Statpeds tilrettelagte lærebøker i Word-format med skjermleser og leselist

Den elektroniske boka har et kort forord, Merknad til den elektroniske utgaven. Merknaden skal omtale forhold som er spesielle for denne boka, for eksempel hvor mange overskriftsnivåer boka har og hvordan de er markert, hvordan spesielle tegn er skrevet og så videre. Det er viktig at elev og lærer sammen leser gjennom og gjør seg kjent med merknadene til bøkene som brukes.

Leselista viser første linje når dokumentet åpnes, så denne bør gi viktig informasjon om hva dokumentet inneholder. I Word-bøker er første linje tittelen, og hvis boka har kapitler, skal det også stå hvilket kapittel som er åpnet.

Tekst og overskrifter i tilrettelagte e-bøker i Word begynner alltid fra venstre marg. Dette gjelder også overskrifter (de er aldri sentrert). Avsnitt markeres med to innrykk fra marg. Det samme gjelder for bildebeskrivelser.

Sidetall er det samme som i den visuelle boka slik at eleven raskt finner og leser aktuell side. Sidetall skrives med tre bindestreker og et mellomrom foran slik: — 25. Vanligvis er det en tom linje over for tydelig skille fra annen tekst.

Ei tom linje betyr «her kommer noe nytt». I bøkene er det derfor vanligvis brukt ei tom linje før noe nytt. Om flere, for eksempel overskrifter, kommer etter hverandre er det nok med ei tom linje over den første. Brukes det mer enn en tom linje som skille, kan eleven tro at teksten er ferdig siden det ikke kommer mer tekst på leselista.

Overskrifter avsluttes med punktum på de laveste trinnene slik at eleven slipper å lure på om det kommer mer tekst lenger til høyre på linja som senker lesehastigheten ved å lete etter tegn bortover leselista.

Alle overskrifter settes fra venstre marg. Hovedoverskrift markeres med xxx1 + mellomrom foran overskrifta, slik:

xxx1 Verb i infinitiv, presens og preteritum.

Hovedoverskrifter har normalt en tom linje over.

Tegnene xxx utgjør en tydelig taktil enhet. Derfor er det enkelt å kjenne hvor en overskrift begynner. Med denne merkingen er det også enkelt å søke etter overskrifter ved hjelp av søkefunksjonen i Word.

I bøker med flere overskriftsnivåer blir xxx2, xxx3 og så videre brukt. Når flere overskrifter kommer etter hverandre, skal det bare være tom linje over den øverste. Det skal heller ikke være tom linje mellom sidetall og overskrift.

Overskrifter i e-bøker er markert med overskriftstiler i Word. Da kan eleven samle overskriftene i ei liste ved hjelp av hurtigtaster i skjermleseren og finne fram til riktig overskrift ved å bla i denne lista og trykke Enter. Hurtigtastene er:

• For JAWS – JAWS-tast+F6
• For SuperNova – CapsLock+2

Det er også mulig å bruke skjermleserens hurtigkommandoer.

Bruk alltid overskriftstiler når du lager dokumenter. Du aktiverer stilene ved å bruke Alt+1, Alt+2 eller Alt+3 for å lage overskrifter på nivå 1, 2 og 3.

I tilrettelagte e-bøker brukes tre større enn-tegn (>>>) foran oppgavenummeret, med mellomrom etter siste > og punktum etter oppgavenummeret, slik: >>> 8. Dette blir gjort for at oppgavenummeret skal skille seg fra andre tall i teksten.

I bøker for ungdomstrinnet og videregående kan oppgaver være merket annerledes, for eksempel slik: Oppgave 1.

I matematikk på 2. trinn har dette også vært brukt. Da er oppgavene merket oppg. 1 i stedet for >>> 1.

I oppgaver hvor eleven skal fylle inn noe, blir felt hvor ord, tall eller bokstaver skal settes inn, markert med fire prikker (….). På tastaturet skrives dette med 4 punktum. Eksempel:

Han sparket fot…. i hvert friminutt. Gutten laget en …. snømann. Hva koster ….? Hun gikk …. hjemover.

Eleven skriver svaret sitt etter det to første prikkene, da er det lett å se hva eleven har fylt inn. Eleven kan også enkelt finne innfyllingsfelt ved å søke på to prikker. Eksempel: Jenta ..leste.. et eventyr.

Hvis eleven skal skrive et lengre svar, markeres stedet med ordet Svar: på en egen linje, slik at plasseringen blir forutsigbar for eleven.
Svar:

Word-tabeller er vanskelige å holde oversikt over for leselistbrukere. Derfor bør du være forsiktig med bruk av tabeller. Tabellene bør isåfall være så enkle og korte som mulig og unngå komplekse tabeller med delte celler i samme rad og kolonne.

