Felles innhold for alle i videregående opplæring

Statped støtter et felles innhold i videregående opplæring. Forslaget må legge vekt på inkludering, mangfold, kommunikasjon og ulike forutsetninger for læring og gjennomføring.

Formål med felles innhold

Utdanningsdirektoratet foreslår at felles innhold i videregående opplæring skal ha dette formålet:

Felles innhald i vidaregåande opplæring skal gi alle elevar felles referanserammer og føresetnader for aktiv deltaking i samfunn og arbeidsliv, og meistring av eige liv. Innhaldet skal gi elevane kunnskap om vår kulturarv og våre tradisjonar. Vidare skal det bidra til å utvikle elevane sine verdiar, haldningar og kompetansar som skal bidra til å samle Noreg som samfunn. Våre tradisjonar og verdiar er grunnlaget for vårt demokrati og skal gi elevane føresetnader for å leve, lære og arbeide saman i eit fellesskap.

Hvordan prioritere innhold som alle skal ha?

Statped mener formålet gir et godt utgangspunkt ved at det vektlegger demokratisk deltakelse, samfunnsfellesskap, kulturforståelse og livsmestring. Dette er sentrale kompetanser som alle elever bør utvikle, uavhengig av utdanningsprogram.

Hva blir ikke ivaretatt i forslaget?

Formålet omtaler i begrenset grad betydningen av inkludering, mangfold og tilpassede opplæringsløp. Fullføringsreformen peker på at videregående opplæring i for liten grad er tilpasset elever som har svake faglige forutsetninger fra grunnskolen. Samtidig understreker den behovet for at studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp skal gi tilstrekkelig fordypning og relevant kompetanse for videre utdanning og arbeidsliv. Kunnskapsdepartementet bør derfor vurdere om formålet tydeligere bør understreke at felles innhold skal bidra til både deltakelse, kvalifisering og gjennomføring for en variert elevgruppe, og at det faglige og sosiale læringsmiljøet skal være tilgjengelig for alle.

Både Statpeds erfaringer og nyere undersøkelser viser at dagens videregående opplæring har utfordringer med å møte behovene til elever som trenger særskilt tilrettelegging. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom variasjoner i tilretteleggingspraksis, spesialpedagogiske tilbud og grad av inkludering. Evaluering av spesialundervisning i vidaregåande opplæring (udir.no åpnes i ny fane)

Også Riksrevisjonens undersøkelser av læremiddelsituasjonen viser at tilgangen til tilrettelagte læremidler og universelt utformede læringsressurser fortsatt er en utfordring for deler av elevgruppa. Elever og lærere mangler læremidler (riksrevisjonen.no åpnes i ny fane)

Statped mener derfor at formålet i større grad bør synliggjøre Fullføringsreformens mål om at videregående opplæring skal møte mangfoldet i elevgruppen og legge til rette for at flere fullfører og oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Felles innhold må både ivareta fellesskapets behov for felles referanserammer, og elevenes ulike forutsetninger, interesser og framtidige kompetansebehov.

Det felles innholdet må utformes på en måte som fremmer reell deltakelse, tilgjengelighet og læringsmuligheter for et mangfold av elever, i tråd med føringene for inkluderende opplæring som følger av CRPD.

Det er videre viktig at departementet tydeliggjør hvordan forslagene vil virke sammen med videregående opplæring for voksne (VOV), som er organisert etter modulstrukturerte læreplaner. Statped erfarer at voksne er en målgruppe med betydelig potensiale for økt gjennomføring.

Omfang på felles innhold

Utdanningsdirektoratet skriver:

Når felles innhald skal vere likt for alle i vidaregåande opplæring, tek vi utgangspunkt i det omfanget fellesfaga har i yrkesfaglege utdanningsprogram i dag, 588 timar fordelt på vg1 og vg2. Alt som inngår i dagens fellesfag kan ikkje ivaretakast i det som skal bli framtidas felles innhald. Vi må derfor prioritere dei mest sentrale temaa som bidreg til å oppnå formålet med felles innhald.

