Hvordan kartlegge for et godt språkmiljø?
Her gir vi deg noen ideer til hvordan jobbe med kartlegging av språkmiljøet.
Å kartlegge rundt ASK-språklige bidrar til å tilrettelegge for språklig deltakelse. Dette vil ha stor betydning for mulighetene til å kommunisere og bli forstått. Du må kartlegge både personlige forutsetninger og faktorer i miljøet.
Et rikt språkmiljø vil kunne virke stimulerende og bidra til språkutvikling. Miljøfaktorer er også det som dere enklest kan gjøre noe med.
Denne modellen viser sentrale komponenter som inngår i et språkmiljø

Disse punktene kan du bruke når du skal kartlegge språkmiljøet og konkretisere tiltak og tilrettelegging rundt den ASK-språklige:
- Forståelse: Hvilken kompetanse har vi i laget rundt av hva ASK er? Har vi en felles forståelse? Forstår alle de ulike uttrykksmåtene til den ASK-språklige? Hvilket ordforråd har den ASK-språklige tilgang på og kan bruke selvstendig?
- Fysisk miljø: Hvordan er det fysiske miljøet utformet? Gir det mulighet for at den ASK-språklige kan komme seg dit han eller hun ønsker? Gir det fysiske miljøet tilgang til kommunikasjonspartnere og til kommunikasjonsmateriell og hjelpemidler? Er det enkelt å komme seg til der de andre ofte er? Hvilket rom er best egnet? Vil det eksempelvis være behov for å fjerne dørstokker, tilpasse lyd- og lysforhold, skilte dører, rom og gjenstander med grafiske eller taktile symboler?
- Kommunikasjonspartnere: Har den ASK-språklige tilgang til personer som kan være en ressurs for å få til god kommunikasjon? Hvilken kompetanse og forståelse har vi av det å være en god kommunikasjonspartner? Gir kommunikasjonspartnerne den ASK-språklige mulighet til å uttrykke seg med de uttrykksformer som han eller hun en har? Hvem liker den ASK-språklige å være sammen med? Har barnet eller eleven tilgang på andre som kan tolke og støtte kommunikasjonen? Gir vi tid nok til at personen kan få uttrykke seg?
- Meningsfulle og motiverende aktiviteter: Klarer vi å skape meningsfulle og motiverende aktiviteter som gjør at personen utvikler sine språklige ferdigheter? På hvilken måte klarer vi å skape inkluderende aktiviteter med jevnaldrende? Kommer den ASK-språklige seg til interessante steder, situasjoner og personer han eller hun har lyst til å snakke eller være sammen med?
- Kommunikasjonsmateriell og -hjelpemidler: Har den ASK-språklige tilgang til egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel? Inneholder hjelpemiddelet et ordforråd som er større enn det personen har i dag, og gir det mulighet for å snakke om mange ulike tema i ulike situasjoner? Legges det til rette for å utvide dette ordforrådet?
- Språkmodeller: Får den ASK-språklige god språklig stimulering fra andre som kan være gode modeller på et høyere språklig nivå? Bidrar språkmodellen til å modellere språklige uttrykk i personens ASK-form som personen kan erfare, imitere og lære fra? Er det lagt til rette for kommunikasjon med jevnaldrende?
- Holdninger: Har vi holdninger som stimulerer til bruk av ASK? Har vi forventninger til at den ASK-språklige skal kunne utvikle språket sitt? Legger vi til rette for at personen skal være en aktiv deltaker som får brukt sitt språk?
- Barrierer: Hvilke barrierer finnes i vårt miljø som gjør at den ASK-språklige ikke kan kommunisere ut ifra sine forutsetninger? Er planene våre gode nok for å legge til rette for språkutvikling og et godt språkmiljø? Hvilke rutiner har vi som skaper eller opprettholder barrierer?