Hva gjør at elever trekker seg unna skolen?

Et komplekst vanskebilde og utilstrekkelig tilrettelegging kan føre til økende fravær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.

18. March 2026 11:58

Tema:

Nevroutviklingsforstyrrelser, Skolefravær

Bekymringsfullt skolefravær utvikler seg ofte over tid og har sammensatte årsaker. Hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD, Tourettes syndrom, autisme og utviklingsmessige språkvansker (DLD), kan både individuelle sårbarheter og manglende tilrettelegging i skolen spille inn.

MASKERING: Skolen ser en elev som tilsynelatende har det greit. Hjemmet ser et barn eller ungdom som strever, er stresset, utslitt og fortvilet.

Det kan være vanskelig for laget rundt å få full oversikt over hva som har ført til utviklingen av fraværet, og hva som skal til for å få elevene tilbake i opplæring. Med laget rundt forstås her eleven og de foresatte, sentrale ansatte på skolen, PPT og andre aktører, for eksempel helsesykepleier, BUP m.fl.

To dimensjoner

Det er minst to dimensjoner å se på her:

Utfordringer hos eleven
I hvilken grad skolen er godt nok tilpasset elever med nevroutviklingsforstyrrelser

Nevroutviklingsforstyrrelser og risiko for fravær

Nevroutviklingsforstyrrelser synes å opptre hyppig hos elever som utvikler fravær.

Dette er tilstander som ikke synes, men som i de fleste tilfeller medfører behov for tilpasninger og tilrettelegging i skolehverdagen. Har elevene flere tilstander samtidig, noe som er vanlig, kan utfordringene eleven opplever være betydelige.

Sårbarhet som engstelighet, kommunikative utfordringer, varhet for stress og et sanseapparat som tolker sanseinntrykk annerledes, er også vanlig. Det samme gjelder eksekutive funksjonsvansker (selvreguleringsvansker) og utfordringer med å tolke sosiale settinger.

Elevene kan samtidig ha ulike lærevansker, som vansker med lesing, skriving og regning. De sosiale utfordringene gjør dem særlig sårbare for mobbing, krenkelser og utestenging. De kan, i forkant av eller underveis i skoleløpet, ha utviklet psykiske plager og være i behov av helsehjelp.

Forskning har vist at barn med funksjonsnedsettelser, som språklige og sosiale utfordringer, i større grad enn andre utsettes for mobbing og krenkelser allerede i barnehagen. Dette betyr at en gruppe elever starter på skolen med mobbehistorikk i ryggsekken, ofte uten at skolen får vite om dette.

Samlet fører utfordringene hos elevene til et komplekst vanskebilde. De kan bruke mye krefter på å skjule at de strever på ulike områder, og på å passe inn blant jevnaldrende.

Fellesnevnere ved nevroutviklingsforstyrrelser

Elever med nevroutviklingsforstyrrelser har til felles at deres funksjonsnedsettelse omfatter kognitive og sansemessige områder som ikke er synlige for omgivelsene.

Her er en oversikt over fellesnevnere som kan være til stede ved tilstandene:

Eksekutive funksjonsvansker – selvreguleringsvansker
Sensorisk sensitivitet
Sosiale og kommunikative utfordringer samt rigiditet
Søvn- og spisevansker
Sårbarhet for stress
Sårbarhet for mobbing
Sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser som angst og depresjon
Maskering – kamuflering
Lærevansker

Med et slikt komplekst og sammensatt vanskebilde kan det være vanskelig for skolen og laget rundt å få full oversikt over de ulike utfordringene.

Når skolen blir for krevende

Elevene som omtales her ønsker å være på skolen og å lære. Likevel har skolen over tid blitt for vanskelig, for dårlig tilpasset deres behov og for utrygg.

Det å ønske å være “som alle andre”, medfører at de kan skjule ubehaget og utryggheten de opplever (maskere) i et forsøk på å passe inn og ikke skille seg ut.

Maskering er en kjent årsak til konflikt mellom skole og hjem. Skolen ser en elev som tilsynelatende har det greit. Hjemmet ser et barn eller ungdom som strever, er stresset, utslitt og fortvilet.

Det kan som nevnt være vanskelig for foresatte og skole å se hele bildet, og elevens ønske om å være som alle andre fører ofte til at de tåler ubehag og står i en skolesituasjon som er for lite tilrettelagt for dem over lengre tid, ofte over år.

Uten bevissthet om tilrettelegging for nevrodivergente elever og adekvat hjelp, kan skolen gradvis bli en strevsom, overveldende, vanskelig og utrygg arena å være til stede på.

Dersom de avgjørende mestringsopplevelsene gradvis uteblir både faglig og sosialt, vil elevene over tid kunne miste troen på seg selv og utvikle det som omtales som lav mestringstro.

Maskering og tilpassing til en skolehverdag som ikke er godt nok tilrettelagt krever mye ressurser fra elevens side. Da de i utgangspunktet er sårbare for utvikling av kronisk stress, fører en slik situasjon lett til høyt stressnivå og utmattelse. Erfaringsmessig kan det se ut som utvikling av bekymringsfullt skolefravær for denne gruppen er elevenes måte å løse et problem på. De beskytter seg mot kronisk stress og krav de ikke lenger er i stand til å innfri. Dette kan beskrives som en mismatch mellom elevenes muligheter til å innfri, kravene de utsettes for og det fysiske miljøet de oppholder seg.

Trenger du spesialpedagogisk veiledning?

Vår spør oss-tjeneste drøfter og veileder om spesialpedagogiske utfordringer. Tjenesten er primært rettet mot PP-tjenesten, men vi tar også imot henvendelser fra barnehage, skole og andre. Vi kan veilede foreldre om det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss