De tre strategiene i muntlig språkbruk

Når vi peker på noe, må den vi snakker med, se retningen pekingen har og skjønne hva pekingen retter seg mot for å forstå hva vi mener når vi peker.

Et pek kan ha mange former. Vi kan peke med pekefingeren, tommelen, hele hånden, blikket, albuen, hodet eller hele kroppen i den retningen hvor det vi snakker om befinner seg.

I tegnspråk peker vi av og til på ting som finnes i den umiddelbare nærheten, slik vi gjør når vi peker på kroppsdeler som nesen, øret, hodet, armen og foten. Vi peker også på solen og måne, i retningen mot bussen, sentrum, naboen, fjellet, havet, Tromsø og Bergen, selv om vi ikke ser det vi peker på.

Men vi kan også peke på usynlige objekt som vi språklig har etablert som nærværende i samtalesituasjonen. Tegnene i denne gruppen kaller vi derfor pek. Et pek kan i tegnspråk være rettet mot noe som er nært eller langt borte fra oss. 

Retningen er den språklige formen eller signalet som det er viktig å legge merke til. Meningen dannes på grunnlag av hva vi antar pekingen retter seg mot. En peking kan gjemme seg i andre tegn. Det skal vi komme tilbake til under når vi skriver om retningstegn.

Når vi avbilder noe, viser vi hvordan noe ser ut eller er. Vi lager en kortere eller lengere demonstrasjon av det vi ønsker å formidle. Vi bruker en form som illustrerer meningen vi uttrykker og er omtrentlig slik vi vil gjort noe i virkeligheten.

Den vi snakker med, må se hele oss og slik danne seg et bilde av det vi ønsker å fortelle. Det har vist seg et og samme språklige uttrykk kan forståes på flere måter. Det som tilsynelatende er samme tegn, betyr noe helt forskjellige alt etter konteksten tegnene står i.

Fleksible tegn har alltid et større meningsinnhold enn de faste tegene. De referer til en entitet og noe mer ved entitetens egenskaper. Dette er tegn med en fleksibel form og en fleksibel mening. Derfor kaller vi tegnene i denne gruppen for fleksible tegn. Gode eksempler på avbildende tegn er konstruerte handlinger, som finnes i tre typer: 

• hel konstruert handling
• redusert konstruert handling
• subtil konstruert handling

De tre strategiene peke, avbilde og beskrive, fremkaller mening i hjernen på tre forskjellige måter. Vi bruker de språklige signalene fra de tre strategiene på helt forskjellige måter som utfyller hverandre og danner et hele, det språket vi snakker uansett modalitet. Vil du vite mer om de tre strategiene, kan du lese teksten fra Bø, Ferrara og Halvorsen (2017) og/eller Halvorsen (2020).

De tre strategiene danner grunnlaget for tegngrupper som peketegn, fleksible tegn og faste tegn.

• Peketegn hører til strategien peke.
• Fleksible tegn hører til strategien avbilde.
• Faste tegn hører til strategien beskrive.
• En fjerde tegngruppe i tegnspråk er retningstegn. Disse tegnene kan ha elementer fra både strategien peke, avbilde og beskrive.