Statpedkonferansen

Hvordan hjernen fungerer påvirker barns og unges muligheter for læring, mestring og utvikling. Denne konferansedagen viser hvorfor og hvordan tidlig innsats er avgjørende når hjernen er i endring eller utsatt for stress, sykdom eller skade.  

Annemarie Bechmann Hansen, direktør i Statped

Marte Roa Syvertsen har forsket på hjernen i mer enn ti år. Hun har vært spesielt opptatt av hjerneutvikling, hva som gjør den menneskelige hjernen spesiell, og hva som gjør ungdomshjernen enda mer spesiell. Roa Syvertsen er forfatter av de populærvitenskapelige bøkene “Menneskehjernen – farlig og fantastisk” og “Ungdomshjernen – vill og visjonær.”

Marte Roa Syvertsen er lege og forsker ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Hun fullførte sin doktorgrad i 2019, med hovedvekt på epilepsi hos ungdom og eksekutive hjernefunksjoner. Roa Syvertsen er grunnlegger og leder av det nasjonale forskernettverket EpilepsiNett, som er støttet av Norges Forskningsråd. I 2020 mottok hun en av de mest prestisjetunge prisene innen norsk nevrologi – Forsberg og Aulies legat til begavede yngre nevrologer.

Marte er en engasjert formidler, både skriftlig og muntlig. Hun har hatt flere godt leste tekster i landets største aviser og som spaltist i Tidsskrift for Den norske legeforening. Hennes populærvitenskapelige foredrag om menneskehjernen og ungdomshjernen trekker ofte mye folk og fører gjerne til engasjement og undring blant tilhørerne. Roa Syvertsen setter av tid til spørsmål og dialog etter at foredraget er slutt, og det blir ofte den mest spennende delen.

Bevegelse er en grunnleggende forutsetning for barns læring og utvikling. Når barn og unge av ulike årsaker har vansker med å utføre bevegelser, påvirker det ikke bare deres motoriske ferdigheter, men også kognisjon, språk, sosial deltakelse og motivasjon. Hvordan kan opplæringen tilrettelegges slik at disse barna får likeverdige muligheter til å lære, delta og utvikle seg.

Anne Ekerbakke og Audhild Nonslid, rådgivere i Statped

Alle mennesker er forskjellige. Ikke bare ser vi forskjellige ut, men vi tenker, lærer og sanser forskjellig. Nevrodivergente elever, f.eks. elever med ADHD, Tourette syndrom og autisme, finnes på de fleste skoler. Til forskjell fra de fleste andre elever, lever nevrodivergente i verden på en litt annen måte. Det betyr at de lærer, sanser, er sosiale og tenker på en litt annerledes måte. Dette er elever som har behov for tilrettelegging og forståelse for sin væremåte. Mye av tilretteleggingen kan fint skje innenfor ordinær tilpasset opplæring, men pedagogene som skal gjøre det trenger kunnskap og kompetanse om elevgruppen. Om elevene ikke mottar tilrettelegging tidlig nok, står de i risiko for å oppleve manglende mestring, både faglig og sosialt, lav mestringstro, psykisk uhelse og skolefravær. 

Dette innlegget søker å gi kunnskap om hvordan den nevrodivergente eleven fungerer i skolen, og hvordan skoler og lærere kan jobbe tidlig for å kompensere for utfordringene som oppstår i møtet mellom eleven forutsetninger og omgivelsenes krav.

Hedda Gjesti Tjæder, rådgiver i Statped

Hvordan formes barns forståelse av seg selv og verden og hva betyr det for deres mulighet til å høre til? Dette innlegget tar utgangspunkt i hvordan kognitive kart utvikles tidlig gjennom erfaringer med relasjoner, mestring og tilhørighet, og hvordan disse danner grunnlaget for identitet og læring. Med blikk på at utenforskap ofte etableres tidlig, løftes betydningen av tidlig innsats og universell utforming som verktøy for å skape reell inkludering. Gjennom konkrete eksempler og praksisnære perspektiver utforskes hvordan barnehage og skole kan legge til rette for «inneforskap», og gi barn erfaringer som bygger håp, mestringstro og en robust forståelse av egen verdi.

Lene Steffensen, rådgiver i Statped

Innlegget handler om stressresponsens globale påvirkning på både fungering og adferd, og hva det har å si for vår praksis.

Kaja Næss Johannessen, Psykologspesialist og daglig leder for Senter for Nevrobiologisk Utviklingspsykologi (SNU). 

Å gjenkjenne og oppdage så tidlig som mulig er nødvendig for å kunne iverksette tiltak som gjør at barn og unge får hjelpen de trenger, når de trenger den. Denne konferansedagen har fokus på å oppdage og gjenkjenne, og hvordan dette legger grunnlaget for tiltak. 

Eva Aleksandra Polak, rådgiver i Statped

Forelesere kommer

Jannicke Karlsen, rådgiver i Statped

Hva om leken allerede er der, men at vi ikke alltid får øye på den? I stedet for å forstå noen barn med lav lekkompetanse, kan vi rette oppmerksomheten mot vårt eget blikk: hvordan vi oppdager, tolker og anerkjenner lek i det små og hverdagslige. Dette innlegget gir ikke en fasit, men inviterer til refleksjon rundt et mulig perspektivskifte. Fra å lete etter det som mangler hos barnet, til å undersøke hvordan vårt eget blikk er med på å forme hva vi oppfatter som lek. Slik kan det også åpnes for en bredere forståelse av lek som nært knyttet til trivsel, livsglede og meningsfulle hverdagsliv i barnehage og skole, uavhengig av barnets funksjonsnivå.

Trine Lund Tverå, rådgiver i Statped

Mange samiske barn og elever får ikke den hjelpen de har rett på, fordi behovene deres ikke blir oppdaget eller forstått i tide. Ringvirkningene fra fornorskningspolitikken gjør at arbeidet med å oppdage og forstå er særskilt viktig for samiske barn og unge. I dette innlegget belyses betydningen av tidlig innsats i møte med samiske barn og unge, og hvordan anerkjennelse av språklige og kulturelle forutsetninger er avgjørende for riktige tiltak og videre oppfølging.
Ellen Marit Oskal Gaup, avdelingsleder i SEAD, Statpeds avdeling for samisk spesialpedagogisk tjeneste

Foreleser kommer

En løs (og ledig) prat om hvordan det kan være å få diagnosene autismespekterforstyrrelse og Tourettes syndrom som voksen. Fra selvforakt til selvaksept, om mentalismer i dagligspråket og hvorfor jeg føler meg som stemmen i naturdokumentarer når jeg ser på sosiale interaksjoner.

Jon-Are Masternes, nevroutviklingsforstyrret, master i atferdsvitenskap, forfatter og rapper Jon-Are er kjent som den nordnorske rapperen KLISH.

I 2023 utkom hans bok Det som spiser meg, der han forteller om sin autismediagnose og opplevelsen av utenforskap.