Hvordan bygge relasjon til en sårbar elev

Q: De 7 H-ene

Hvordan bygge relasjon til en sårbar elev

Forskning viser at gode relasjoner til lærere og medelever er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for at elever skal trives og lære på skolen.

19. March 2026 11:34

Tema:

Nevroutviklingsforstyrrelser, Skolefravær

Når elever har hatt et langvarig skolefravær, er relasjonene til lærere og medelever ofte svekket eller brutt. Tiltak må settes inn for å gjenoppbygge relasjonene. Slik kan eleven klare å komme tilbake i opplæring.

BRUK FILM: For elever som er helt hjemme kan filmsnutter også brukes til å oppsummere hva klassen har gjort i løpet av skoleuka og til å sende en hilsen fra medelevene.

Hvem bør bygge relasjon når elever skal tilbakeføres til opplæring?

Sårbare elever trenger å møte lærere som oppleves trygge, omtenksomme og forutsigbare. Det er viktig å drøfte hvilken lærer som skal starte relasjonsbyggingen med eleven.

Det bør alltid være en kvalifisert pedagog som påtar seg dette arbeidet. Dersom det er gjennomførbart, kan det gjerne være elevens kontaktlærer.

Når elever har vært helt borte fra skolen over tid, vil arbeidet som regel måtte foregå i elevens hjem eller på en alternativ arena. (Se kapitel ti i Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging (Udir, åpnes i ny fane)

Opplæring et annet sted enn på skolen krever hjemmel i form av en sakkyndig vurdering og et enkeltvedtak som tilråder at opplæringen gis på denne måten. Nødvendigheten av å bruke en kvalifisert pedagog henger sammen med opplæringslovens § 11-9 om kompetansekrav til personer som gir individuell tilrettelagt opplæring (Udir.no åpnes i ny fane).

Skolen bør derfor tenke nøye igjennom hvem som skal ha denne oppgaven. Det kan ofte være vanskelig å ta kontaktlærer tilstrekkelig mye ut av øvrig undervisning.

Relasjonsbyggende tiltak

Fremgangsmåten for å opprette en relasjon til eleven ligner på den vi beskrev for å forberede eleven til kartlegging. Her er fokus på å danne et grunnlag for å kunne gi opplæring og at eleven på sikt kommer tilbake til skolen.

I Statped har vi god erfaring med å sende korte forberedelsesvideoer til elever som er helt hjemme, i forkant av et første møte. I videoene introduserer vi oss selv, informerer om hensikten med besøket og sier noe om når vi kommer og varigheten.

Slike små filmsnutter fører ofte til at det blir trygt og forutsigbart nok til at eleven går med på å møte oss. Vi kombinerer filmsnuttene med et forberedelsesskjema der eleven får bestemme rammene for møtet.

Denne fremgangsmåten anbefaler vi også til lærere når de skal bygge relasjoner til elever. Dersom læreren er ny for eleven, er det fornuftig å starte med en introduksjonsfilm. Her kan læreren presenterer seg selv og en plan for et fysisk møte. Forberedelsesskjemaet kan la eleven få bestemme møtested, varighet og aktivitet.

Aktiviteten bør basere seg på elevens styrker og interesser for å motivere eleven og for å tilrettelegge for mestring. Ved å gi eleven kontroll og autonomi i opplæringssituasjonen og legge opp til mestringsopplevelser, kan læreren gradvis bygge tillit og skape en trygg relasjon. Læreren må være forberedt på at dette arbeidet kan ta tid.

Når kontakten er opprettet, kan filmene brukes til å understøtte planer ved å forklare læringsaktivitetene for eleven. Her er de 7 H-ene gode hjelpespørsmål å innrette planene etter. Dette gjelder både når elevens opplæring foregår i hjemmet, på alternativ opplæringsarena eller på skolen.

For elever som er helt hjemme eller svært lite sammen med klassen, kan filmsnutter også brukes. Disse kan oppsummere hva klassen har gjort i løpet av skoleuka og til å sende en hilsen fra medelevene. Dette kan bidra til å opprettholde elevens tilknytning til klassen og forebygge at eleven føler seg glemt.

Ni viktige egenskaper i relasjonsbygging

Psykolog Øyvind Fallmyr (2020) beskriver i boka “Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen” ni viktige egenskaper når voksne skal bygge relasjoner til elever.

Nevrodivergente elever kan ha opplevd avtalebrudd, krenkelser og at de voksne ikke har klart å tilpasse skolehverdagens krav til deres fungering.

De kan ha opplevd å bli misforstått og at de selv har misforstått f.eks. beskjeder, humor eller annen kommunikasjon. De kan ha følt på at deres erfaringer ikke anerkjennes, at deres følelsesuttrykk ikke tolereres, og at deres stemme ikke har blitt hørt.

Når fravær skal snus til nærvær er det viktig at de voksne er gode på de følgende egenskapene:

Pålitelig: Voksne som elevene kan stole på som holder avtaler, unngår å såre eller krenke, har nødvendig kompetanse, skaper struktur, setter grenser og legger til rette for mestringsopplevelser. De stiller krav og forventninger tilpasset elevens evner og ferdigheter
Tydelig: Voksne som etablerer normer og ivaretar regler og grenser på konsekvente måter. De gir tydelige beskjeder tilpasset elevens nivå.
Forutsigbar: Forutsigbare voksne er tålmodige og har kontroll over egne følelser.
Åpen og involverende: Voksne som ønsker tilbakemeldinger, avklarer gjensidige forventninger, innrømmer feil og ber om unnskyldning når det trengs. De kan være spontane basert på elevens tilbakemeldinger og initiativer, uten å bli for impulsive.
Anerkjennende: Voksne som viser interesse for elevenes erfaringer, interesser og drømmer. De bekrefter følelser, forteller hva de liker ved elevene og fortolker væremåte og handlinger med positive briller.
Humoristisk og evne til å skape positive følelser: Voksne som bruker humor på en vennlig måte, skaper glede, avspenning og god stemning.
Konflikthåndterende: Voksne som tenker at konflikter er naturlige og utviklende. De bidrar inn med selvkontroll, nysgjerrighet og undersøkelse.
Følelseshåndterende: Voksne som legger merke til, tolererer og forstår elevens følelser.
Empatisk: Voksne som prøver å forstå elevenes handlinger og væremåte på en ikke-dømmende måte.

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss