Interessekartleggingsskjema – for læring og trivsel

Dette er et enkelt kartleggingsverktøy som brukes for å få fram barnet eller den unges stemme og hva hen trives med, og hva som motiverer.

Verktøyet består av et kartleggingsskjema som fylles ut av barnets/elevens nærpersoner hjemme, i barnehage eller skole, samt av nærpersoner på andre viktige livsarenaer. Barnet eller den unge fyller også ut skjemaet selv, dersom hen har forutsetninger for det.

Informasjonen som samles inn, sammenfattes deretter i et eget sammenfatningsskjema.

Dette interessekartleggingsverktøyet er universelt og kan brukes for alle barn og unge, både med og uten læringsutfordringer eller funksjonsnedsettelser.

Verktøyet er enkelt å ta i bruk, og kartleggingen kan gjennomføres av skole eller barnehage, PPT, ansvarsgruppe eller andre relevante instanser. Det finnes også en egen variant av verktøyet, spesielt utviklet for personer med multifunksjonshemming og for barn på tidlige utviklingstrinn.

• Kartleggingsskjema Kartleggingen skal gi et helhetlig og positivt bilde av barnet eller den unge, med hovedvekt på interesser, sterke sider og hva som fremmer trivsel, motivasjon og læring.
• Sammenfatningskjema Bidrag fra foreldre, pedagogisk personale og andre nærpersoner som kjenner barnet eller den unge i ulike sammenhenger. Ulike beskrivelser kan gi et rikere og mer nyansert bilde.
  Denne informasjonen sammenfattes i et dokument som løfter fram det positive, ressursene og mulighetene hos barnet eller den unge. Sammenfatningen skal være lett å forstå, gjenkjennelig for barnet/den unge og nyttig som grunnlag for tilrettelegging, inkludering og videre oppfølging.

• Retten til å bli hørt og ha medbestemmelse
  Alle barn og unge har rett til å bli hørt og til å ha innflytelse over eget liv. Dette er forankret i Barnekonvensjonen og i lovverket for opplæring og oppvekst. Interessekartlegging bidrar til å synliggjøre barnets eller den unges stemme, også for dem som ikke kan eller har vansker med å uttrykke seg gjennom tradisjonelle kommunikasjonsformer som tale og skrift.
• Trivsel og livskvalitet
  Opplevelse av trivsel og god livskvalitet henger nært sammen med muligheten til å dyrke egne interesser. Når barn og unge får et hverdagsinnhold som samsvarer med det de er opptatt av, styrkes både trivsel og livskvalitet.
• Motivasjon
  I barnehage, skole og på andre livsarenaer er det viktig å vite hva som motiverer barnet eller den unge. Å få holde på med noe man er interessert i, gir økt motivasjon, mestring og selvtillit. Indre motivasjon er en særlig sterk drivkraft for læring. Pedagogisk personale kan bruke interessene som utgangspunkt når de planlegger tiltak, læringsaktiviteter og individuelle læringsmål.
• Styrke sterke sider
  Barn og unge utvikler ofte sine beste ferdigheter og størst kompetanse innen områder de interesserer seg for. Det er derfor viktig å styrke også de sterke sidene. Mestring og muligheten til å følge egne interesser bidrar til å bygge selvfølelse.
• Inkludering
  Det er lettere å inkludere barn og unge i sosiale fellesskap når aktivitetene tar utgangspunkt i det de liker og mestrer. Interessebaserte aktiviteter kan fremme deltakelse, tilhørighet og fellesskap.

Etter at hensikten med kartleggingen er gjennomgått med dem som skal delta, fyller hver nærperson ut sitt eget skjema basert på egne erfaringer med hva barnet eller den unge liker og er interessert i.

Noen barn og unge kan fylle ut skjemaet selv. Andre kan intervjues om sine interesser og få hjelp til å få dette skrevet ned. Uansett bør barnets eller den unges egne innspill suppleres med informasjon fra nærpersonene.

Når nærpersonene har fått tilstrekkelig tid til å fylle ut skjemaene, samles de inn. Opplysningene sammenfattes deretter i et eget sammenfatningsskjema.

Det er naturlig at flere beskriver de samme interessene, men med litt ulike ord. Disse samles i felles formuleringer som er dekkende og gjør dokumentet mer oversiktlig og lettlest. Samtidig kan noen nærpersoner ha unike erfaringer eller observasjoner, og disse skal også tas med. Interesser kan variere både etter situasjon og hvem barnet eller den unge er sammen med.

Når sammenfatningen er ferdig, sitter man igjen med et svært viktig dokument som gir et positivt og helhetlig bilde av barnet eller den unge. Dokumentet løfter fram barnets eller den unges egen stemme, sterke sider, motivasjon, trivsel og lærelyst. Sammenfatningen kan fungere som en viktig motvekt til andre nødvendige dokumenter som ofte beskriver utfordringer, som diagnoser, utredninger og beskrivelser av funksjonsnedsettelser.

Sammenfatningen bør revideres jevnlig i relevante samarbeidsfora rundt barnet eller den unge. Det er ikke nødvendig å gjennomføre hele kartleggingsprosessen på nytt hver gang. Nye interesser kan legges til, og interesser som ikke lenger er aktuelle, kan tas ut.
Dokumentet bør forstås som et dynamisk dokument som følger barnet eller den unge over tid. Det er særlig nyttig i overgangsfaser og når nye personer blir en del av laget rundt barnet eller den unge.