Mangfold i skolen krever mer enn gode intensjoner
Inkludering og rom for mangfold er rotfestede verdier i norsk skole. Likevel ser vi at elever med funksjonsnedsettelser stadig oftere får tilbud utenfor fellesskapet. Skal mangfoldet bestå, må spesialpedagogikk og allmennpedagogikk spille bedre sammen.
Kjell Håkon Andersen
divisjonsdirektør i Statped
Inkludering står sterkt i norsk utdanningspolitikk. Likevel ser vi en utvikling der stadig flere elever med funksjonsnedsettelser får egne tilbud utenfor klassen. NOU-en «På høy tid» peker på at den økende tendensen til segregering av elever med behov for ekstra støtte, adskilt fra deres ordinære læringsmiljø, er svært bekymringsfullt.
Nå har regjeringen satt ned fellesskoleutvalget nettopp for å utrede og vurdere fellesskolens rolle i framtidens samfunn.
Professor i pedagogikk, Peder Haug, peker også på at på tross av at de statlige spesialskolene er lagt ned, har omfanget av elever i egne spesialtilbud aldri vært større (Haug, 2024) etter 30 år med inkluderende opplæring i norsk skole.
Når økonomien er presset, lærere er under konstant tidspress, og kompetansen kanskje er mangelfull, er det lett å ty til enkle løsninger hvor noen elever tas ut for å lette trykket.
Segregerte løsninger kan være riktige i enkelte tilfeller. Noen elever, som for eksempel elever med behov tegnspråk som er en del av sin nærskole, kan ha stort utbytte av å være i miljøer der flere bruker samme språk. Noen elever med multifunksjonshemming og komplekse vansker kan også ha best utbytte av et særskilt tilbud. Men når segregerte løsninger blir hovedstrategien, mister vi noe vesentlig: Verdien av mangfold i fellesskapet og muligheten for at elever lærer sammen og av hverandre.
Styrk allmennpedagogikken med spesialpedagogikk
Det største potensialet ligger ofte i å styrke det allmennpedagogiske tilbudet. Skoler som jobber systematisk med inkluderende praksis, klarer bedre å møte ulike elevbehov innenfor fellesskapet. De spesialpedagogiske tiltakene må inngå som en naturlig del av skolens helhetlige pedagogikk.
Statped utvikler læremidler og gir veiledning til lærere og skoler som jobber med elever som trenger særskilt tilrettelegging. Vi ser hver dag hvordan gode tiltak og tilrettelagte læremidler kan åpne læringsmuligheter for hele klassen. Ofte kan læremidler utviklet for elever med syns- eller hørselsnedsettelse være nyttige for mange flere, særlig når de brukes aktivt i felles læringsaktiviteter.
Det finnes mange gode eksempler på dette. Skoler som bruker taktile læremidler, visuell støtte eller lydmateriale, opplever at flere elever får utbytte av undervisningen. Vår brukerundersøkelse viser at skolene opplever våre særskilt tilrettelagte læremidler som nyttige og relevante.
Statped har derfor styrket arbeidet sitt med utvikling og veiledning knyttet til tilrettelagte læremidler. I dette arbeidet er vi avhengig av et tett samarbeid med skoler og kommuner. Sammen lykkes vi når spesialpedagogikk sees som en ressurs i hele skolens pedagogiske praksis og ikke blir et parallelt univers.
Skal vi bevare og styrke mangfoldet i norsk skole, må vi satse mer på inkluderende praksis. Det handler om kompetanse, samarbeid og at vi bruker de verktøyene vi allerede har, sammen. En skole som realiserer mangfoldet, bygger vi ikke ved å skille elevene, men ved å finne gode løsninger innenfor fellesskapet.
Kronikken sto først på trykk i Fædrelandsvennen 14. august 2026.
Relatert innhold
En digital skole som tar mangfold på alvor
Debatten om teknologi i skolen mangler et viktig perspektiv. Hva med elevene som har de største utfordringene?
Beskyttende faktorer mot skolefravær
Her får du oversikt over tiltak du kan gjøre for å beskytte mot bekymringsfullt skolefravær for elever med nevroutviklingsforstyrrelser.