Slik kartlegger du kommunikasjonsvansker
En ervervet hjerneskade kan påvirke evnen til å kommunisere. Ved mistanke om utfordringer med kommunikasjon, bør den kartlegges for å fange opp utfordringer og for å finne gode tiltak.
Barn og elever som har fått en ervervet hjerneskade, kan få kommunikasjonsutfordringer i form av et fall i språk-, tale- og kommunikasjonsferdigheter. Et slikt fall kan påvirke læringsevnen eller lede til vansker med kommunikasjon senere i opplæringen.
Kommunikasjonsvanskene kan oppstå som følge av flere ulike utfordringer:
- Vansker med å forstå talespråk, snakke, lese og/eller skrive (afasi).
- Vansker med å viljestyre, planlegge og utføre språklyder. Det kan også være endret taleflyt, talemelodi og inkonsistente uttalefeil (taleapraksi).
- Utydelig tale på grunn av nedsatt kontroll over eller svak talemuskulatur (dysartri).
- Vansker med å forstå, snakke, lese, skrive, samtale og samhandle sosialt på grunn av vansker med å være oppmerksom, huske, organisere, prosessere informasjon, løse problemer og utføre noe (kognitive kommunikasjonsvansker).
- Endret stemme på grunn av forstyrret eller ødelagt nervetilførsel til muskulatur i strupen (nevrologiske stemmevansker).
Noen symptomer kan se like ut, for eksempel vansker med å finne ord. Den underliggende årsaken kan være ulik, og ulike årsaker krever ulike tiltak og tilrettelegging.
En kartlegging må være bred for å finne ut hva som er hva. Endrede språkfunksjoner og andre kommunikasjonsutfordringer kan være vanskelige å fange opp. Spesifikke endringer krever spesifikke tiltak.
Hvordan kartlegge?
Ved kommunikasjonsvansker etter en ervervet hjerneskade bør flere nivåer kartlegges. Det kan være barnet eller elevens evne til å
- finne, lære, forstå eller bruke ord og ordforråd
- arbeide med og skille lyder eller koble lyder og bokstaver
- bygge opp setninger og ta med nøkkelord eller deler av ord
- huske og gjenta lyder og ord, følge instruksjoner eller lære språklige mønstre
- kommunisere, henge med i samtaler eller forholde seg til sosiale koder
- fortelle historier, lese mellom linjene eller følge den røde tråden i samtaler
Da er det mulig å avdekke språklige styrker og svakheter, og å undersøke hvor svikten ligger.
Hensikten med å kartlegge er å
- finne ut hvilke språkfunksjoner som er rammet, og i hvilken grad
- få informasjon om hva barnet eller eleven klarer bra, og hva som er vanskelig
- utarbeide tilpassede tiltak og mål for tiltak
- vurdere og dokumentere nytte av tiltak
Hensikten er også å identifisere alle kanaler og strategier som barnet eller eleven bruker i funksjonell kommunikasjon, for eksempel kroppsspråk.
- Foreldre og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) sine erfaringer og observasjoner over tid er viktig informasjon i en kartlegging.
- Fagpersoner som logoped, nevropsykolog, lege, fysioterapeut og ergoterapeut er nødvendige samarbeidspartnere i en kartlegging.
Kartlegging tar tid. Å kartlegge og gjennomføre tiltak skjer ofte mer eller mindre parallelt.
Hvem kan kartlegge?
- Spesialisthelsetjenesten kartlegger vanligvis barn og elever med ervervet hjerneskade før de blir skrevet ut fra sykehus, ett år etter skade, og ved overganger.
- Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kartlegger videre og gir råd til foreldre, barnehage/skole og andre fagpersoner i laget rundt barnet eller eleven.
- En logoped bør kartlegge og utarbeide tiltak som er individuelt tilpasset og målrettet.
Relatert innhold
Rådgiving, veiledning og spesialpedagogisk kartlegging
Statped yter tenester for barn og elevar med behov for varig og omfattande tilrettelegging i barnhage og skole.
Korleis leggje til rette sosialt
Barn og elever som har fått en skade i hjernen, kan oppleve endringer sosialt. Her får du tips til tiltak og verktøy som kan være til …
Hvordan kan du legge til rette fysisk i barnehage og skole?
Når et barn eller en elev har vært utsatt for en ervervet hjerneskade, er det en rekke fysiske tiltak du kan gjøre i barnehage og skole.