Hva når eleven har non‑verbale lærevansker?
Elever med non-verbale lærevansker (NLD) er ofte sterke muntlig, men strever med å oppfatte visuell informasjon. De har ofte vansker med rom, retning og motorikk. Her er noen eksempler på tiltak og tilrettelegging.
Elever med NLD lærer godt gjennom språk og forklaringer. De kan fremstå som om de forstår mer enn de faktisk gjør. Derfor kan vanskene være vanskelige å oppdage i klasserommet. Samtidig strever elevene når informasjon presenteres som komplekse bilder, figurer, kart, skjemaer eller andre visuelle uttrykk. De strever med å få oversikt, orientere seg eller forstå hvordan ting henger sammen.
I skolehverdagen kan dette vise seg ved at elevene lett blir stresset i uoversiktlige situasjoner, bruker lang tid på å løse oppgaver eller misforstår oppgaver med komplekse bilder og symboler. De kan også streve med å tolke andres kroppsspråk og ansiktsuttrykk, noe som skaper sosiale utfordringer. Mange elever med NLD opplever i tillegg angst eller sosial usikkerhet. Dette blir ofte mer synlig med alderen.
Sammenhengen mellom NLD og matematikkvansker
Elever med NLD kan lære matematikk mekanisk uten å forstå sammenhengen. De kan ofte øve godt og huske muntlige instruksjoner. Når matematikken krever visualisering, rom og retningsforståelse, sammenhenger eller problemløsning, strever de mer. Dette skiller dem fra elever med andre eller spesifikke matematikkvansker som ofte strever med grunnleggende tallforståelse.
Elever med NLD har ofte utfordringer med oppgaver som krever
- bruk av tallinje
- posisjoner, retning og rekkefølge
- geometri og måling
- estimering
- tekstoppgaver
- flere ulike trinn og operasjoner
De kan ha vansker med å oppfatte helheten, klarer ikke å samle deler til en helhet og strever med å overføre lært kunnskap og ferdigheter til å løse nye oppgaver.
Hvorfor det sosiale ofte er utfordrende
Elever med NLD klarer seg ofte greit sosialt i tidlig skolealder så lenge samspillet er konkret og rollene er oversiktlige, for eksempel i lek og spill. De sosiale vanskene blir tydeligere i ungdomsårene når kommunikasjonen endrer seg og blir mer kompleks. Utfordringene handler ofte om misforståelser og at de feiltolker andre.
Elever med NLD kan streve med
- å tolke kroppsspråk, blikk og tonefall
- å forstå ironi, sosiale koder og «det usagte»
- å vurdere hva som passer i ulike situasjoner
- å regulere sosial atferd i grupper
- å navigere i nye og uoversiktlige situasjoner
Dette kan føre til tilbaketrekking og konflikter med medelever. Derfor trenger de eksplisitt sosial opplæring – ikke bare korrigering.
En elev som nærmer seg ungdomsalder, ønsker å være en del av en gruppe jevnaldrende som har et røft og sarkastisk språk seg imellom. Det er ofte vanskelig å oppdage om medelever ler av eller med en. Når de sosiale kodene er uklare, kan eleven med NLD bli lurt til å gjøre noe sosialt upassende. De forstår ofte ikke at medelever gjør narr av dem.
Eksempler på tiltak
Tilrettelegging for elever med NLD bør være både pedagogisk, fysisk, teknisk og sosial. Det bør være en helhet i tilretteleggingen slik at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen ut fra sine forutsetninger. Lærere som er tydelige, gir klare rammer og tilbyr en trygg sosial arena, kan forebygge både misforståelser og stress hos eleven. Jobb med langsiktige mål på alle arenaer. Hva må eleven mestre for å få en god og selvstendig livssituasjon?
Tiltak – sosial tilrettelegging
- Organiser lekegrupper, oversiktlige og regelstyrte leker og spill og øv på disse.
- Legg vekt på god planlegging og forberedelse av aktiviteter som legger til rette for mestringsopplevelser.
- Vis og forklar sosiale regler konkret. Modeller samtaler og situasjoner, og øv på dem.
- Gi konkrete beskrivelser av hva som er forventet i ulike sosiale situasjoner.
- Lag forutsigbare rutiner for friminutt og i gruppesituasjoner.
Tiltak – pedagogisk tilrettelegging
Utnytt elevens verbale kapasitet og reduser visuell informasjon i læringsmateriell, eksempelvis tegninger, bilder, symboler og semikonkreter. Gi muntlige steg-for-steg-forklaringer og bruk regelbøker med ferdig oppstilte regnestykker for innlæring av prosedyrer:
- Gi tilstrekkelig tid på oppgaver og prøver.
- Tilpass mengde og gi mulighet for flere repetisjoner av samme oppgavetype.
- Gi rom for muntlige prøver og vurdering.
- Jobb eksplisitt med begreper, og sjekk at eleven har forstått.
Tekniske hjelpemidler
Dette kan være
- kalkulator
- PC/nettbrett
- skrive/retteprogrammer
- dikterings- og opplesningsfunksjoner
- lydbøker
Fysisk tilrettelegging
- Lag et enkelt visuelt miljø med få visuelle stimuli.
- Sørg for gode lysforhold og lite visuell støy, som plakater, bilder eller mønstrede gardiner.
- Gjør det lett for eleven å visuelt orientere seg i skolens bygningsmasse.
- Gjør det oversiktlig for eleven å orientere seg på skolens uteområde, for eksempel i friminutt.
Relatert innhold
Sånn gjennomfører du en god kartlegging
For å treffe med riktige tiltak, er det nødvendig å få et helhetlig bilde av elevens styrker og behov gjennom grundig kartlegging.
Struktur og forutsigbarhet ved bekymringsfullt skolefravær
Her finner du forslag til hvordan du kan organisere undervisning når eleven er hjemme, på alternativ opplæringsarena eller på grupperom p …
Dynamisk kartlegging i matematikk
For å tilpasse undervisningen i matematikk trenger vi mer enn bare testresultater – vi må forstå hvordan eleven tenker.