Mange av dagens fellesfag er berre felles for elevar på studieførebuande utdanningsprogram. Vi vil derfor òg forslå ein innhaldskategori som er studieførebuande innhald. Det er formålstenleg å sjå felles innhald i samanheng med studieførebuande innhald for å vurdere kva som bør vere felles for alle i vidaregåande opplæring og kva som i tillegg bør vere felles for elevar i studieførebuande opplæring. Sidan påbygging til generell studiekompetanse i dag i hovudsak er samansett av fellesfag, vil endringar òg påverke innhald og struktur i dette tilbodet i framtida. […]

Fordeler ved felles innhold

Statped mener et felles innhold kan bidra til å styrke fellesskapet i videregående opplæring og sikre at alle elever utvikler grunnleggende kompetanse som er relevant for videre utdanningsløp. Det kan også bidra til større mobilitet mellom utdanningsprogrammer og gi et felles kunnskapsgrunnlag i arbeids- og samfunnslivet.

Et slikt felles innhold kan være særlig viktig i et samfunn preget av økende mangfold og raske endringer i arbeidslivet.

Ulemper ved felles innhold

Fullføringsreformen og forslagene til framtidas videregående opplæring peker på to utviklingsbehov som må ses i sammenheng. Videregående opplæring skal på den ene siden bli mer fleksibel og bedre tilpasset mangfoldet i elevgruppa, sånn at flere kan fullføre med studie- eller yrkeskompetanse. På den andre siden skal opplæringen gi elevene relevant kompetanse, bedre muligheter for faglig fordypning og et bedre grunnlag for å møte kravene i høyere utdanning og arbeidsliv. Dersom fellesinnholdet blir for omfattende eller for standardisert, kan det redusere muligheten til å tilpasse opplæringen til ulike elevgrupper og utdanningsprogrammer. Det er derfor viktig å finne en god balanse mellom felles innhold og nødvendig fleksibilitet og faglig differensiering.

Innspill knyttet til omfanget

Statped mener det foreslåtte omfanget framstår som et realistisk utgangspunkt. Samtidig bør omfanget vurderes opp mot målet om at elevene både skal få et relevant felles innhold, og tilstrekkelig fordypning innen sitt utdanningsløp. Det er videre viktig at departementet tydeliggjør hvordan forslagene vil virke sammen med videregående opplæring for voksne (VOV), som er organisert etter modulstrukturerte læreplaner.

Andre innspill

Statped anbefaler at kommunikasjon blir en egen kompetanse i felles innhold for alle elever i videregående opplæring. Kommunikasjon handler ikke bare om å uttrykke seg, men også om å forstå andres intensjoner, perspektiver og budskap. Slike ferdigheter kan ikke lenger betraktes som noe elevene automatisk lærer gjennom samvær med andre. Der elevene tidligere ble naturlig eksponert for kommunikasjon og sosialisering i oppveksten, bruker flere nå større deler av livet alene i dialog med digital teknolog som i begrenset grad fremmer kommunikasjonsferdigheter ansikt til ansikt. Dette kan skape unødvendig utrygghet, konflikter og utenforskap. Kommunikasjon må i større grad læres, øves på og reflekteres over i skolen. Temaet kommunikasjon, med fokus på å tolke andre mennesker og deres uttrykk, er en beskyttende faktor mot sosialt utenforskap.

Skolen har tradisjonelt hatt stort fokus på å lære elever å uttrykke seg, men mindre fokus på at de skal tolke andre mennesker på en nyansert måte. Å kunne undersøke alternative forklaringer, stille oppklarende spørsmål, tåle usikkerhet og møte andre med velvilje er viktige kommunikasjonsferdigheter som kan styrke elevenes relasjoner, trivsel og deltakelse i fellesskapet.

Dette er særlig relevant i ungdomstiden, der sosial tilhørighet er spesielt utfordret og der misforståelser kan få store konsekvenser for hvordan elever opplever seg selv og andre. Ungdomstiden er en periode der sosial tilhørighet og relasjoner får særlig betydning. Forskning viser at kvaliteten på ungdommers relasjoner til jevnaldrende henger nært sammen med trivsel, psykisk helse og deltakelse i fellesskapet.

Tematikken er særlig viktig i et samfunn preget av språklig og kulturelt mangfold. For elever som er tospråklige, for eksempel i norsk tegnspråk og norsk, eller i to auditive språk, kan samhandling på tvers av språk og kommunikasjonsformer gjøre behovet for bevisst arbeid med kommunikasjon enda tydeligere. Kompetanse i å forstå hvordan budskap kan oppfattes ulikt av ulike mennesker er sentralt for inkludering og likeverdig deltakelse.