasjon (helsedirektoratet.no åpnes i ny fane) for barn 0-5 år gjennomfører generelle helseundersøkelser som systematisk observasjon av kommunikasjon, språkforståelse og talespråk. De henviser barn til videre språkutredning dersom det er mistanke om forsinket språkutvikling.
Fastlegen kan bidra med kartlegging og grunnleggende undersøkelser på det medisinske området, samt henvise til spesialisthelsetjenesten.
Alle kommuner skal ha en kommunal fysioterapitjeneste. De er ofte samarbeidspart når man skal vurdere personens motoriske forutsetninger for å betjene et kommunikasjonshjelpemiddel.
Ergoterapeuter kartlegger personens ressurser og personlige preferanser på hverdagslivets områder, i barnehage-, skole-, fritidsaktiviteter. Videre kartlegger ergoterapeutene håndmotoriske og sansemotorisk funksjon.
Kommunal ergoterapeut bistår samarbeidspartene om valg av egnet kommunikasjonsform, betjenings- og kommunikasjonshjelpemiddel. Ergoterapeuter kan være kontaktpersoner mot Nav hjelpemiddelsentral om søknad og tilpassing/bruk av hjelpemidlet.
Barnehage, skole og voksenopplæring er forpliktet til at barnet og eleven får bruke sin kommunikasjonsform. De har også ansvar for å gi barnet/eleven opplæring i bruk av sin kommunikasjonsform. Å lære å kommunisere på en annen måte enn med tale, krever god ASK- kompetanse hos de som skal lære personen dette. Det er barnehage- og skoleeier som er opplæringsansvarlige i kommunen, og de har dermed ansvar for at ansatte har kompetanse på ASK.
Dersom barnehagen, skolen eller voksenopplæringen ikke har kompetanse på dette, må de søke støtte fra PP- tjenesten i kommunen eller fylkeskommunen.
Når barn og elever har behov for opplæring i bruk av ASK, henviser barnehage, skole eller voksenopplæring til PP-tjenesten. De vil da utrede og skrive en sakkyndig vurdering hvor de anbefaler tiltak for å støtte språkutviklingen med ASK. PPT kan bistå med å vurdere hva som er egnet kommunikasjonsform, og med å søke til Nav om utprøving eller utlån av egnet kommunikasjonshjelpemiddel. PPT veileder barnehager og skoler slik at bruken og opplæringen i ASK henger sammen med det øvrige tilbudet.
Noen logopeder har kompetanse på ASK og kan veilede i enkeltsaker. Logopeder kan være ansatt i kommunen eller de kan være privatpraktiserende. PPT kan informere om hva som er praksis i din kommune eller fylkeskommune.
Kommunen må legge til rette for at barn, unge og voksne kan bruke ASK og kommunikasjonshjelpemidler på alle arenaer der de oppholder seg: I hjemmet, i barnehage og skole, på avlastningstilbudet, hos støttekontakten, på dagsenteret, på arbeidsplassen osv.
Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteyterne har grunnkompetanse i ASK og spesifikk kompetanse og ferdigheter på personens individuelle kommunikasjonsmåte og kommunikasjonsmidler.
Regionalt og statlig hjelpeapparat
Ofte vil det være behov for støtte fra fagpersoner fra flere sektorer, og fra flere nivå, gjerne samtidig.
Nav Hjelpemiddelsentral er en statlig etat med fylkesvise tjenester innenfor hjelpemidler og tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen formidler hjelpemidler og fungerer som et ressurs- og kompetansesenter for brukere, kommuner og andre samarbeidspartnere. Tjenestene er tilgjengelige for mennesker i alle aldersgrupper.
Nav Hjelpemiddelsentral har ansvar for tildeling av hjelpemidler knyttet til ASK. I tillegg til å tildele hjelpemidler, bistår Nav Hjelpemiddelsentral kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging av tekniske løsninger knyttet til kommunikasjonshjelpemidler.
Habiliteringstjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten og inngår i det regionale sykehussystemet. Tjenesten retter seg mot barn og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser, utviklingsforsinkelser eller utviklingsforstyrrelser. Tjenesten tilbyr utredning, behandling, rådgivning og veiledning og samarbeider tett med kommunale tjenester, foreldre og andre relevante aktører.
Habiliteringstjenesten har kompetanse på ASK og kan bistå kommuner med informasjon om ulike kommunikasjonsløsninger, veiledning og tilrettelegging for å sikre god kommunikasjon og deltakelse. HABU kan være en samarbeidspart ved ASK utredninger, gjerne med flere instanser avhengig av funn og diagnoser. De kan gjøre supplerende undersøkelser til grunnutredningen.
Spesialisthelsetjenesten har veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De samarbeider med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Statped er et tjenesteytende fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet. Statped gir råd og veiledning til laget rundt barn og elever som trenger varig og omfattende tilrettelegging i barnehage og skole (individtjenester).
Statped bistår også PPT med kompetanseutviklingstiltak rettet mot større grupper av pedagoger eller andre ansatte i kommune og fylkeskommune (systemtjenester). Statped gir forelesning om ASK på fagdager eller konferanser i regi av organisasjoner eller andre. De gir også forelesninger om ASK for Universitet- og Høyskole sektor
Alle ansatte i opplæringssektoren kan i tillegg kontakte Statped sin Spør oss-tjeneste. Denne tilbyr hjelp og drøfter generelle spesialpedagogiske spørsmål.
Slik kommer du i kontakt med hjelpetjenestene
Personer med behov for bistand fra fysio- og ergoterapi tjenesten kan kontakte denne direkte.
En henvisning til PPT kan sendes via barnehage/skole eller helsestasjon, i samarbeid med foresatte. Foresatte kan også henvende seg direkte til PPT. Barnehage/skole eller helsestasjon kan bistå med kontaktinformasjon til PPT.
Les mer om hvordan du søker tjenester fra logoped (helsenorge.no åpnes i ny fane)
Informasjon om hjelpemiddelsentralen, kommunikasjonshjelpemidler vi formidler, og søknadsprosessen finnes på Kunnskapsbanken (kunnskapsbanken.net åpnes i ny fane)
Telefonnummeret til hjelpemiddelsentralen er 55 55 11 11
Henvisning til spesialisthelsetjenesten kommer fra fastlege i samarbeid med foreldre, Ppt, barnehage eller skole. I tillegg kan det komme henvendelser via barneklinikk eller andre avdelinger i sykehuset.
Les mer i prioriteringsveilederen for habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten (helsedirektoratet.no åpnes i ny fane)
Det er Pedagogisk-psykologisk tjeneste som søker på vegne av kommuner/fylkeskommuner. Statped tilbyr og ønsker at PPT forhåndsdrøfter alle søknader med Spør oss-tjenesten. En forhåndsdrøfting innebærer å:
- avklare hva kommuner, fylkeskommuner og andre instanser har behov for av tjenester
- avklare hva som bør være gjort i forkant av en søknad
Her finner du informasjon om å søke tjenester
Lovverk og rettigheter for personer som bruker ASK
Retten til barn og elever som bruker ASK er forankret i barnehagelovens § 39 og opplæringslova §11-12 og 19-7.
Les mer om rettigheter hos Utdanningsdirektoratet – Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) (udir.no åpnes i ny fane)
Veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – Helsedirektoratet, kap 2. beskriver hvordan relevant regelverk skal tolkes i helse- og omsorgstjenesten.
Gå til veileder (helsedirektoratet.no åpnes i ny fane)
Lovverk og føringer for forvaltning av hjelpemidler (nav.no åpnes i ny fane)
Prioritering i helse- og omsorgstjenesten (helsedirektoratet.no åpnes i ny fane)
Hvem kartlegger hva?
