Hvordan kartlegge personlige forutsetninger?
Her gir vi deg et kort innblikk i hva som er viktig i kartleggingsprosessen av personlige forutsetninger.
Å kartlegge rundt ASK-språklige bidrar til å tilrettelegge for språklig deltakelse. Dette vil ha stor betydning for mulighetene til å kunne kommunisere og bli forstått. Du må kartlegge både personlige forutsetninger og faktorer i miljøet.
Kartlegging betyr å skaffe deg innsikt i personlige forutsetninger og faktorer i miljøet. Kartlegging av den ASK-språkliges forutsetninger består av en grunnutredning, ASK-kartlegging og ASK-oppfølging.
Hensikten med å kartlegge er å identifisere kommunikative ferdigheter, styrker og begrensninger hos personen for å sette inn eller justere tiltak.
Grunnutredning
En grunnutredning settes ofte i gang av PPT eller Habiliteringstjenesten for barn og ungdom. Det er en stor fordel at den er tverrfaglig. Som PP-rådgiver har du en sentral rolle i å bidra til en helhetlig utredning som involverer alle aktuelle aktører. Kartleggingsverktøy må ofte tilpasses den enkelte og testsituasjonen må tilrettelegges. Dette må gjøres av noen som har kjennskap til dette.
En grunnutredning kan inneholde kartlegging av:
- Helse og motorikk: Hørsel, syn, grov- og finmotoriske ferdigheter må kartlegges i samarbeid med andre aktuelle fagpersoner i kommunen eller helsetjenesten
- Kommunikasjon og språk: Felles oppmerksomhet, kommunikative initiativ, språkforståelse og språkproduksjon må kartlegges. Noen eksempler på verktøy: CDI, C-Billt, CELF- 4, TROG, BPVS, Reynell.
- Kognisjon: Personens kognitive ferdigheter må kartlegges. Dette innebærer å se på blant annet ikke-språklig resonnering, oppmerksomhet, hukommelse, problemløsning, planleggingsevne og arbeidstempo. Noen eksempler på verktøy: WISC, WIPPSI, Leiter-R, Bailey
Din rolle i lagarbeidet
Det kan være et stort lag som skal samarbeide. Tydelige roller og ansvar er viktig for å lykkes i et lagarbeid. Skaff oversikt over hva som er gjort tidligere av kartlegginger. Undersøk om noen av disse bør suppleres.
Som PP-rådgiver eller pedagog kan du bidra til en grunnutredning med den kjennskapen du har til personen. Vurder hvordan personen bruker sansene sine og hva han eller hun mestrer motorisk. Dette er viktige observasjoner for å kunne avgjøre hva som vil være egnede kommunikasjonsformer. Som regel vil det også være behov for å prøve ut ASK, samtidig som kartleggingen foregår. Eksempler på hva du som pedagog kan være oppmerksom på er:
- Hvordan reagerer personen på kommunikasjon sammen med andre kommunikasjonspartnere?
- Er det forskjell på hvordan personen reagerer og kommuniserer med de ulike kommunikasjonspartnerne?
- På hvilken måte kommuniserer personen?
- Hva skal til for at personen viser at det du kommuniserer blir forstått?
- Er det forskjell på hvordan personen responderer når du bruker en alternativ kommunikasjonsform i tillegg til tale sammenlignet med når du kun bruker talespråk?
Det finnes observasjons- og kartleggingsverktøy som kan være til hjelp i arbeidet. (Lenke til kartleggingsverktøy Pragmatisk profil IPCA, dynamisk kartlegging av ikke symbolsk kommunikasjon)
Som barnehagelærer eller lærer er det din rolle å dele det du ser med resten av laget. Kommunikasjon og språk kan arte seg annerledes i et naturlig miljø enn i en mer formell kartlegging. Bring inn i lagarbeidet det du ser og observerer.
Som foreldre har du en viktig rolle som den som kjenner barnet aller best. Bring inn det du observerer hjemme både når det gjelder helse og motorikk, språk og kognisjon
Etter en grunnutredning er det viktig å fortsette med ASK kartlegging og ASK oppfølging. Dette kan du lese mer om i ASK e-læring ( Canvas.no)
Relatert innhold
Hvordan kartlegge for et godt språkmiljø?
Her gir vi deg noen ideer til hvordan jobbe med kartlegging av språkmiljøet.