Kartlegging av interesser hos multifunksjonshemmede

Skjemaet er kategorisert etter de vesentligste sansekanalene:

• Å høre (Auditive stimuli)
• Å se (Visuelle stimuli)
• Å kjenne mot huden (Taktile stimuli)
• Å spise/drikke (Stimuli med smak og/eller lukt)

Andre sanser, som vestibulær sans og kinestetisk/proprioseptisk sans, er ikke tatt med som egne kategorier. Det er isteden satt opp en kategori med

• Andre opplevelser og sammensatte aktiviteter

• for aktiviteter og stimuli av sammensatt karakter, og som ikke kan plasseres i én av de andre kategoriene

Kategoriseringen ut fra de ulike sansekanalene er valgt fordi de sansemessige kvalitetene i stimuli og aktiviteter ofte fenger personer på tidlige utviklingstrinn / med multifunksjonshemning.

I øverste rubrikk under hver kategori er det listet opp en del eksempler på typiske stimuli og aktiviteter som faller inn under den aktuelle kategorien. Dette er kun ment som en påminnelse om hvilke typiske stimuli og aktiviteter det kan være snakk om. Det er ikke nødvendig å ta stilling til om vedkommende er interessert i hvert enkelt eksempel.

De som ikke har store og sammensatte funksjonsnedsettelser, evner i stor grad selv å skaffe seg et livsinnhold som er i tråd med sine interesser. Vi velger utdanning og sitt yrke, venner og fritidsaktiviteter. Ofte velger vi også egen bolig og innreder den ut fra våre interesser. I stor grad velger vi hva vi vil se, høre, kjenne, lukte og smake. Vi velger vårt livsinnhold.

Personer med multifunksjonshemning har ikke den samme valgfriheten og muligheten til å tilegne seg et menings- og gledesfylt livsinnhold av egen kraft og vilje. Deres store og multiple funksjonsnedsettelser knyttet til kropp, sanser, kommunikasjon og kognisjon gjør dem sterkt avhengig av å ha omsorgs- og fagpersoner rundt seg for å få et menings- og gledesfylt livsinnhold. Derfor er det viktig å gjøre en kartlegging av interessene til personer med multifunksjonshemning. Å vite hva en person liker å gjøre er å vite noe om hva hun eller han ville velge om valget var der.

Kommunikasjonsvansker som følge av multifunksjonshemning kan gjøre det vanskelig å oppdage hva multifunksjonshemmede fatter interesse for. De kommunikative uttrykkene til disse personene kan være svært svake, annerledes og særegne i sin form.

De som har vært en del sammen med personen, vil imidlertid gjerne ha lært seg å tolke disse uttrykkene, og de har gjort seg sine erfaringer om hva personen liker. Når og hvordan er det han/hun viser

• glede?
• oppmerksomhet over noe tid?

I dette materialet kalles disse viktige personene for nærpersoner, som kan være

• familiemedlemmer
• fagpersoner som er mye sammen med vedkommende
• øvrige personer på ulike arenaer som kjenner vedkommende godt

Nærpersoner sitter på mye og nyttig kunnskap om hva en person med multifunksjonshemning interesserer seg for, og som gir livskvalitet og glede.

Det er viktig å samle inn denne kunnskapen, og interessekartleggingsmaterialet er et verktøy til dette.

Optimalt sett bør flest mulig av dem som kjenner personen godt fra ulike livsarenaer, fylle ut hvert sitt kartleggingsskjema.

Han/hun opplever sannsynligvis ganske ulike aktiviteter og stimuli på ulike arenaer. Man opplever andre ting i hjemmet og på familiearenaer enn i skole/barnehage, i avlastningsbolig, på fritidsaktiviteter, med støttekontakt, fysioterapeut eller andre. Det kan også være nyttig å hente inn erfaringer fra arenaer vedkommende har hatt tilknytning til tidligere, eksempelvis hente inn erfaringer fra barnehagen når barnet nylig har begynt på skolen.

Målet er å samle inn flest mulige positive erfaringer fra de ulike arenaene.

Hva som oppleves som interessant, kan være både situasjonsbestemt og personavhengig. Vi kan eksempelvis like å danse selv om vi ikke vil danse med hvem som helst og til enhver tid. Det kan gjerne være at vi liker å gjøre ulike ting sammen med mor, far, bestemor eller spesialpedagog i barnehage/skole.

Under hver kategori er det en kolonne hvor du fyller inn type stimuli eller aktivitet, og en kolonne for utfyllende kommentarer om disse. Utfyllende kommentarer er viktig. Det gir eksempelvis ikke så mye informasjon om du skriver at han/hun som har multifunksjonshemming, liker musikk, hvis du ikke samtidig opplyser om hvilken sjanger og form for musikk vedkommende liker. Er det å bli sunget for, høre musikk fra et musikkanlegg eller kanskje å spille selv med ulike instrumenter?

Det er viktig at nærpersoner får tilstrekkelige tid til å fylle ut skjemaet. Det er en prosess å erindre hva han/hun som har multifunksjonshemming, har vist interesse for, og ofte kommer de på nye ting hvis de tar fram skjemaet igjen etter noen dager.

Erfaringen er at resultatet blir best om hver nærperson fyller ut et eget skjema i ro og mak. Alternativet er at flere nærpersoner fyller ut skjemaet i fellesskap.

Personer som ikke er så mye sammen med han/hun som har multifunksjonshemming at de kan betegnes som nærpersoner, kan ofte komme med nyttige supplement til det de aller nærmeste har registrert, så inviter gjerne disse også.

Alles erfaringer er like mye verdt i denne sammenhengen. Ingens erfaringer skal overprøves. Det kan godt være at det er hendelser og stimuli som han/hun som har som har multifunksjonshemming, bare har opplevd et fåtall ganger, men likevel har stor interesse for. Det kan også være slik at han eller hun liker å gjøre noe sammen med en person, men ikke liker å gjøre det samme sammen med en annen.

Helt til slutt i skjemaet fyller du inn navnet ditt og hva slags relasjon du har til han/hun som er multifunksjonshemmet.

Når sammenfatningen er laget, sitter dere med et viktig dokument som sier veldig mye om personen med multifunksjonshemning på en positiv måte. I sammenfatningen kommer personens sterke sider, personlighet og muligheter fram.

Det finnes gjerne mange dokumenter om hva som er sykt og dysfunksjonelt hos personer med multifunksjonshemning.

• Epikriser og legeerklæringer stadfester diagnoser og beskriver sykdom og behandlingsbehov.
• Utredningsrapporter og kartlegginger forteller om nedsatte kognitive, språklige, motoriske og sansemessige funksjoner og beskriver mangelfull mestringsevne på mange områder.

Slike dokumenter er viktige og nødvendige. Når dere leser dem, kan dere imidlertid oppleve at personen bare beskrives gjennom store funksjonsnedsettelser. Men:

• Hva er helsebringende (salutogent)?
• Hva er friskt og sterkt?
• Hva er personligheten til han eller hun som har en multifunksjonshemming?

Dette kan lett komme i skyggen av hva som er det syke og dysfunksjonelle. Satt på spissen kan «personen blir borte i pasienten». Interessekartleggingsskjemaet og sammenfatningskjemaet er ment som motvekt til dette.