Er det mulig å løse bekymringsfullt skolefravær?

Bekymringsfullt skolefravær øker betydelig blant elever med nevrotilstander. Statped erfarer at noen tiltak går igjen i saker der vi lykkes.

Portrett av Terje malin, avdelingsleder i Statped

Terje Malin

Kronikkforfatter

avdelingsleder i Statped

I debatten som pågår, blir mange mulige årsaker til bekymringsfullt skolefravær løftet fram:

Det alle kan enes om, er at konsekvensene av skolefraværet kan bli alvorlige.

Alvorlige konsekvenser

Elever med bekymringsfullt skolefravær står i fare for å havne i et varig utenforskap med få muligheter på arbeidsmarkedet, og dermed svekket økonomisk trygghet og mulighet for selvrealisering. Foreldre kan selv bli psykisk syke av å forsøke å støtte barna sine. Fraværssituasjonen kan gå ut over jobb, økonomi og barnas søsken. Slike menneskelige og økonomiske omkostninger kan vi som samfunn ikke være vitne til uten å skjerpe innsatsen.

Forutsetninger for å lykkes

Statped støtter en rekke kommuner og fylkeskommuner som har elever med behov for varig og omfattende tilrettelegging. Noen har i tillegg bekymringsfullt skolefravær. Da erfarer vi i Statped at noen sentrale forutsetninger må være til stede for å lykkes:

1. Etabler felles forståelse

Hele laget rundt eleven må ha en felles forståelse av hva eleven opplever som utfordrende, og hva som er elevens styrker og interesser. Dette gir et godt grunnlag for et målrettet samarbeid for å få eleven tilbake i opplæring. Ofte peker foreldre på skolerelaterte årsaker til fraværet, mens skolen viser til familiære årsaker. Statped opplever at dette er komplekse saker med sammensatte årsaksforklaringer. Vi forsøker derfor alltid å samle pedaggisk-psykologisk tjeneste (PPT), skole og hjem om felles forståelse og målsetting. Slik kan eleven oppleve samstemte og trygge voksne som jobber for elevens beste.

2. Ivareta elevens lovpålagte rettigheter

Som eksempel kan det være behov for et enkeltvedtak som åpner for at eleven kan få opplæring hjemme eller på andre alternative arenaer. Dette kan være et nødvendig tiltak på veien tilbake til klasse- og skolefellesskapet. Elevens rett til medvirkning er også avgjørende. Opplæringsloven slår fast at elevene har rett til å medvirke i alt som gjelder dem selv.

3. Ha god struktur og forutsigbarhet i alle opplæringsaktiviteter

Elevene trenger blant annet å vite hva de skal gjøre, hvordan, hvor og når. De trenger også tid til å forberede seg. Gode planer støttet opp av forberedelsesfilmer kan bidra til å skape trygghet og dempe stress hos eleven.

4. Kartlegg skolehverdagen

Mange sider ved skolehverdagen kan kartlegges med enkle verktøy og i samarbeid med eleven. Statped veileder skolene i å gjøre slike kartlegginger. Det kan blant annet bidra til å gi eleven reell medbestemmelse, styrke lærer-elev-relasjonen og avdekke mulige forhold i skolemiljøet som skaper utfordringer. I tillegg bør elevens styrker, interesser og forutsetninger kartlegges.

5. Tilpass læringsaktivitetene til elevens styrker og interesser

Slik kan eleven få tilbake mestringstroen. Mange av elevene har mistet troen på skolen og seg selv som skoleelev. Mestringsopplevelser kan bidra til å skape en positiv utvikling.

6. Involver skoleledelsen

Involvering omfatter dialog rundt aktuelle tiltak og sikrer at det settes av tilstrekkelig med ressurser.

Statped støtter

Statpeds oppgave er å støtte kommunene og det lokale laget rundt barn med varige og komplekse vansker. Hver dag er våre rådgivere rundt i landets kommuner og bistår med råd og veiledning. Skole og PPT får tilgang til både veiledning og verktøy som kan gjøre en reell forskjell. Vi utvikler eksempelvis også e-læringer til laget rundt elever med bekymringsfullt skolefravær og nevrotilstander som autisme, ADHD og angst. Der vi får til godt samarbeid, ser vi ofte at eleven kommer i bedre spor. Statped og kommunene utfyller og kompletterer hverandre. Det handler om å samle gode krefter og samarbeide tett for at eleven skal gjenvinne troen på at skolen er et godt og viktig sted å være.

Kronikken ble først publisert i Oppland Arbeiderblad, Tønsbergs Blad og Fædrelandsvennen 19. september 2025.