Overgang til skole for barn med kombinerte sansetap
Barn med kombinerte syns- og hørselstap eller døvblindhet skal kunne delta i skolehverdagen på lik linje med andre barn. Overgangen fra barnehage til skole krever god koordinering og tidlig innsats for å sikre at kunnskap, erfaringer og tiltak følger barnet videre.
God og tidlig planlegging er avgjørende for å skape et inkluderende læringsmiljø. Planleggingen må bygge på relevant kunnskap og kompetanse om hva som fremmer elevens læring og utvikling.
Å lykkes krever samarbeid
- Foresatte og eleven: Kjenner barnets behov best.
- Skolens personale: Må ha nødvendig informasjon og opplæring i god tid før skolestart.
- PPT og Statped: Gir faglig støtte, veiledning og bidrar i planlegging og opplæring.
Start planleggingen tidlig
- begynn minst ett år før skolestart
- noen ganger kan det være nødvendig med to års planlegging
- barnehage, skole, PPT, Statped, foreldre og andre aktører bør delta i det forberedende arbeidet
- sørg for at kunnskap om barnet overføres fra barnehage til skole
- besøk skolen før skolestart og bli kjent med rom og personer
- lag en plan med mål, tiltak og ansvar
- sett opp faste evalueringsmøter (for eksempel hver sjette uke)
- kartlegg behov for hjelpemidler i opplæringen
Kartlegg barnets behov
- sørg for at barnehagen (eller spesialpedagog hjemme) har oppdatert informasjon om graden av syns- og hørselsnedsettelse og andre forhold som krever spesifikk tilrettelegging
- avklar om barnet bruker høreapparat eller har cochleaimplantat (CI), og om det er behov for lydutjevningsanlegg
- avklar om barnet har egne uttrykk eller tegn, og om det benytter visuelt tegnspråk, norsk tale, norsk med tegnstøtte eller taktile tegn
- vurder behov for assistent eller spesialpedagog
- vurder om eleven har rett til punktskriftopplæring, jf. opplæringslovens § 3-5 om opplæring i punktskrift i grunnskolen
- vurder om eleven har rett til opplæring i og på tegnspråk, jf. opplæringslovens § 3-4
- vurder bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler og opplæring i mobilitet, jf. opplæringslovens § 11-5 om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler
- vurder om eleven trenger spesifikke læremidler eller hjelpemidler
Kompetanseheving
Det er viktig å søke tjenester fra Statped tidlig. Opplevelsen av nedsatt syn og hørsel er individuell, og også tilsynelatende små sansetap kan medføre store tilretteleggingsbehov. Skolen kan få rådgiving, veiledning og spesialpedagogisk kartlegging fra Statped, og det bør avtales jevnlig oppfølging, inkludert kurs for lærere, assistenter og SFO-ansatte om konsekvenser av sansetapene, kommunikasjon og pedagogisk tilnærming til barn med kombinerte sansetap.
Tilrettelegging av fysisk miljø
Barn med kombinerte sansetap trenger gode lysforhold og et godt lydmiljø. Når syn og hørsel er nedsatt samtidig, må begge miljøene tilpasses slik at eleven kan bruke restkapasitetene sine best mulig. Berøringssansen blir en viktig informasjonskilde.
Klasserommet
- hestesko-oppsett gir ofte god oversikt
- dersom klassen sitter i vanlig klasseoppsett, bør eleven plasseres slik at hen ikke blendes av lyskilder og sitter i riktig avstand til tavle og lærer
- unngå sterkt sollys, og bruk solskjerming på vinduer
- pass på at barnet ikke sitter vendt mot vinduer slik at det blir blendet av sollys
- barnet kan ha behov for pauser eller for 1:1-arbeid på et mindre grupperom
Forutsigbarhet
- ikke flytt møbler unødvendig
- ha faste rutiner og tydelig struktur
- få hjelp til å lage ledelinjer og annen tilrettelegging som gjør at eleven kan bevege seg trygt og fritt
- ha det ryddig, heng sekker på stolene, og lukk dører helt igjen eller ha dem helt åpne
- pass på at elevens garderobeplass, hyller og skuffer er ytterst eller innerst på en rekke, og vurder å markere plassen med kontrastfarge eller taktil markering ut fra elevens synsfunksjon
Kommunikasjon og sosial inkludering
God kommunikasjon og godt samspill forutsetter partnerkompetanse hos de voksne nærpersonene. Det er viktig at de som er sammen med barnet:
- har kunnskap om konsekvensene av sansetapet
- avklarer om barnet bruker norsk talespråk, norsk tegnspråk, taktile tegn eller egne gester og uttrykk
- vurderer behovet for taktil støtte til tegn for barn som ikke kan oppfatte tale eller visuelt tegnspråk over avstand
- tilpasser både tempo og måte å formidle på
- er tilgjengelige og oppmerksomme, og kan justere eget handlingsmønster etter barnets signaler
- gjenkjenner og svarer på barnets kommunikative uttrykk, også når disse skiller seg fra uttrykk som seende og hørende barn har
- er oppmerksomme på at kommunikative uttrykk i noen tilfeller kan være små, som lyder, mimikk eller bevegelser
- sikrer at tegn og tale formidles tydelig og innenfor barnets synsfelt, bruker synstolking og står vendt mot barnet når de snakker
- sørger for at overganger og endringer i aktiviteter er klare, forutsigbare og tydelige
- gir eventuelt medelever informasjon (i samråd med foresatte) for å skape forståelse og inkludering
Teknologi og hjelpemidler
- sørg for kompatibilitet mellom syns- og hørselshjelpemidler
- avklar om NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med utstyr og opplæring
- sørg for at lærere og assistenter får opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler
- ha rutiner ved tekniske feil
Et nytt miljø kan være skremmende. Bygg relasjon og trygghet, og gi barnet tid til å orientere seg og tilpasse seg. Det kan være fint å besøke skolen flere ganger i god tid i forveien.

Når læring blir taktil
Hvordan jobber man med læring og utvikling når både syn og hørsel er nedsatt? Hos barn med døvblindhet er kommunikasjon nøkkelen til læring.