Dersom det er mulig kan innholdet i en tabell vises som ei liste. Om lista settes opp horisontalt, vil eleven få god oversikt over innholdet på leselista uten å bytte linje. For å gi et godt taktilt skille mellom «kolonner» brukes 2 bindestreker med mellomrom på hver side. Et verbbøyingsskjema kan da se slik ut:

Infinitiv — Presens — Preteritum

å spise — spiser –spiste

å gå — går — gikk

I lærebøker er det vanlig å gi eleven beskjed om hvor stor en tabell er før eleven begynner å lese den. Det gjøres slik:

{{Tabell, 2 kolonner og 3 rader}}

Dag — kl. 08.00 — kl. 16.00

Mandag — 150 — 73

Tirsdag — 14 — 285

Formaterte tabeller brukes ikke i bøker for barnetrinnet. Det er først på ungdomstrinnet at «ekte» Word-tabeller innføres.

Når du som lærer setter opp en tabell, kan det være greit å liste opp informasjon som skal sees i sammenheng på samme linje. Da blir det lettere for en leselistbruker å få oversikt.

JAWS har en egen tabell-lesefunksjon. Når eleven har fokus inne i tabellen, kan eleven slå på funksjonen med JAWS-tast+Mellomrom, og deretter t. Da kan hun flytte seg rundt i tabellen med piltaster. Det er ikke mulig å skrive når tabell-lesefunksjonen er på. Dersom eleven skal skrive noe i ei celle, må denne funksjonen slås av med Esc.

I Supernova er det ikke fare for å redigere i tabellen (uten å ville det) ved bruk av Lesemarkør. Den slås på ved å trykke * på talltastaturet. Lesemarkør slås av igjen med å trykke – (minus) på talltastaturet.

Om eleven ikke bruker skjermleserens tabell-lesefunksjon, vil leselista kun vise ei celle om gangen og eleven må flytte seg fra celle til celle med Tab-tasten. Da tar det lengre tid å få oversikt over innholdet i tabellen.

Bilder, tegninger og liknende er som oftest forklart på norsk.

Setningstegn og skilletegn vises med vanlige norske punktskrifttegn, selv om dette kan avvike fra standarden i punktskrift i fremmedspråket.

Lydskrift blir vist på leselista med samme tegn som i ei vanlig punktskriftbok på papir, og er skrevet i hakeparentes.

Ved tilrettelegging av egne tekster kan lister i Word brukes med programmets innebygde punkt- eller nummerertliste. Det kan også brukes bokstaver, tall, stjerne eller bindestrek. Spesielle grafiske symboler bør unngås. Formaterte lister brukes fra 8. trinn. Før det benyttes lister uten formatering med tall: 1., bokstaver: a), eller punktlister med — som markører.

Ikke bruk store bokstaver i overskrifter, hele ord eller setninger, det gjør teksten mer krevende å lese på leselist (alle tegn får punkt 7 i punktcellen).

Oppsettet er slik: «Bilde: (bildetekst) (bildebeskrivelse)».
Bildeteksten står på samme linje som «Bilde:», og bildebeskrivelsen på linja under med to innrykk.

Uthevingstegnet i punktskrift er pkt. 456, som ser slik ut på skjermen: _ Tegnet skrives både foran og etter tekst som skal utheves. I eksempelet under er hvordan uthevet i den opprinnelige teksten:
Fortell _hvordan_ noe gjøres.

Spesielle instruksjoner til brukeren av den elektroniske boka markeres vanligvis med dobbel klammeparentes før og etter instruksjonen.

Eksempel: {{Se side 2 i tilleggsheftet.}}

• Tegnene xxx på overskrifter benyttes ikke. Overskriftene er formatert med nivåer.
• Bøkene er større og lastes ofte ned som kapitler
• Bøkene kan ha navigerbar innholdsfortegnelse som navigerbare lenker. Eleven kan da bruker markørhenter til ønsket innhold, eller navigere etter lenker.
• Merknad og eller Infofil til den tilrettelagte boka beskriver hvilke virkemidler som er brukt i boka
• Filoversikt: Denne boka inneholder følgende kapittel
• Redaksjonelle kommentarer i dobbel klammeparentes {{ }}
• _Til deg som skal bruke boka_ –Teksten er uthevet
• Ved oppramsing av ord eller uttrykk med ny linje for hvert uttrykk, brukes det — først på hver linje
• Eleven skriver svar i annen Word-fil. Bøkene vil derfor i mange tilfeller ikke ha markering av felt for innskriving med …. eller Svar: