Samspill

Samspill og fysisk kontakt mellom barn med hørselstap og dere som er foreldre eller nærpersoner, er grunnleggende for barnets språklige og sosiale utvikling gjennom det første leveåret.

Barn med nedsatt hørsel gir av og til mindre respons enn det vi forventer. Reaksjonsmønsteret skiller seg kanskje litt fra hva dere som foreldre eller nærpersoner, kjenner fra andre barn.

Hvis dere blir usikre, må dere holde fast ved samspillet med barnet, slik at dere stimulerer barnets evne til å kommunisere.

Det er enkelt å rette oppmerksomheten mot et smilende barn som strekker seg mot oss. Men når barnet vender hodet bort, kan vi tolke det som om barnet er uinteressert. Resultatet kan være at vi lar barnet være i fred.

Den egentlige grunnen til at barnet snur seg bort, kan være at barnet ikke har oppfattet at det har vår oppmerksomhet.

Voksne leker og kommuniserer med barn fra de er født. Barn utvikler seg og lærer gjennom samspill. Når barn blir kjent med livet, utvikler hjernen seg i samspill med voksne som er nærmest og viktigst for dem. Nervesystemet utvikler seg også i nære tilknytningsrelasjoner. En trygg tilknytning i barndommen er basis for

• god selvfølelse
• emosjonell regulering
• sosial kompetanse

Vi må være tydelige i kommunikasjonen og la barnet se at vi inviterer til samspill. Dette kan vi gjøre ved for eksempel å vente på at barnet ser på deg, å ta initiativ til samspill ved å ta på barnet eller ved å bruke visuelle bevegelser som å vifte med fingrene foran ansiktet til barnet og hjelpe barnets blikk mot deg. Det er viktig å ikke bli for invaderende, men når babyen er rundt to måneder vil de bedre kunne følge bevegelser med blikket og ser bedre på avstand.  

Det er også viktig at barnets signaler må tolkes og besvares slik at barnet får erfare at det kan påvirke omgivelsene med sine handlinger. Dette gjelder ikke bare verbale uttrykk som gråting, babling osv, men også visuelle uttrykk som barnet har med hendene, ansiktsuttrykk og så videre.

Mer om samspill

Voksne er automatisk i samspillsprosesser med små barn som hører, uten at de reflekterer over det:

• Imitasjon er en viktig funksjon og en viktig kilde til læring. Ved å herme etter voksne, ser barnet hva de skal gjøre. Uten å trenge språklig informasjon tar de bare etter. Det kan gi barnet mye glede å imitere, for eksempel å strekke ut tunga og imitere ulike ansiktsuttrykk og etter hvert å bevege armer og bein for å imitere fakter.
• Felles oppmerksomhet er også viktig. Det vil si at barn og voksne sammen kan se på ting og lede hverandres oppmerksomhet mot noe.
• Turtaking, som er sentralt i all kommunikasjon, har et godt utgangspunkt i gjensidig oppmerksomhet. Veien til turtaking er at barnet blir opptatt av ting rundt seg, og hva voksne ser på. Barnet begynner å peke, vil at de voksne skal se det samme, ser hva de voksne ser på, og dirigerer de voksnes oppmerksomhet. Ved hjelp av peking og felles fokus kan barnet vise eller bli vist vei inn i en felles meningsverden.