Kartlegging kan starte allerede i løpet av et barns første leveår. Den kan også komme i gang på et senere tidspunkt. PP – tjenesten bør ha en sentral rolle i kartleggingsarbeidet, i samarbeid med foresatte, barnehage eller skole. Andre viktige samarbeidsparter er fastlege, helsestasjon, fysioterapeut, ergoterapeut eller logoped. Kompetansen på ASK i kommunens hjelpeapparat vil være avgjørende for hva kommunen kan bidra med i en kartlegging. Kommunen må på et tidlig tidspunkt søke bistand fra andre instanser dersom de selv ikke har tilstrekkelig kartleggingskompetanse.
Nav hjelpemiddelsentral har en sentral rolle knyttet til utprøving, teknisk tilpassing og innvilgelse eller utlån av hjelpemidler. De har kjennskap til et bredt spekter av ulike kommunikasjonshjelpemidler. Dette gjelder både papirbaserte, lav- og høyteknologiske hjelpemidler. Nav hjelpemiddelsentral følger rammeavtaler, anbud og prisforhandlinger for valg av hjelpemidler.
Habiliteringstjenesten bidrar med medisinske undersøkelser for å stille en diagnose og annen utredning, enten som del av en grunnutredning eller i forbindelse med ASK utredning. Habiliteringstjenesten har en viktig rolle i tidlig identifisering, kartlegging og utredning av behovet for ASK. For å motta tjenester fra habiliteringstjenesten må personen være henvist fra fastlege.
Statped kan bistå kommune/fylkeskommune med spisskompetanse på ASK, etter søknad fra PPT. Statped tilbyr rådgivning, veiledning og spesialpedagogisk kartlegging rettet mot barn og elever i barnehage, skole og voksenopplæring. Spesialpedagogisk kartlegging kan utfylle utredning som er gjort at PPT eller HABU. Aktuelle områder for Statped å bistå inn i kan være kartlegging av språk/kommunikasjon-ferdigheter, synskartlegging som et supplement til øyelege, optiker og PPT sine vurderinger, samt miljømessige faktorer som fremmer kommunikasjon- og språkutvikling.
Søke om kommunikasjonshjelpemiddel
Personer med vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne har rett til hjelpemidler og tilrettelegging fra Nav hjelpemiddelsentral. Med varig nedsatt funksjonsevne menes funksjonsnedsettelser som har vart, eller forventes å vare, over 2 år. Tiltakene skal være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre personens funksjonsevne i dagliglivet.
Kommunale samarbeidspartnere kan, i samarbeid med foresatte eller verge, søke om bistand fra Nav hjelpemiddelsentral til vurdering og utprøving av kommunikasjonshjelpemidler. Det er også mulig å søke om et spesifikt hjelpemiddel. Det anbefales at kommunale samarbeidspartnere bistår privatpersoner i utfyllingen av søknaden. Dette bidrar til at nødvendig kartlegging blir gjennomført, og at søknaden er fullstendig ved innsending. Anbefalingen gjelder også for vurdering og utprøving av hjelpemidlene. Søknad skal signeres av foresatte eller verge før innsending til Nav hjelpemiddelsentral.
Nødvendighet innebærer at det i hver sak vurderes om kommunikasjonshjelpemiddelet er nødvendig, og om behovet kan løses på en annen eller rimeligere måte, også med tiltak utenfor folketrygden. Det kan ikke gis stønad utover det som er tilstrekkelig for å bedre funksjonsevnen.
Med hensiktsmessighet menes at hjelpemiddelet må fungere slik at bruker faktisk kan nyttiggjøre seg det og at det avhjelper funksjonsnedsettelsen.
Andre tjenester fra NAV hjelpemiddelsentral på ASK-området
- Kurs og opplæring i maskinvare og programvare, ofte i samarbeid med leverandør av hjelpemidlene
- Workshops
- Vurdering av søknader om bytte av kommunikasjonsløsning
Statped tildeler ikke hjelpemidler.
Oppfølging og videreutvikling
Når det er gjort en grundig kartlegging, valgt et egnet hjelpemiddel og en er kommet i gang med tiltakene, så vil det alltid være behov for å se på hvordan man kan videreutvikle personen sine kommunikative- og språklige ferdigheter.
Kommunen/fylkeskommunens ansvar
Kommunen må legge til rette for at barn, unge og voksne kan bruke ASK og kommunikasjonsmidler på alle arenaer der de oppholder seg: I hjemmet, i barnehage og skole, på avlastningstilbudet, hos støttekontakten, på dagsenteret, på arbeidsplassen osv.
Barnehager, skoler og voksenopplæring har ansvar for å gi ASK-språklig opplæring i bruk av ASK og støtte deres språkutvikling. De må også sørge for at ordforrådet er tilgjengelig i kommunikasjonshjelpemiddelet. I tillegg plikter de å legge til rette for at den ASK-språklige kan kommunisere med ASK i læringssituasjoner og i det inkluderende fellesskapet
Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteyterne har grunnkompetanse i ASK og spesifikk kompetanse og ferdigheter på personens individuelle kommunikasjonsmåte og kommunikasjonsmidler. De må videre sørge for at nødvendig utstyr er tilgjengelig der det trengs.
ASK krever kontinuerlig individuelt tilpasning, vedlikehold og oppfølging. Det tverrfaglige samarbeidet bør koordineres og forankres i individuell plan.
For å ivareta språkutviklingen kan det være nyttig og nødvendig at det opprettes et ASK-team i laget rundt ASK-språklige. Dette teamet bør møtes jevnlig, og må koordineres av en kommunal instans. Foresatte og nærpersoner bør ha en plass i dette teamet. Veilederen Planarbeid for oppfølging av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) kan være et godt verktøy for å sikre språkutviklingen og avklare kompetansebehov hos de ansatte. Denne inneholder en mal med felter for utfylling. Planen for oppfølging av ASK kan inngå som en del av individuell plan.
Kommunen (barnehage, skole, voksenopplæring og de som yter helse og omsorgstjenester) er ansvarlig for at programvareoppdateringer av kommunikasjonshjelpemidler og å sikre at kommunikasjonshjelpemiddelet inneholder det ordforrådet som den ASK-språklige trenger.
Les mer i veilederen Samarbeid og kompetanse (helsedirektoratet.no åpnes i ny fane).
Revurderinger
I oppfølging av kommunikasjonsløsninger vil det være behov for å gjøre både reutredninger og revurderinger med jevnlige mellomrom.
ASK-språklige utvikler seg og lærer seg nye språklige og motoriske ferdigheter, og kan da ha behov for nye utredninger, både rundt språklige ferdigheter, kommunikasjonshjelpemidler og betjeningsformer. Det kan også oppstå behov for oppfølging av kommunikasjonshjelpemiddelet fordi den ASK-språklige mister ferdigheter.
Kommunen er ansvarlig for å identifisere behov for revurderinger. Er det ASK-språklige under opplæring i barnehage, skole eller voksenopplæring, er det PPT som gjør nye kartlegginger. Om PPT ikke innehar denne kartleggingskompetansen selv, kan de søke om bistand fra Statped. ASK-språklige som ikke er under opplæring, kan henvises til habiliteringstjenesten av fastlegen.
Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.
Dette kan være nyttig for deg
Hvordan samarbeide om ASK
Samarbeid er avgjørende i arbeid med ASK. Når fagpersoner jobber mot felles mål, blir oppfølgingen mer helhetlig og målrettet.
Voksne og ASK
Ved å møte kommunikasjonspartnere med kompetanse om ASK og tilrettelegging, kan den voksne ASK-språklige få opprettholdt og videreutviklet …
Fått et kommunikasjonshjelpemiddel?
Hva er et kommunikasjonshjelpemiddel, hvordan kan du tilpasse det og ta det i bruk?